Gå til innhold

Når oppsøker du veterinær?


Leo

Anbefalte innlegg

Siden jeg får katt om et par uker og aldri har hatt katt før sitter jeg og leser til øyet blir stort og vått på diverse kjæledyrforum. Der ser seg til min store overraskelse at eiere av diverse kjæledyr lar dem gå med diverse plager i uker og måneder før de oppsøker veterinær. Selv føler jeg meg av og til litt dum fordi jeg iler avgårde til veterinæren så snart jeg merker at det er noe som ikke er normalt med hunden og kommer sikkert til å gjøre det samme med katten. (Misforstå meg rett. Jeg tar ikke med meg helt friske dyr til veterinæren og det er alltid noe, men det hadde kanskje gått like fort over av seg selv...).

Er det jeg som er "hysterisk" og har alt for lav terskel for å oppsøke veterinær og hadde det kanskje vært greit med en litt mer "se det litt an"-holdning? Eller synes dere som meg at det nesten er viktigere å få dyr enn mennesker raskt til behandling fordi de ikke kan si noe om hvor og hvordan de har vondt og hvordan symptomene utvikler seg. (Joda, mennesker skal selvfølgelig også ha legehjelp, men et menneske kan som regel gjøre rede for om det bare gjør litt vondt eller forferdelig vondt).

Når oppsøker du veterinær med ditt dyr? Er det når du ser at det plages med noe, men likevel spiser/drikker/oppfører seg normalt? Når det tydelig har feber/nedsatt allmentilstand? Eller venter du til alt tyder på at det feiler dyret noe alvorlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Pleier å ringe dyrlegen å spørre til råds dersom det er endringer i allmentilstanden som jeg finner bekymringsverdig. Ringer heller en gang for mye enn for lite.

Men vet ikke om det er vanlig at man kan ringe dyrlegene å spørre til råds enn om vi bare er litt heldig? Dog det finnes sikkert alltid en dyrlege på vakt over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på "gjest" sitt svar. Bedre å ringe en gang for mye en en gang for lite :) hvis det skjer noe på natta, ringer jeg 820 90 102 som er veterinærhøyskolen, og som tar imot tlf på natten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er noe akutt, så ser jeg det som regel an et par dager - eller kanskje en uke, alt avhengig av hva det er. Men jeg venter ikke til allmenntilstanden går ned før jeg går til dyrlegen hvis hunden f.eks halter eller kaster opp fortsatt etter en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter sjelden noe særlig før vi tar turen til dyrlegen. For det første orker jeg ikke gå rundt og lure og bekymre meg for om noe kan være alvorlig galt, og som regel ER det jo noe galt hvis jeg vurderer å gå til dyrlegen i utgangspunktet. Dessuten har jeg erfart at selv tilsynelatende små ting kan utvikle seg til stygge infeksjoner som er smertefulle for pusen, og jeg vil helst unngå ukevis på antibiotikakurer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg venter ikke til allmenntilstanden går ned før jeg går til dyrlegen hvis hunden f.eks halter eller kaster opp fortsatt etter en uke.

Halting og oppkast er vel pr definisjon nedsatt allmenntilstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er nok en av de som er hysteriske tror jeg. Jeg ringer vetrinæren så fort det er noe.

Da vi hadde hunden vår ringte jeg vetrinæren midt på natta fordi jeg trodde hunden hadde satt noe i halsen. Hun hostet og brakk seg så det var skikkelig vondt å se på, så jeg turde ikke noe annet enn å ringe. Stakkar, jeg vekket vetrinæren. Men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en av de uhysteriske. I likhet med meg selv flyr jeg ikke ned legekontorer for ingenting. De aller fleste problemer løser seg selv bare man lar kroppen ordne opp, det gjelder både dyr og mennesker. Jeg springer ikke til legen for forkjølelse eller influensa eller hvis jeg har annet jeg vet går over av seg selv og som jeg vet han uansett ikke kan gjøre noe med, og jeg tar ikke med kattene til dyrlegen før jeg har sett det an litt (da ser vi selvsagt bort fra tilfeller hvor det åpenbart er noe som må sjekkes med en gang). Det jeg følger mest med på er allmenntilstand. Så lenge katten selv ser ut til å ha det bra, spiser og drikker og oppfører seg som normalt så ser jeg det an litt. Hvis plagen har vedvart over tid, til tross for at allmenntilstanden er normal, ville jeg nok tatt en tur likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wolfmoon

Enig med Arkana.

Vi opplevde f.eks. at gamle katten begynte å halte flere ganger, dette pågikk i et par dager før hun var normal igjen. Da dette skjedde gjentatte ganger kontaktet vi veterinæren som kjente katten. H*n mente at katten bare hadde fått strekk når den hoppet opp og ned av høye ting (vinduskarmer o.l.) og at den så lett fikk strekk fordi den var gammel. Skal legges til at katten var sitt normale selv bortsett fra litt halting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lillagubban

Jeg er også sånn som ser det an, både med meg selv og dyra. Når det gjelder hestene har jeg, eller andre i stallen, en god del kunnskap og erfaring fra før og trenger derfor ikke kontakte dyrlege for alt mulig. Visse ting tar man selvfølgelig kontakt med dyrlege for(kolikk, sår som må sys ol), men andre ting kan man gjøre selv.

Jeg tror vi aldri har vært til dyrlege eller ringt dyrlege med verken kanin eller katt (hvis vi ser bort i fra kastrasjon og vaksinasjon). Men så har de aldri vært noe særlig syke.

Jeg kan komme på en gang da vi kunne ha tatt kaninen til dyrlegen, hadde klinikken vært åpen. Den hadde rømt og vi fant den igjen en kveld etter 3 dager, livredd og utslitt i naboens bed. Vi la den forsiktig inn i buret sammen med datteren for å se om den kom seg, og da vi kom ut igjen litt senere for å sjekke hvordan det gikk var den allerede død. Hadde vi tatt den til dyrlegen straks kunne den blitt avlivt og lidd litt mindre, kanskje...

Katten vår nå er en svær hannkatt og har kommet hjem litt pjuskete og utslitt etter slosskamper, men kommer seg jo raskt og har aldri hatt skikkelige sår. Ellers kan jeg ikke komme på situasjoner der dyrlege hadde vært aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se det an litt, f.eks. når det er snakk om litt halting, virker fornuftig. Dyr får jo småskader som går over av seg selv akkurat som mennesker og kan man verken kjenne eller se noe spesielt, er det jo all grunn til å tro at det er snakk om en slik ubetydelig skade.

Jeg har imidlertid nå to ganger trodd at haltingen ville gå over av seg selv, men i stedet har det utviklet seg en svær byll mellom tærne som absolutt har vært nødvendig å behandle hos veterinær.

Jeg sier absolutt ikke at det er galt å vente litt, men jeg følte meg ganske dum da jeg sto der med en liten hund med en byll på størrelse med en plomme på poten også...

Nesten det samme gjentok seg nå i helgen. På fredag var hunden litt rød i øret og klødde litt. Jeg tenkte jeg skulle se det litt an og la det være i fred. På lørdag var det litt verre, men jeg renset øret og satset på at det skulle gå over. I går morges våknet jeg til en hund som gikk hvileløst frem og tilbake på gulvet mens han konstant ristet på hodet og som hylte da jeg tok i øret hans. Øret så ut som en kjøttkake inni og verken skvatt når han ristet på hodet. Da vi kom til veterinæren trodde h*n at trommehinnen hadde sprukket, men kunne ikke si det sikkert fordi øregangen var så hoven at h*n ikke kunne se noe som helst. Det hele endte med at hunden måtte få både antibiotika og kortison som sprøyter og i tillegg få tabletter i to uker. Hadde jeg reist til veterinæren på fredag, hadde vi sannsynligvis sluppet det. På den annen side hadde jeg følt meg utrolig dum som kom med en hund som bare var litt rød i øret...

Det jeg vil frem til er at jeg føler at det blir litt feil nesten uansett hva jeg gjør. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å huske på at forkjølede katter fint kan få både bronkitt og lungebetennelse om de blir gående syke, så jeg synes ikke man bare skal vente i det uendelige på at det skal gå over. I tillegg er ørebetennelse i forbindelse med forkjølelse hos katter veldig vanlig, og umulig å oppdage uten at vetrinæren sjekker. Jeg har egentlig aldri opplevd at et vetrinærbesøk har vært unødvendig for som regel har jeg fått tatt problemene før de har utviklet seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan få, men i de aller fleste tilfellene er ikke sykdom alvorlig. I alle de årene vi har hatt katt og med alle de forskjellige kattene vi har hatt har vi aldri opplevd hverken bronkitt, lungebetennelse eller ørebetennelse, så det kan ikke være så fryktelig vanlig. Vi har heller aldri opplevd situasjoner hvor vi burde ha gått til dyrlegen, men ikke gjorde det, så det hadde vært mange unødvendige legebesøk hadde vi flydd ned dyrlegen hver gang det var en liten sak. Men for all del, folk må få gjøre som de vil, jeg synes bare enkelte overdriver faren for komplikasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Halting og oppkast er vel pr definisjon nedsatt allmenntilstand?

Ja, kanskje det. Jeg har en hund som oppfører seg like pigg, glad og energisk med like stor matlyst selv når hun halter eller kaster opp, så jeg har ikke sett på henne som at hun har redusert allmenntilstand bortsett fra et ene symptomet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halting og oppkast er vel pr definisjon nedsatt allmenntilstand?

Nja... At f.eks. hunder kaster opp er så vanlig at det nærmest må karakteriseres som normalt. Har de fått i seg noe de av en eller annen grunn ikke tåler, så kaster de opp til det er tomt og ferdig med det. Samtidig får de gjerne diarè, men varer ingen av delene mer enn et par dager og det f.eks. ikke er tegn til blod i avføringen/oppkastet og hunden ellers virker frisk og rask, så vil jeg fremdeles si at det er innenfor normalen.

Hvordan det er med katter vet jeg ikke, men siden jeg får en snart, hadde det vært fint om noen kunne fortelle litt om det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... At f.eks. hunder kaster opp er så vanlig at det nærmest må karakteriseres som normalt. Har de fått i seg noe de av en eller annen grunn ikke tåler, så kaster de opp til det er tomt og ferdig med det. Samtidig får de gjerne diarè, men varer ingen av delene mer enn et par dager og det f.eks. ikke er tegn til blod i avføringen/oppkastet og hunden ellers virker frisk og rask, så vil jeg fremdeles si at det er innenfor normalen.

Joda, det er vanlig at hunder kaster opp men ikke i dagesvis slik som Tabris beskrev som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Joda, det er vanlig at hunder kaster opp men ikke i dagesvis slik som Tabris beskrev som normalt.

Nei, jeg mente ikke at det var normalt, bare at hunden ikke hadde redusert allmenntilstand bortsett fra det symptomet.

Leo: Jeg tror det er mer normalt for hunder å kaste opp enn det er for katter, siden katter generelt sett er mer kresne på hva de stapper i seg enn hva hunder er. Katter med lang eller tykk pels kan kaste opp hårballer som de får i seg når de vasker pelsen, noe som er helt normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har katt. Og jeg ser det litt an. En dag eller noe kanskje. Spørs litt hva det er, men nå har han hittil vært en veldig frisk katt :)

En gang kom han haltende hjem, og det er sånt som skjer. Tenkte å se det an til dagen etter, men i løpet av natten ble han skikkelig slapp og jeg tok han til dyrlegen tidlig på morgenen. Det viste seg at han hadde en infeksjon den gangen.

Ellers var han litt slapp en periode, da ringte jeg dyrlegen og fikk der beskjed om å se det an fordi katter også kan bli pjusk en perioden sånn som oss...

Da gikk det over etter noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved nedsatt allmenntilstand kontakter jeg veterinær. Om dyret kaster opp mye og ofte, virker slapp og uninteressert o.l.

Jeg må bare legge til at jeg så ei på et forum som bad om hjelp fordi halen til hunden så "knekt" ut, hunden hadde tydelig vondt, men hun ville bare ha hjelp på forumet til hva det kunne være. Samtlige anbefalte å dra til veterinæren, og hun kunne fortelle at hun hadde dratt til veterinæren etter noen dager og halen var knekt. :overrasket: La bikkja gå i en uke med knekt hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest puseeier

Katten min er ofte i slagsmål og det hender at halen får et rift og da pleier det å gå seg til etter 2-3 dager. Men sist gjorde det ikke det og da ringte jeg dyrlegen og det viste seg å være et bitt som hadde blitt en verkebyll. Og katten måtte få antibiotika. Etter hvert så lærer man seg hvordan de forskjellige skadene arter seg, om det er noe som pleier å gå over av seg selv innen en gitt tid. Men jeg følger likevel med for å se om det er en endring utover normalen, er det det så tar jeg en telefon til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...