Utenfor min komfortsone. Veldig slitsomt!

[AnonymBruker]

Hei,

Er ute i arbeidspraksis for Nav, for å få arbeidstrening for angst.

Jeg er totalt utslitt, og får heller ikke til å slappe av i kroppen på jobb.

Kroppen og sinnet er alltid i høyspenn.

Jeg har gjennomført alle utfordringer jeg har fått på arbeidsplassen, og jeg vet at flere utfordringer kommer.

Likevel klarer jeg ikke å tenke tilbake på alle tingene jeg faktisk har gjennomført, og fått til. Det er som om jeg glemmer det. Det er liksom ikke "nok" det jeg har gjort. Har veldig høye forventinger til meg selv.

Tror rett og slett at jeg ikke klarer å jobbe etter at praksisperioden fra Nav er over.Jeg er ikke god nok, for noe. Jeg takler ikke livet og verden. Ting er så vanskelige.

I tillegg har jeg fått fler angstsymptomer, og jeg synes det er vanskelig å takle.
Føles som om angsten i noen tilfeller blir verre, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å bli frisk(ere).

Er det noen av dere som har noen beroligende ord? eller kanskje du har kommet deg ut av angsthelvettet selv, og kan fortelle meg om det?

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

[Gjest incognita]

Går du i behandling hos psykolog?

[AnonymBruker]

Går du i behandling hos psykolog?

Ja, det gjør jeg.

TS

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

[minister-mio]

Fokusér på at du har gjennomført alle utfordringene. Det er jo kjempebra du har klart det til tross for angsten. Hurra for deg!

[Gjest incognita]

Ja, det gjør jeg.

TS

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

Du får forklare for behandleren din at arbeidspraksisen forsterker angsten din, og at du derfor ikke ser på det som hensiktsmessig å fortsette. Psykologen kan (etter ditt ønske) kontakte nav og fortelle om din situasjon. Likevel kan det tenkes at du har godt av disse utfordringene, men det blir bare synsing da ingen her kjenner sykdomshistorien din.

Snakk med psykologen din om dette.

[AnonymBruker]

Skriv ned ALT du gjør bra, og gjennomfører. På den måten kan du minne deg selv på det Fungerer fjell

Anonymous poster hash: 835b9...ceb

[AnonymBruker]

Skriv ned ALT du gjør bra, og gjennomfører. På den måten kan du minne deg selv på det Fungerer fjell

Anonymous poster hash: 835b9...ceb

Har gjort det flere ganger, problemet er at jeg glemmer det så fort jeg kommer i en angstfyllt situasjon.

TS

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

[AnonymBruker]

Du får forklare for behandleren din at arbeidspraksisen forsterker angsten din, og at du derfor ikke ser på det som hensiktsmessig å fortsette. Psykologen kan (etter ditt ønske) kontakte nav og fortelle om din situasjon. Likevel kan det tenkes at du har godt av disse utfordringene, men det blir bare synsing da ingen her kjenner sykdomshistorien din.

Snakk med psykologen din om dette.

Går med en konstant tanke om at jeg ikke kommer til å klare meg i livet, at angsten ikke kommer til å bedre seg osv. Angsten sitter så langt inne, at jeg føler at det nesten blir umulig for meg å delta i samfunnet. Har kriget mot angsten lenge, håper at den slipper taket snart.

TS

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

[Gjest incognita]

Går med en konstant tanke om at jeg ikke kommer til å klare meg i livet, at angsten ikke kommer til å bedre seg osv. Angsten sitter så langt inne, at jeg føler at det nesten blir umulig for meg å delta i samfunnet. Har kriget mot angsten lenge, håper at den slipper taket snart.

TS

Anonymous poster hash: eacb5...5b6

Angsten komme ikke til å "slippe taket", DU må slippe taket. Jeg regner med du har lært mestringsteknikker hos psykolog, pusteteknikker osv..

Kanskje du burde lese om mindfulness? Det tror jeg kan være et nyttig verktøy for deg. (Finner mye om det hvis du googler)

Endret 25. oktober 2014 av incognita

[AnonymBruker]

Hvis det ikke allerede er tema i terapien, så vil jeg foreslå at du forteller psykologen om de konkrete situasjonene hvor du har angst i arbeidspraksisen, slik at dere kan jobbe med akkurat dette.

Det er en gylden mulighet til å få jobbet konkret med de situasjonene som oppstår i dagliglivet.

Har selv slitt med angst i flere år, blitt mye bedre, i dag takler jeg ting jeg aldri ville trodd for ett år siden.

Det er veldig viktig å jobbe med den tanken om at du ikke takler å jobbe og takler livet

Anonymous poster hash: 3bc46...22f

[AnonymBruker]

Si det du sa nå til psykologen din, og dersom du ikke føler du får rådene/ støtten du trenger så prøv og bytt.

Ellers vil jeg råde deg til å føre dagbok.

Bare sånn helt konkret, hva gjorde du i dag, hva følte du da du gjorde det og hvordan føler du deg nå.

Kanskje du og psykologen kan bruke dettesom utgangspunkt?!

For meg høres det ut som hodet ditt ikke helt klarer å holde tempoet til kroppen.

Husk at arbeidstreningens formål er ar du skal bli bedre i angsten (eksponere deg?), ikke at du skal være til mest mulig hjelp der du er utplassert.

Kanskje kan du bli flinkere til å gjøre angstreningen til jobben din, og fokusere på å være bevisst på dette framfor å bare gjennomføre oppgavene du får?

De gir deg jo oppgaver for at du skal brukedem i treningen din, ikke fordi de vil se om du kam stå i kassa eller vaske et gulv, eller hva det måtte være..

Lykke til

Anonymous poster hash: 6d33c...572