Gå til innhold

Søvnparalyse: En Portal?


Anbefalte innlegg

Jeg har lest mye om temaet og alltid vært litt redd for å oppleve det, men det skjedde faktisk for noen uker siden da jeg var skikkelig sliten. Da bare så og kjente jeg ting, men har ikke tenkt å analysere mer over det utover at det er sansene som spiller meg et puss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Hyssingen

Har hatt det hele livet, hater det! Har hatt aliens på rommet, spøkelser, demoner, jesus, mordere, lys, lyder, lukter, slanger, edderkopper, barn, biler, hadde mye krokodiller da jeg var veldig liten.

Hadde en periode jeg var livredd for å sove fordi det var så skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt det hele livet, hater det! Har hatt aliens på rommet, spøkelser, demoner, jesus, mordere, lys, lyder, lukter, slanger, edderkopper, barn, biler, hadde mye krokodiller da jeg var veldig liten.

Hadde en periode jeg var livredd for å sove fordi det var så skummelt.

det høres ut som du er skikkelig herpa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

det høres ut som du er skikkelig herpa

Så hva er jeg da, som reiser gjennom "ormehull" og langt vekk fra jordkloden...?

:-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har et religiøst spørsmål (Kristendom) som jeg hadde vært takknemlig for svar på:

Hvis en som kristen, med vilje går inn i søvnparalyse for oppleve den skumle stemningen,

vil dette bli betraktet som en synd tror dere? Blir det det samme som å "oppsøke det onde" mener jeg? På forhånd, takk for om du skulle svare uten sarkasme og ironi ;)

Tror ikke noe på at de kristne opplever det annerledes enn andre, men kanskje de kan oppleve noe annerledes, og er det skremmende for kristne tror jeg også vi andre ville blitt litt engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe lignende skjedde faktisk med meg! Et par mnd etter min stefar døde hadde jeg en liten ut av kropp opplevelse og traff min døde stefar i leiligheten vår. Var helt våken og klar i hodet og spurte han om hvordan det var å være død. Han svarte med å si at det var deilig å være død og at han snart måtte reise et annet sted. Så fortalte han meg at jeg kom til å få et lykkelig liv i framtiden. På slutten hadde han en beskjed fra min mor som egentlig skulle komme i bursdagen min dagen etter. Han sa at hun dessverre ikke kunne komme for hun skulle være på vei til slektninger i en annen by, noe jeg ikke visste på forhånd. Trodde jo selvfølgelig dette bare var en tullete drøm hvor hjernen spiller en et puss... Men dagen etter ringte mor meg og sa at hun ikke kunne komme i selskapet mitt den kvelden fordi hun nå skulle kjøre til denne byen for å møte de slektningene som stefaren min snakka om i drømmen. Fikk jo helt sjokk da :P

Når jeg nå skal tillatte meg å være litt skeptiker igjen (uten å disse noen) så er i så fall dette min teori: Hvorfor skulle overnaturlige vesener eller avdøde slektninger fra den andre siden gjøre så mye fortred for å gi en relativt triviell beskjed? Å skulle krysse dimensjoner/fra den andre siden og anta en menneskelignende form for å gjøre det lettere å kommunisere vil nok mest sannsynlig koste en hel del energi og jeg ville kanskje antatt at det da burde dreie seg om en viktigere beskjed enn noe som strengt tatt kan gis av noen slektninger som fortsatt lever?

Anonymous poster hash: c6475...3fb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Smiley_cat

Når jeg nå skal tillatte meg å være litt skeptiker igjen (uten å disse noen) så er i så fall dette min teori: Hvorfor skulle overnaturlige vesener eller avdøde slektninger fra den andre siden gjøre så mye fortred for å gi en relativt triviell beskjed? Å skulle krysse dimensjoner/fra den andre siden og anta en menneskelignende form for å gjøre det lettere å kommunisere vil nok mest sannsynlig koste en hel del energi og jeg ville kanskje antatt at det da burde dreie seg om en viktigere beskjed enn noe som strengt tatt kan gis av noen slektninger som fortsatt lever?

Anonymous poster hash: c6475...3fb

Jeg er helt enig med deg, jeg skjønner spørsmålet:

Hvorfor bruke noe som antakeligvis krever mye energi på å gi en ganske "unødvendig" beskjed...? Det er merkelig.

Kan bare svare for meg, at mine beskjeder var noe som hadde stor innvirkning på den som satt igjen. Noe som var viktig for den personen beskjeden var ment til. Nå skal det sies at dette var min far som skulle ha beskjeden, ergo valgte jeg å fortelle om det. Hadde det vært noen andre hadde jeg rett og slett ikke gjort det samma hvor fordømt viktig beskjeden syntes å måtte være... Jeg var tydelig på at dette var en 'drøm', at det ikke nødvendigvis var noe mer. Men for min far betydde ordene noe, og gav mening.

Du spør om det å manifestere seg som det mennesket man en gang var, fremfor å vise seg som ren energi, om jeg forstår deg rett? Jeg har ikke undret så mye på det. Under mine 'reiser' er det aldri verbal kommunikasjon. Kun telepati. Ingen forteller at "jeg er din farfar du aldri har møtt" feks. I astralverden, om man velger å tro på det, er det bare slik, du vet det. Og det gjør at jeg tenker at om astralverden er reell og ikke en reinspikka hallusinasjon, så skulle ikke det være nødvendig å manifestere seg. For da vet du at den energien du ser/føler er den eller den uten forklaring på det.

Tja, jeg er rett og slett en troende skeptiker... :-)

Endret av Smiley_cat
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har et religiøst spørsmål (Kristendom) som jeg hadde vært takknemlig for svar på:

Hvis en som kristen, med vilje går inn i søvnparalyse for oppleve den skumle stemningen,

vil dette bli betraktet som en synd tror dere? Blir det det samme som å "oppsøke det onde" mener jeg? På forhånd, takk for om du skulle svare uten sarkasme og ironi ;)

Den onde, eller det onde, hører til under skosålene våre. Frykt ikke for det, tråkk det heller ned i den dritten det hører hjemme i. På grunnlag av det bibelen sier, kan jeg nevne at det står; Prøv alt, men hold fast på det gode.

Ikke vær redd for å prøve ting hvis Ånden sanksjonerer med deg i det du gjør. Du skulle bare visst alt jeg har testet ut av slike ting. Men jeg må nevne at jeg bokstavelig talt ikke er skvetten eller lett og skremme. Vi mennesker er nyskjerrige av natur, og da må Han som skapte oss ta høyde for det i vår livsutfoldelse. Samtidig var det vel slik at nyskjerrighet drepte katten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske redd edderkopper og hadde en periode jeg var deprimert og derfor stresset ofte søvnparalyse, da så jeg oftest at rommet mitt var fult av edderkoper. Så hvis det vat en portal til "den andre siden" så kommer jeg ikke til å dra dit :fnise:

Men har opplevd mye jeg ikke kan forklare så er åpen for det paranormale.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

I mitt barndomshjem, som også var min fars barndomshjem, var det to plasser som jeg brukte som 'portaler' til å dra på reiser. Disse portalene endte aldri på samme plass når jeg 'gikk gjennom'. Når jeg 'våknet' og var i den tilstanden dro jeg ofte dit til portalene kun for å oppleve ting og reise. Ellers kunne jeg fint velge å bare være i nærheten av kroppen min bare å 'flyte' rundt.

Det mest spesielle i den tilstanden er å se seg selv i speilet! ;-)

For meg har jeg bestandig hatt full kontroll i denne tilstanden. Jeg bestemmer selv hva jeg vil og ikke vil, jeg tenker som vanlig. Jeg opplever meg selv som meg selv, bare uten kropp. Det vanskeligste i begynnelsen er å se 'i alle retninger' samtidig. Det kunne være forvirrende.

Som nevnt, jeg ser dette som spennende reiser/opplevelser, enten det forklares slik eller slik.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smiley_cat

og når du forlater kroppen din, kan hva som helst ta bolig i den og bruke den.........

Nja... Kanskje om du drar på reise og du ikke er bevisst det du gjør....?

Jeg har aldri opplevd at jeg ikke har kommet tilbake til egen kropp eller at jeg ikke kan avbryte en seanse hvis jeg opplever ting som prøver å ta kontroll over meg.

Jeg tar mine forhåndsregler når jeg drar på slike reiser. Jeg må være mentalt uthvilt (ellers velger jeg bare å ligge i flyt-sonen), og jeg forestiller meg en mental energi rundt meg som ingen(ting) kan trenge igjennom. Og som nevnt trekker jeg meg inn i egen kropp om noe føles til at det går ut av kontroll. Det har skjedd et par ganger. Og hvis jeg føler meg "usikker" på om jeg skal fortsette reisen eller ei, kan jeg 'være på to steder samtidig' frem til situasjonen er trygg. Altså rett ved siden av egen kropp, eller i den situasjonen jeg er usikker på. Et slags sikkerhetsnett det og. Like "space'a" som å se alle retninger samtidig det å være flere plasser samtidig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest mye om temaet og alltid vært litt redd for å oppleve det, men det skjedde faktisk for noen uker siden da jeg var skikkelig sliten. Da bare så og kjente jeg ting, men har ikke tenkt å analysere mer over det utover at det er sansene som spiller meg et puss.

Når du nevner det ja. Når jeg er skikkelig sliten, begynner hele kroppen min og vibrere akkurat i det jeg glir inn i søvnen. Da rykker jeg sånn til at jeg våkner av det igjen. Fryktelig irriterende?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når du nevner det ja. Når jeg er skikkelig sliten, begynner hele kroppen min og vibrere akkurat i det jeg glir inn i søvnen. Da rykker jeg sånn til at jeg våkner av det igjen. Fryktelig irriterende?!

Det heter hypnic jerk :)

A hypnic jerk, hypnagogic jerk, sleep start, sleep twitch or night start, is an involuntary twitch which occurs just as a person is beginning to fall asleep, often causing him or her to awaken suddenly for a moment. Physically, hypnic jerks resemble the "jump" experienced by a person when startled, often accompanied by a falling sensation. A higher occurrence is reported in people with irregular sleep schedules.

Og ja, det er fryktelig irriterede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter hypnic jerk :)

Og ja, det er fryktelig irriterede :P

Men hvorfor vibrerer hele kroppen? Skikkelig høyfrekvent vibrering som jeg ikke kan finne noen naturlig forklaring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt søvnparalyse mange ganger,og det er h e l t jævli skremmende!

Og det som jeg undrer på,er hvorfor det alltid føles så ekstremt uhyggelig.

Hvorfor hallusinerer vi ikke gode ting. De jeg har lest og hørt om,er alltid marerittliknende.

Sist jeg hadde det,dundret det høy musikk i rommet,samtidig som jeg hørte en snerrende lyd fra nede ved siden av sengen.

Det som hjalp meg,var faktisk antidepressiva!

Et merkelig fenomen.Og ufattelig skremmende.Portal? Nei,det tror ikke jeg. Vet dog at visse folkeslag,og også kristne tror at dette er ånder. Vet ikke hva jeg skal tro,-jeg skjønner bare ikke hvorfor det ikke kan være gode opplevelser/hallusinasjoner når de forklarer det fysisk. At "bevissheten våkner før kroppen".



Anonymous poster hash: 8cbff...73d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Indianer-shamaner drev jo og reiste ut av kroppen, men de røyka vel noe substanser vi ikke helt forsto hva var. Satte seg selv i en slags "trance" og fant svar på diverse spørsmål, kur for enkelte lidelser og prøvde og hjelpe andre. Shamaner i andre urfolk-kulturer driver med lignende "foretak", selv samene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nylig søvnparalyse.

Jeg våknet etter en altfor lang nattsøvn og tenkte jeg skulle sove en halvtime til siden jeg var så trøtt. Jeg la hodet ned på puta og fikk en rar drøm(jeg kjørte på motorveien i handlevogn). Plutselig svartnet drømmen helt og jeg kjente jeg lå i sengen min. Jeg hadde våknet. Plutselig hørte jeg ei jente som lo, rett ved siden av meg.

Jeg tenkte "Oi, shit, bare mamma er hjemme, noe må være galt, det kan ikke være noe jente her nå, best at jeg ikke åpner øynene".
Da kjente jeg noe begynne å klore meg på beina og dra i dyna HARDT. Jeg sprettet opp øynene, men greide ikke reise meg. Dyna mi ble dratt av meg og slengt ut av senga. Rommet bevret av mørk tåke.

Og oppi taket var det en desperant/dementor fra harry potter som sakte senket seg ned mot meg...(hadde sett harry potter marathon dagen før...)

Jeg prøver å rope "kom igjen" men snøvler "koom isen" snakke kontroll var ikke på topp.
Jeg får plutselig "lov" til å bevege meg og sitte opp, mens jeg gjør det merker jeg at dyna som ligger på gulvet glir av meg og når og før jeg er helt ferdig med å reise meg opp(brukte vell et sekund på å reise meg opp fra liggende til sittende stilling) ser jeg dynen ligger oppå meg og finner ut at den aldri hadde ligget på gulvet til å begynne med, alt var bare en rekke hallusinasjoner.



Anonymous poster hash: c01c9...8c4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest constance90

Jeg har bare opplrvdt en som jeg husker.

Jeg lå i senga med nattbordslampa på. Våknet av at noe prøvdte å dytte meg ut av senga og jeg prøvdte å rope etter hjrlp men ingen ord kom ut. Så fikk jeg endelig sagt noe så stoppet det.

Jeg tror ikke annet at det var stress, lite søvn og mye hjer eaktivitet (ser tv i senga til jeg sovner) rett før innsovning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har et religiøst spørsmål (Kristendom) som jeg hadde vært takknemlig for svar på:

Hvis en som kristen, med vilje går inn i søvnparalyse for oppleve den skumle stemningen,

vil dette bli betraktet som en synd tror dere? Blir det det samme som å "oppsøke det onde" mener jeg? På forhånd, takk for om du skulle svare uten sarkasme og ironi ;)

Nei, dette er IKKE synd. Det er en helt naturlig tilstand.

Anonymous poster hash: 94954...8d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...