Gå til innhold

Er Gud vitenskapelig?


Anbefalte innlegg

Min påstand er at troen på Gud kan være vitenskapelig. Vi vet at universet ikke er uforanderlig: Det har en begynnelse. Dette tar oss med til spørsmålet om "den første beveger", eller hva som utløste The big bang. Det bør absolutt være plass til Gud i denne teorien. Ingenting skaper seg selv: Hverken bilen i garasjen eller huset har skapt seg selv. Det bør være logisk at det samme gjelder for universet. Universet er også så fininnstilt, og så perfekt, at det ikke bør være noe enklere å tro på det hele som et utslag av tilfeldighet. Alt ifra jordens magnetfelt til det at vi beskyttes mot UV - stråler til naturens og universets perfeksjon tilsier at det finnes en skaper. Hvor trolig er det, egentlig, at The big bang(uten Gudommelig inngripen)skulle resultere i et livgivende univers? Et univers med meget komplekse lover osv?

Hva mener dere? Gir vitenskapen plass til Gud? Er Gud en nødvendighet for å forklare verden, eller helt overflødig?

Relevant: http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329004

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vitenskapen-apner-for-Gud-7159419.html

http://www.kulturvinduet.no/tekst/7286/Mytene-som-dreper-Gud.aspx

Endret av Hans72
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er mange som forsøker å ta vitenskapen til inntekt for ateismen. Men etter min mening beviser den bare Guds storhet.



Anonymous poster hash: caef3...743
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et enkelt lite filosofisk spørsmål som beviser Guds eksistens.

Hvorfor finnes det "noe" heller enn ingenting?

Spørsmålet blir besvart av ateister ved å prøve å omdefinere dette ingenting til å bety "ingenting". Men det er å unngå heller enn å besvare spørsmålet. Spørsmålet er enkelt, hvorfor finnes det noe heller enn ingenting?



Anonymous poster hash: 73e7a...f80
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de "poengene" du tok opp kan forklares med vitenskap, Ikke fult ut, men godt på vei. Gud trenger ikke trekkes inn når det gjelder det "tilfeldige" da det "tilfeldige" strengt tatt ikke trenger å være det. Sjansen for liv på andre planeter er alt for stor til at det "tilfeldige" faktisk er tilfeldig. Det er fult mulig man kun trenger de rette elementene for at nettopp det vi har her har skjedd på andre steder også.

Det at man sier "ingenting" som starten på bigbang handler mer om størrelse av at det er uendlig lite enn at innholdet av "ingenting" var ingenting. Innholdet av "ingenting" er jo tross alt alt vi ser rundt oss.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min påstand er at troen på Gud kan være vitenskapelig. Vi vet at universet ikke er uforanderlig: Det har en begynnelse. Dette tar oss med til spørsmålet om "den første beveger", eller hva som utløste The big bang. Det bør absolutt være plass til Gud i denne teorien. Ingenting skaper seg selv: Hverken bilen i garasjen eller huset har skapt seg selv. Det bør være logisk at det samme gjelder for universet. Universet er også så fininnstilt, og så perfekt, at det ikke bør være noe enklere å tro på det hele som et utslag av tilfeldighet. Alt ifra jordens magnetfelt til det at vi beskyttes mot UV - stråler til naturens og universets perfeksjon tilsier at det finnes en skaper. Hvor trolig er det, egentlig, at The big bang(uten Gudommelig inngripen)skulle resultere i et livgivende univers? Et univers med meget komplekse lover osv?

Hva mener dere? Gir vitenskapen plass til Gud? Er Gud en nødvendighet for å forklare verden, eller helt overflødig?

Relevant: http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329004

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vitenskapen-apner-for-Gud-7159419.html

http://www.kulturvinduet.no/tekst/7286/Mytene-som-dreper-Gud.aspx

Gud er ikke nødvendig for vitenskapen. Vitenskapen (altså naturvitenskapen) befatter seg med fysiske ting, ikke metafysiske.

Vi kan heller ikke si at Gud er "vitenskapelig" - av samme grunn.

Men Gud kan være en realitet likevel, skjønt da må man argumentere innenfor filosofi, vitenskapsfilosofi, logikk og etikk, ikke naturvitenskap.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud er bare en paraplybetegnelse for det som setter ting i gang, og noe folk støtter seg til for å bli fortalt hvordan de skal leve. Som regel er det mennesker som er lite selvstendige som støtter seg mest til dette vesenet.

The Big Bang derimot er bevist, og baserer seg på vitenskap og fysikk. I likhet med samtlige av de naturlige fenomenene folk undrer seg over.



Anonymous poster hash: 0226f...3ce
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gud er bare en paraplybetegnelse for det som setter ting i gang, og noe folk støtter seg til for å bli fortalt hvordan de skal leve. Som regel er det mennesker som er lite selvstendige som støtter seg mest til dette vesenet.

The Big Bang derimot er bevist, og baserer seg på vitenskap og fysikk. I likhet med samtlige av de naturlige fenomenene folk undrer seg over.

Anonymous poster hash: 0226f...3ce

At mennesker som støtter seg på Gud er lite selvstendige er en påstand uten grunnlag. Alle mennesker støtter seg til ulike livssyn og verdensanskuelser, det være seg teistiske eller ateistiske. Man er ikke uselvstendig av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min påstand er at troen på Gud kan være vitenskapelig. Vi vet at universet ikke er uforanderlig: Det har en begynnelse. Dette tar oss med til spørsmålet om "den første beveger", eller hva som utløste The big bang. Det bør absolutt være plass til Gud i denne teorien. Ingenting skaper seg selv: Hverken bilen i garasjen eller huset har skapt seg selv. Det bør være logisk at det samme gjelder for universet. Universet er også så fininnstilt, og så perfekt, at det ikke bør være noe enklere å tro på det hele som et utslag av tilfeldighet. Alt ifra jordens magnetfelt til det at vi beskyttes mot UV - stråler til naturens og universets perfeksjon tilsier at det finnes en skaper. Hvor trolig er det, egentlig, at The big bang(uten Gudommelig inngripen)skulle resultere i et livgivende univers? Et univers med meget komplekse lover osv?

Hva mener dere? Gir vitenskapen plass til Gud? Er Gud en nødvendighet for å forklare verden, eller helt overflødig?

Relevant: http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329004

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vitenskapen-apner-for-Gud-7159419.html

http://www.kulturvinduet.no/tekst/7286/Mytene-som-dreper-Gud.aspx

Har hørt mange som bruker "lover i naturen" som argument for at det må være en gud, men disse lovene er bare hvordan alt fungerer sammen. Altså gravitasjon, lys/lys/vibrasjoner osv. Det betyr ikke at noen har bestemt at det skal være slik, det er bare slik det ble/alltid har vært.

Og nei, det er ingenting vitenskaplig med Gud som vi kjenner ham fra religionene på jorden. Den "gud" du prater om her har ingenting med avskåret forhud, dele rødehavet eller henge sin sønn på korset å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at man sier "ingenting" som starten på bigbang handler mer om størrelse av at det er uendlig lite enn at innholdet av "ingenting" var ingenting. Innholdet av "ingenting" er jo tross alt alt vi ser rundt oss.

Det ingenting du sikter til er noe. Det jeg spurte om er ikke "hvorfor er det noe heller enn noe". Det jeg spurte er "hvorfor er det ikke ingenting heller enn noe". Av ingenting får du ingenting. Med ingenting sikter jeg til ingenting, ikke "ingenting". I det en prater om noe som har vekt så er det noe, ikke ingenting.

Så hvorfor finnes det noe fremfor ingenting?

Anonymous poster hash: 73e7a...f80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egiett

Jeg tror hvertfall ikke på noen måte at troen på Gud er i konflikt med vitenskapen. Jeg synes det er vanskelig å tro at verden ble til ved en ren tilfeldighet, og de tingene jeg lærer om hvor komplekst menneskene og vår verden er skrudd sammen, bare understreker dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ingenting du sikter til er noe. Det jeg spurte om er ikke "hvorfor er det noe heller enn noe". Det jeg spurte er "hvorfor er det ikke ingenting heller enn noe". Av ingenting får du ingenting. Med ingenting sikter jeg til ingenting, ikke "ingenting". I det en prater om noe som har vekt så er det noe, ikke ingenting.

Så hvorfor finnes det noe fremfor ingenting?

Anonymous poster hash: 73e7a...f80

Det kunne nok like gjerne vært ingenting, men nå er det engang noe her. Og slik er det bare. Vi kan enda ikke forestille oss at noe bare eksisterer for alltid, men det er faktisk mulig at alt bare har vært (alt har vært, alltid)

Hvorfor må det ha blitt skapt? Det er en menneskelig teori, ikke en nødvendighet. Ting trenger ikke å skapes like lite som de trenger å opphøre.

Anonymous poster hash: 58dcb...58f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min påstand er at troen på Gud kan være vitenskapelig. Vi vet at universet ikke er uforanderlig: Det har en begynnelse. Dette tar oss med til spørsmålet om "den første beveger", eller hva som utløste The big bang. Det bør absolutt være plass til Gud i denne teorien. Ingenting skaper seg selv: Hverken bilen i garasjen eller huset har skapt seg selv. Det bør være logisk at det samme gjelder for universet. Universet er også så fininnstilt, og så perfekt, at det ikke bør være noe enklere å tro på det hele som et utslag av tilfeldighet. Alt ifra jordens magnetfelt til det at vi beskyttes mot UV - stråler til naturens og universets perfeksjon tilsier at det finnes en skaper. Hvor trolig er det, egentlig, at The big bang(uten Gudommelig inngripen)skulle resultere i et livgivende univers? Et univers med meget komplekse lover osv?

Hva mener dere? Gir vitenskapen plass til Gud? Er Gud en nødvendighet for å forklare verden, eller helt overflødig?

Relevant: http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329004

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vitenskapen-apner-for-Gud-7159419.html

http://www.kulturvinduet.no/tekst/7286/Mytene-som-dreper-Gud.aspx

Du begynner i feil ende, som om tingenes tilstand i dag skulle være meningen med universet. Dersom det var tilfelle, så ville du ha en sterk sak. Men det er en viss forskjell mellom konsekvenser som er tilfeldige, og konsekvenser som er målsetninger.

Så, den vitenskaplige måten å se det på, er IKKE at universet er som det er, for at vi skal være her, men at vi er her, fordi universet (eller iallfall vår del av det) er som det er. Hadde det vært anderledes, så er det mye mulig at vi ikke ville kunne bli til her, men som det nå er, så var det mulig. End of story.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du begynner i feil ende, som om tingenes tilstand i dag skulle være meningen med universet. Dersom det var tilfelle, så ville du ha en sterk sak. Men det er en viss forskjell mellom konsekvenser som er tilfeldige, og konsekvenser som er målsetninger.

Så, den vitenskaplige måten å se det på, er IKKE at universet er som det er, for at vi skal være her, men at vi er her, fordi universet (eller iallfall vår del av det) er som det er. Hadde det vært anderledes, så er det mye mulig at vi ikke ville kunne bli til her, men som det nå er, så var det mulig. End of story.

Ja vel? Men mener du at det er vitenskapelig at et så finjustert univers som vi lever i, har skapt seg selv? Vitenskapen, spesifikt fysikken og kosmologien, er da heller ikke i stand til å forklare fullt ut universets tilblivelse. Det ser snarere ut til at desto mer vi får av vitenskapelig kunnskap, desto mer trolig blir det at Gud finnes: http://www.washingtonpost.com/wp-srv/newsweek/science_of_god/scienceofgod.htm

Endret av Hans72
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud er vitenskapelig, i den form at de som tror på gud har en genetisk disposisjon til å tro på han.

http://en.wikipedia.org/wiki/God_gene

http://www.washingtontimes.com/news/2004/nov/14/20041114-111404-8087r/

http://www.popsci.com/science/article/2013-08/what-twins-reveal-about-god-gene

Siden færre og færre tror på gud og det overnaturlige, så tenker jeg at dette genet holder på å dø ut.



Anonymous poster hash: dd683...baa
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja vel? Men mener du at det er vitenskapelig at et så finjustert univers som vi lever i, har skapt seg selv? Vitenskapen, spesifikt fysikken og kosmologien, er da heller ikke i stand til å forklare fullt ut universets tilblivelse. Det ser snarere ut til at desto mer vi får av vitenskapelig kunnskap, desto mer trolig blir det at Gud finnes: http://www.washingtonpost.com/wp-srv/newsweek/science_of_god/scienceofgod.htm

Argumentet ditt kan like godt vendes mot deg, hvordan kan noe så "finjustert" som en gud med bevissthet og allmektige evner komme ut i fra intet? Da blir det hakket mer sannsynlig med big-bang, som man faktisk har rimelig solide holdepunkter for å tro på. Det kan også i aller høyeste grad diskuteres hvor finjustert universet er med tanke på at det sannsynligvis er enorme avstander mellom hver "oase" i universet hvor det kan være liv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel? Men mener du at det er vitenskapelig at et så finjustert univers som vi lever i, har skapt seg selv? Vitenskapen, spesifikt fysikken og kosmologien, er da heller ikke i stand til å forklare fullt ut universets tilblivelse. Det ser snarere ut til at desto mer vi får av vitenskapelig kunnskap, desto mer trolig blir det at Gud finnes: http://www.washingtonpost.com/wp-srv/newsweek/science_of_god/scienceofgod.htm

Det er minst like vitenskaplig som at gud skulle skapt seg selv og deretter skapt dette "finjusterte" universet. Det at det finnes hull i vitenskapens forståelse, er ikke det samme som at "Gud gjorde det" er en god forklaring. Ikke i min bok, iallfall.

Og jeg ser det stikk motsatt av det du sier her. Jo mer man forstår, jo mindre sannsynlig blir det at noen gud skapte universet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min påstand er at troen på Gud kan være vitenskapelig. Vi vet at universet ikke er uforanderlig: Det har en begynnelse. Dette tar oss med til spørsmålet om "den første beveger", eller hva som utløste The big bang. Det bør absolutt være plass til Gud i denne teorien. Ingenting skaper seg selv: Hverken bilen i garasjen eller huset har skapt seg selv. Det bør være logisk at det samme gjelder for universet. Universet er også så fininnstilt, og så perfekt, at det ikke bør være noe enklere å tro på det hele som et utslag av tilfeldighet. Alt ifra jordens magnetfelt til det at vi beskyttes mot UV - stråler til naturens og universets perfeksjon tilsier at det finnes en skaper. Hvor trolig er det, egentlig, at The big bang(uten Gudommelig inngripen)skulle resultere i et livgivende univers? Et univers med meget komplekse lover osv?

Hva mener dere? Gir vitenskapen plass til Gud? Er Gud en nødvendighet for å forklare verden, eller helt overflødig?

Relevant: http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329004

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vitenskapen-apner-for-Gud-7159419.html

http://www.kulturvinduet.no/tekst/7286/Mytene-som-dreper-Gud.aspx

Ikke at jeg tror noen vil lykkes i å bevise Guds eksistens, men jeg synes det er forfriskende at TS oppfatter Guds eksistens som et spørsmål det går an å bevise, for det er altfor mange i våre dager som avfeier dette helt sentrale spørsmålet med å ta for gitt at Guds eksistens uansett er umulig å bevise. Ingen har til dags dato lykkes i å frembringe et holdbart gudsbevis, men jeg oppfatter påstanden om at den kristne (eller den jødiske, eller den muslimske) Gud eksisterer som en påstand om forhold i virkeligheten utenfor oss, altså en påstand som enten må være sann eller usann.

Slik jeg ser det er påstanden «Den kristne Gud eksisterer» mer i slekt med påstander som «Andromedagalaksen er større enn Melkeveisystemet» eller «Det finnes ingen enhjørninger i virkelighetens verden» enn med påstander som «Chaucer var en større forfatter en Milton» eller «Roser er de vakreste blomstene på denne jord». Spørsmålet om Guds eksistens handler ikke om hva vi mener, men om reelle forhold utenfor oss, enten eksisterer de kristnes Gud - og i så fall er det ikke gitt at han ikke kan vise seg for oss på en måte det er like vanskelig å tvile på som planeten Saturns eksistens - eller han finnes ikke, og i så fall forklarer det hvorfor det er så vanskelig å se noe bevis på at han er her.

La meg så svare på Hans72s konkrete argumentasjon.

Om gudsbevis som påstår at komplekse mekanismer må ha en skaper:

Når det gjelder slike forsøk på å finne bevis på eksistensen av en gud i naturens kompleksitet eller besjele naturen med formål, er dette en type kategorifeil der man overfører vår tenkning fra det menneskeskapte til naturen, til det som ikke nødvendigvis er skapt av noen bevissthet. Teologen og filosofen William Paley er kjent som eksponent for et slikt logisk uholdbart gudsbevis. Han tar utgangspunkt i den tenkte situasjon at man finner et ur ute på engen og forundrer seg over hvor komplekst uret er og hvor godt tilpasset alle delene i uret ser ut til å være. Man forstår at uret er skapt av noen og med en mening, med et formål. For så vidt greit nok, fordi man forstår at dette er noe som er skapt av mennesker.

Men så begår Paley den kategorifeil å overføre spørsmålet og tanken om mening til naturen som helhet. Han ser at naturen er storslått og at livet er komplekst og at artene lever i en symbiose mer komplisert enn urverket i en klokke, problemet er bare at man ikke uten videre kan bruke samme antagelse om naturen som om en gjenstand som åpenbart er skapt av mennesker. De redskap mennesker utformer har alltid et formål, det er det som er grunnen til at vi har skapt dem, men det ingen mennesker har utformet har ikke nødvenigvis noe formål.

Det har bare et formål hvis det skulle være noen som har skapt det med et formål, og vi kan ikke forutsette at universet har en skaper bare av universets eksistens. Heller ikke av universets kompleksitet. Tvert imot, naturens lover vil frembringe både storslåtte astronomiske strukturer og fantastisk organisk liv. Det er ingenting som tyder på at naturens lover trenger hjelp eller at det overhodet er rom for brudd på naturens lover ved at noe utenfra griper inn og bryter fysikkens lover, eksempelvis bevaringslovene for energi og bevegelsesmengde.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er minst like vitenskaplig som at gud skulle skapt seg selv og deretter skapt dette "finjusterte" universet. Det at det finnes hull i vitenskapens forståelse, er ikke det samme som at "Gud gjorde det" er en god forklaring. Ikke i min bok, iallfall.

Og jeg ser det stikk motsatt av det du sier her. Jo mer man forstår, jo mindre sannsynlig blir det at noen gud skapte universet.

Leste du artikkelen? Ang. vitenskap og Gud, altså. Dersom det finnes en Gud, vil Han være evig. Man kan dermed ikke snakke om Gud som noe som har blitt skapt; Gud har alltid vært og vil alltid være(forutsatt at man forholder seg til et religiøst verdensbilde, selvfølgelig). Det grunnleggende spørsmålet står uansett igjen: Hvor sannsynlig er det at universet, naturlovene etc. har oppstått fra ingenting? For øvrig, ang. universets finjusterthet(kilde: http://realtruth.org/articles/070601-006-teog.html ): Scientists in Boulder, Colorado, at the National Institute of Standards and Technology, have built an optical clock that is even more accurate. How? By measuring time with light. Time is now measured in what are called femtoseconds—or a

million-billionth of a second. These clocks use mercury ions at their “heart” to count the number of times they vibrate in a second.

Optical frequencies regularly oscillate at one million-billion (1,000,000,000,000,000—one quadrillion) times per second. By using lasers and “cooled down” mercury ions, scientists have harnessed God’s precision to better measure time. Optical clocks only slip by one second every 30 BILLION years! This is 1,000 times more accurate than atomic clocks!(sitat slutt)

Tilfeldig? Det kreves en sterk tro å mene at dette ikke er skapt av en intelligent kraft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...