Langvarige kroniske og nå diffuse plager, men ikke "syk nok". Noen private leger som kan hjelpe? Eller noen som har hatt lignende?

[AnonymBruker]

Hei!

Mann 31 år. Gikk meg på en ganske tung smell når jeg var 20 år som følge av årevis med stress, overtrening, underspising, minimalt med søvn, osv. Måtte ta helt fri fra trening i et helt år etterpå. Slet med depresjon og angst i etterkant, men tok ikke medisiner. Ble helt frisk fra dette. Føler ikke at jeg har noen psykiske plager. Godt humør. Vet at det er lenge siden nå, men føler på en måte at jeg aldri har vært helt frisk etter dette.

For rundt tre år tilbake innså jeg at jeg var langt fra frisk. Følte meg generelt totalt utmattet, verket i kroppen, impotent, osv. Helt umulig å komme seg opp av sengen. Måtte kjempe meg opp. Sovnet overalt. Ser i ettertid at symptomene den gang lett kunne passet ME. Samt mange andre ting. Hvile hjalp ikke.

Etter å ha forsøkt diverse ting, var jeg et halvt år senere frisk nok til at jeg fikk til å fungere, men mye på ren viljestyrke. Til slutt, etter flere fastlegebytter og et par i privat sektor uten hell endte det med at jeg i desperasjon overtalte en lege i privat sektor til å la meg prøve testosteronbehandling. Dette ble imidlertid ingen suksess. Fikk ikke noe bedring av symptomene mine.

I dag føler jeg meg på mitt beste på svært lenge. Tar ingen medisiner. Det er mulig jeg har blitt litt vant med å ikke ha det bra, men jeg føler meg OK. Allikevel føler jeg meg fortsatt ikke helt frisk og det som gjør meg særlig bevisst på dette er at jeg inn i mellom har perioder hvor jeg føler meg ganske bra. Til og med fantastisk.

Det jeg ofte kjenner på er en liten diffus sykdomsfølelse. Som en lett influensa. Litt kroppsverk nedre rygg. Og så har jeg en libido og ereksjoner som ikke er helt optimal, selv om det er langt bedre enn hva det en gang var. Fungerer tross alt GREIT. Føler meg også ofte småforkjølet. Nesten kronisk.

Av prøver har jeg en unormal kortisolprøve i urin. Denne er betydelig over skalaen på gjentatte prøver. Men ettersom de andre kortisolprøvene er normale, har legen i samråd med spesialist (over telefon) sagt at sånn er det bare og at det ikke er noe å gjøre.

Så etter sist gang og nok en gang gjennom samme mølje med fastlege og nye prøver, bestemte jeg meg for å gi blaffen og bare leve livet mitt. Og det har jeg gjort. Men så går det en stund og jeg innser at jeg fortsatt ikke er helt frisk, men jeg vet samtidig ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som vet hva slikt kan være? Har testet for det meste hos legen. Eller noen som har en dyktig privat lege å anbefale? Har vært med to private og begge skuffet. Betaler gjerne om noen kan hjelpe, men har faktisk ikke råd til å eksperimentere med flere leger nå.

Har også hatt tidvise høye ferritinnivå (opp mot 700), men er ikke hemakromatose.

Føler at litt av problemet mitt er at jeg ikke er syk NOK. Legene kommenterer at "du ser jo frisk og sterk ut", er aktiv, osv. Og jeg kan jo se det selv i speilet. Men innsiden er ofte ikke like bra.

Veldig takknemlig om noen har noen svar eller tips!

Anonymous poster hash: 620b9...eeb

[AnonymBruker]

Sulle gjerne ha hjulpet deg, men har dessverre verken kompetanse på dette eller erfaringer...

Jeg skal til legen i morgen selv, på grunn av plager, samtidig som jeg ikke er "syk nok" til å få utredning (operasjon med narkose og MR). Jeg har skrevet ned hvordan jeg skal snakke med fastlegen om dette, og kommer til å være mer frustrert i stemmen og "overdrive" fordi jeg har gått med plager og smerter i over fire år nå. Leger generelt har lite kompetanse på feltet, så må til spesialist selv.

Vil eventuelt anbefale å planlegge hvordan du skal ordlegge deg, overdrive med frustrasjon og redsel i stemmen. Det har hjulpet meg i en tidligere sykdom for noen år tilbake. Fikk plutselig fortgang i papirer og hjelpen jeg trengte.

(Om du er så frisk og opplagt ville jeg prøvd mindre søvn for å se mer trett ut for legebesøket).

Nei, man skal ikke lyve, men det er viktig å være pågående for å få hjelpen en trenger har jeg (og omgangskrets) erfart. Håper noen finner ut av det. Kjedelig å gå rundt å ha det slik som dette. God bedring

Anonymous poster hash: 3b1a9...dd6

[AnonymBruker]

Symptomene er vondt i korsryggen, ereksjonssvikt og slitenhet. Ingen andre?

Hvordan er kostholdet? Mosjonerer du?

Like sliten hele tiden? Når er du sliten?

Hva bedrer plagene?

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f

[snippsnapp]

Hvis legen sier "du ser jo frisk og sterk ut" burde du bytte til en annen lege, eller skriv ned alt hva du føler og hva slags symptomer du har og vis dette. Hvis du fortsatt ikke blir tatt seriøst og på alvor så ville jeg ha byttet.
Du kjenner deg selv best, og du bør lytte på hva kroppen forteller deg. Så hvis du føler at du ikke får noe hjelp, så be legen henvise deg til feks endokrinolog (hormonspesialist), eller ta kontakt med feks Paul Kavli for en samtale, som kan bekrefte/utelukke blant annet ME og lignende.

Lykke til og god bedring

[AnonymBruker]

I hvilken by bor du? Med tanke på en fastlege å anbefale.

Anonymous poster hash: cdd53...172

[AnonymBruker]

Første som slår meg er mat det er noe psykisk. Kanskje du burde gå til psykolog,

Virker litt som om du leter og leter etter å få bekreftet at du er syk. Dette sliter deg nok mer ut.

Prøv psykolog og se om ting bedrer seg. Ofte kan psykiske lidelser slå deg ut fysisk.

Dette er bare min mening.

Håper på det beste for deg

Anonymous poster hash: 0106f...414

[AnonymBruker]

Vil eventuelt anbefale å planlegge hvordan du skal ordlegge deg, overdrive med frustrasjon og redsel i stemmen. Det har hjulpet meg i en tidligere sykdom for noen år tilbake. Fikk plutselig fortgang i papirer og hjelpen jeg trengte.

(Om du er så frisk og opplagt ville jeg prøvd mindre søvn for å se mer trett ut for legebesøket).

Nei, man skal ikke lyve, men det er viktig å være pågående for å få hjelpen en trenger har jeg (og omgangskrets) erfart. Håper noen finner ut av det. Kjedelig å gå rundt å ha det slik som dette. God bedring

Anonymous poster hash: 3b1a9...dd6

Takk for tips og lykke til selv!

Symptomene er vondt i korsryggen, ereksjonssvikt og slitenhet. Ingen andre?

Hvordan er kostholdet? Mosjonerer du?

Like sliten hele tiden? Når er du sliten?

Hva bedrer plagene?

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f

Når jeg først innså at jeg var syk, var det total utmattelse, kroppsverk og stølhet. I tillegg var jeg vel nesten impotent.

I dag er jeg på det jevne ikke så veldig utmattet og generelt oppegående. Virker på en måte som jeg har nok energi. Det er mer som en diffus sykdomsfølelse. Kanskje som en lett influensa. Kan fort føle meg litt kald også. Kan føle meg utmattet også, men er ikke lenger et hovedsymptom.

Kostholdet er veldig bra. Tror ikke jeg har så mye forbedringspotensiale der. Trener tre ganger i uka. Noen ganger mer. Lav fettprosent.

Det som kan bedre plagene er alkohol faktisk. Har ikke vært uvanlig at jeg føler meg bedre dagen derpå. Men jeg har ikke et alkoholproblem altså. Drakk for første gang på 8 uker i helga.

Trening kan også hjelpe. Er ikke uvanlig at jeg føler meg "syk" før en trening og at jeg kanskje ikke burde trent, men er langt bedre etterpå. Har også holdt meg vekke fra trening i lengre perioder, men det hjelper heller ikke, så jeg er nok ikke overtrent.

Hvis legen sier "du ser jo frisk og sterk ut" burde du bytte til en annen lege, eller skriv ned alt hva du føler og hva slags symptomer du har og vis dette. Hvis du fortsatt ikke blir tatt seriøst og på alvor så ville jeg ha byttet.

Du kjenner deg selv best, og du bør lytte på hva kroppen forteller deg. Så hvis du føler at du ikke får noe hjelp, så be legen henvise deg til feks endokrinolog (hormonspesialist), eller ta kontakt med feks Paul Kavli for en samtale, som kan bekrefte/utelukke blant annet ME og lignende.

Lykke til og god bedring

Hos fastlegen jeg har nå fikk jeg faktisk følelsen av at jeg ble tatt på alvor og at NÅ endelig skulle det skje noe. Tok en bråte med prøver. Men de aller fleste ser normale ut. Er vel mer det at han ikke vet hva han skal gjøre.

Hvem er Paul Kavli?

I hvilken by bor du? Med tanke på en fastlege å anbefale.

Anonymous poster hash: cdd53...172

Oslo, men kunne lett ha reist om jeg visste noen kunne hjelpe

Første som slår meg er mat det er noe psykisk. Kanskje du burde gå til psykolog,

Virker litt som om du leter og leter etter å få bekreftet at du er syk. Dette sliter deg nok mer ut.

Prøv psykolog og se om ting bedrer seg. Ofte kan psykiske lidelser slå deg ut fysisk.

Dette er bare min mening.

Håper på det beste for deg

Anonymous poster hash: 0106f...414

Hvorfor slår det deg at det er noe psykisk?

Skjønner om folk tror det og jeg er villig til å vurdere det, men er selv ganske sikker på at det ikke er det. Har et bra selvbilde, god selvtillit og er generelt en optimistisk og omgjengelig person. Føler jeg har mye bra i livet mitt. Faktisk vil jeg påstå at om mange hadde hatt det slik som meg, så hadde de heller lagt seg ned.

Jeg leter ikke etter bekreftelse på at jeg er syk. Dette er første gang på over seks måneder at jeg i det hele tatt gjør noe, men etter å ha prøvd å overse det, kjenner jeg igjen at det trykker på. Bare det å spørre om hjelp her er utmattende akkurat nå.

Litt av grunnen til at jeg ikke tror det er psykologisk er at jeg som nevnt hadde problemer med depresjon og angst tidligere. Disse er nå helt vekk. I tillegg har jeg gode dager som slår ut helt av det blå og ikke har noen sammenheng med hverken positive eller negative sider. En gang følte jeg meg helt elendig når jeg var på en fantastisk ferie med gode venner. Så kan jeg plutselig føle meg helt fantastisk under andre middelmådige omstendigheter.

Ser ikke helt hvordan en psykolog skal hjelpe meg dessverre, men takker for at du bryr deg

I så fall måtte det vært noe fysiologisk i hjernen min. Nevrotransmittere eller sånn. Har tenkt på det. Tror tankene mine er i orden

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

[AnonymBruker]

Takk for tips og lykke til selv!

Når jeg først innså at jeg var syk, var det total utmattelse, kroppsverk og stølhet. I tillegg var jeg vel nesten impotent.

I dag er jeg på det jevne ikke så veldig utmattet og generelt oppegående. Virker på en måte som jeg har nok energi. Det er mer som en diffus sykdomsfølelse. Kanskje som en lett influensa. Kan fort føle meg litt kald også. Kan føle meg utmattet også, men er ikke lenger et hovedsymptom.

Kostholdet er veldig bra. Tror ikke jeg har så mye forbedringspotensiale der. Trener tre ganger i uka. Noen ganger mer. Lav fettprosent.

Det som kan bedre plagene er alkohol faktisk. Har ikke vært uvanlig at jeg føler meg bedre dagen derpå. Men jeg har ikke et alkoholproblem altså. Drakk for første gang på 8 uker i helga.

Trening kan også hjelpe. Er ikke uvanlig at jeg føler meg "syk" før en trening og at jeg kanskje ikke burde trent, men er langt bedre etterpå. Har også holdt meg vekke fra trening i lengre perioder, men det hjelper heller ikke, så jeg er nok ikke overtrent.

Hos fastlegen jeg har nå fikk jeg faktisk følelsen av at jeg ble tatt på alvor og at NÅ endelig skulle det skje noe. Tok en bråte med prøver. Men de aller fleste ser normale ut. Er vel mer det at han ikke vet hva han skal gjøre.

Hvem er Paul Kavli?

Oslo, men kunne lett ha reist om jeg visste noen kunne hjelpe

Hvorfor slår det deg at det er noe psykisk?

Skjønner om folk tror det og jeg er villig til å vurdere det, men er selv ganske sikker på at det ikke er det. Har et bra selvbilde, god selvtillit og er generelt en optimistisk og omgjengelig person. Føler jeg har mye bra i livet mitt. Faktisk vil jeg påstå at om mange hadde hatt det slik som meg, så hadde de heller lagt seg ned.

Jeg leter ikke etter bekreftelse på at jeg er syk. Dette er første gang på over seks måneder at jeg i det hele tatt gjør noe, men etter å ha prøvd å overse det, kjenner jeg igjen at det trykker på. Bare det å spørre om hjelp her er utmattende akkurat nå.

Litt av grunnen til at jeg ikke tror det er psykologisk er at jeg som nevnt hadde problemer med depresjon og angst tidligere. Disse er nå helt vekk. I tillegg har jeg gode dager som slår ut helt av det blå og ikke har noen sammenheng med hverken positive eller negative sider. En gang følte jeg meg helt elendig når jeg var på en fantastisk ferie med gode venner. Så kan jeg plutselig føle meg helt fantastisk under andre middelmådige omstendigheter.

Ser ikke helt hvordan en psykolog skal hjelpe meg dessverre, men takker for at du bryr deg

I så fall måtte det vært noe fysiologisk i hjernen min. Nevrotransmittere eller sånn. Har tenkt på det. Tror tankene mine er i orden

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Magesår? Hatt samme prosess som deg- Nettopp gjennomgått en penicillinkur og føler meg mye bedre. Be legen om en avføringsprøve for sjekk av Helicobacterbakterien. Kan ofte gi diffuse symptomer. Gi gjerne tilbakemelding på hvordan det går..

Anonymous poster hash: 310b6...ff3

[AnonymBruker]

Kan du være utbrent?

Jeg vilke nok tatt et par timer hos en psykolog for å eventuellt utelukke noe der.

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f

[AnonymBruker]

Ferritin er et akuttfaseprotein, noe enkelt sqg tilsvarende CRP. Når din ferritin har vært på 700 kan dette, uten at jeg kjenner din helsetilstand utover det som er skrevet her, tyde på en infeksjon av noe slag. Selv om CRP kan være tatt samtidig og ikke gir utslag, så gir ikke CRP utslag på alle typer infeksjoner.

Når du driver på og bytter leger, til stadighet, så får du heller ikke en lege som får utredet deg ferdig og får utelukket det han har begynt på. Dette er ofte uheldig for pasienten.

Dette sagt, når det ikke ser ut til å være et påviselig problem/sykdom? I kroppen din, har du da vurdert om det er ytre påvirkning(er) som gir deg fysisk sykdomsfølelse?

Ville heller begynt å se på om du er en av de som blir "syk av huset". Inneklimarelaterte helseplager kan gi symptomer som forveksles med kronisk influensa, ME, reumatisme osv.

Inneklimarelatert betyr alt fra limprodukter i gulv og andre produkter til gamle fuktskader og manglende lufting. Har du først fått en inneklimarelatert helseplage vil du være bra så lenge du er i et ok. Inneklima. 2 minutter i et ikke ok inneklima kan gjøre deg syk i flere dager og uker.

Anonymous poster hash: 7a5c1...dff

[AnonymBruker]

Har du fått sjekket stoffskiftet?

Mange av symptomene kan minne om plager som oppstår i forbindelse med lavt stoffskifte (Hypothyreose).

Anonymous poster hash: ffa15...053

[AnonymBruker]

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8230008353

Anonymous poster hash: 7a5c1...dff

[snippsnapp]

Hvem er Paul Kavli?

Oslo, men kunne lett ha reist om jeg visste noen kunne hjelpe

http://www.paulkavli.no/ Hvis du bor i Oslo, er det jo kort vei til Kavli Men det koster jo litt da.

Du kan også be legen sjekke om du har hatt kyssesyken, da mange går å føler seg syke i lang tid etter de har hatt det. Mener fortsatt at du burde vært hos en hormonspesialist med tanke på kortisolnivået ditt og de andre hormonelle plagene du har/har hatt.

[AnonymBruker]

Magesår? Hatt samme prosess som deg- Nettopp gjennomgått en penicillinkur og føler meg mye bedre. Be legen om en avføringsprøve for sjekk av Helicobacterbakterien. Kan ofte gi diffuse symptomer. Gi gjerne tilbakemelding på hvordan det går..

Anonymous poster hash: 310b6...ff3

Takk for et kreativt forslag som jeg faktisk ikke har tenkt på. Problemet er bare det at jeg ikke har noen symptomer føler jeg. Søkte kjapt nå på hvilke som kunne passe. Tok også en bredspektrum antibiotika i forbindelse med en langvarig lungebetennelse nå nylig.

Kan du være utbrent?

Jeg vilke nok tatt et par timer hos en psykolog for å eventuellt utelukke noe der.

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f

Har tenkt tanken. Men er det en fysisk eller psykisk diagnose? Eller begge deler? Og hvordan blir man eventuelt frisk?

Føler meg på en måte utbrent, men føler meg samtidig ikke helt sikker på at det kan være det.

Ferritin er et akuttfaseprotein, noe enkelt sqg tilsvarende CRP. Når din ferritin har vært på 700 kan dette, uten at jeg kjenner din helsetilstand utover det som er skrevet her, tyde på en infeksjon av noe slag. Selv om CRP kan være tatt samtidig og ikke gir utslag, så gir ikke CRP utslag på alle typer infeksjoner.

Når du driver på og bytter leger, til stadighet, så får du heller ikke en lege som får utredet deg ferdig og får utelukket det han har begynt på. Dette er ofte uheldig for pasienten.

Dette sagt, når det ikke ser ut til å være et påviselig problem/sykdom? I kroppen din, har du da vurdert om det er ytre påvirkning(er) som gir deg fysisk sykdomsfølelse?

Ville heller begynt å se på om du er en av de som blir "syk av huset". Inneklimarelaterte helseplager kan gi symptomer som forveksles med kronisk influensa, ME, reumatisme osv.

Inneklimarelatert betyr alt fra limprodukter i gulv og andre produkter til gamle fuktskader og manglende lufting. Har du først fått en inneklimarelatert helseplage vil du være bra så lenge du er i et ok. Inneklima. 2 minutter i et ikke ok inneklima kan gjøre deg syk i flere dager og uker.

Anonymous poster hash: 7a5c1...dff

Første gang jeg byttet fastlege var det fordi jeg hadde ferritin på 400 (150 over normalen) og fastlegen min nektet å la meg få teste for hemakromatose. I tillegg hadde jeg lave nivåer av et mannlig kjønnshormon, men da lo legen og sa at det var et "kvinnehormon".

At jeg har byttet fastleger i ettertid er egentlig bare litt tilfeldigheter på grunn av flytting og sånn.

Men la oss ta han jeg har nå da. Han virket og er trolig oppriktig og tok MASSE prøver. Villig til å lytte, osv. Men jeg hørte aldri mer fra han (skulle følge meg opp). Etter å ha purret på to ganger fikk jeg ordnet en time selv. Slik har det vært to ganger.

Og sist gang jeg var der så konkluderte han med at han ikke kunne gjøre mer og sa at "du ser jo så frisk ut og er jo samtidig forholdsvis aktiv". "Nei, da er det vel ikke mer å gjøre da", sa jeg.

Hva gjør jeg nå da, liksom? Føler meg som en hypokonder som er vanskelig og forsurer dagen hans. Han har jo tross alt sagt at det ikke er mer å gjøre.

Dette med inneklima har jeg aldri tenkt på før. Det er et interessant forslag. Har dog bodd ulike steder de siste årene uten at det utgjør noen forskjell.

Har du fått sjekket stoffskiftet?

Mange av symptomene kan minne om plager som oppstår i forbindelse med lavt stoffskifte (Hypothyreose).

Anonymous poster hash: ffa15...053

Stoffskiftet mitt var litt lavt en stund, tror jeg, men på senere prøver var det faktisk på toppen av skalaen. Fikk prøve litt T3 av han private legen, men det gav ikke noe symptomlindring.

http://www.paulkavli.no/ Hvis du bor i Oslo, er det jo kort vei til Kavli Men det koster jo litt da.

Du kan også be legen sjekke om du har hatt kyssesyken, da mange går å føler seg syke i lang tid etter de har hatt det. Mener fortsatt at du burde vært hos en hormonspesialist med tanke på kortisolnivået ditt og de andre hormonelle plagene du har/har hatt.

Takk. Skal vurdere det.

Hadde jeg visst med sikkerhet at jeg kunne fått hjelp og en klarhet i hva som er problemet mitt med eventuell behandlingsplan (eller ikke om det er uhelbredelig), så hadde jeg glatt skulle lånt penger og bladd opp titallstusen. Men når jeg har så dårlige erfaringer med tidligere leger og i utg.pkt ikke har god råd per i dag, så er jeg litt forsiktig.

Kyssesyken vurderte jeg, men det viser seg at jeg aldri har hatt det

Ja, mulig jeg bare burde be legen om en henvisning til spesialist. Jeg har tross alt en unormal prøve over tid, men han hadde visst snakket med spesialisten på telefonen og det var visst ikke noe å stresse med

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

[Muscae]

Jeg tror du må være litt mer åpen for at det kanskje ikke feiler deg noe fysisk, men at det kan være noe psykisk som utløser symptomene dine.

Jeg er sykemeldt for depresjon for tiden, men jeg er ikke det minste deppa, melankolsk eller sliter med tungsinn. Mine symptomer er omtrent utelukkende fysiske (eller psyko-somatiske) og kognitive:

- blir fort sliten

- får diffuse smerter når jeg er sliten (smerter i korsryggen, lårene, magen, nakke og hode)

- jeg blir kvalm når jeg blir sliten

- blir veldig tung i kroppen, tungt å løfte armene og beina. Til tider også for tungt å holde hodet oppe, og må ligge helt ned på sofaen.

- Veldig varierende matlyst

- økt søvnbehov (for mange blir det motsatt, de får ikke sove)

- problemer med konsentrasjon, detter ut midt i en samtale, sliter med å skifte fokus o.l.

- Problemer med hukommelsen. Kan glemme de merkeligste ting, ting som en vanligvis husker uansett.

Ellers har jeg godt humør, god selvtillit og et godt selvbilde.

Dette er alle fysiske symptomer, men det er likevel hjernen som sender ut feil signaler til hele kroppen min, og får den til å oppføre seg som om jeg er syk.

[AnonymBruker]

Jeg skal absolutt være åpen for det. Veldig interessant det du sier.

Men jeg skjønner ikke hvordan du kan være sykemeldt for depresjon, men ikke være deprimert? Kan du forklare mer her? Vet du årsaken til hvorfor? Får du noe medisin eller behandling?

Jeg har tenkt tanken om det kan være noen nevrotransmittere eller signalstoffer i hjernen som ikke fungerer som de skal, men i forhold til tanker og det kognitive apparatet, så føler jeg meg ganske bra.

Har som sagt hatt både depresjon og angst før med påfølgende fortvilelse og negative tanker og har IKKE slike problemer nå, bortsett fra tunge dager inne i mellom slik alle opplever

Egentlig så er jeg vel mer eller mindre i dårlig humør kun de dagene eller periodene jeg føler meg skikkelig syk, nettopp fordi jeg blir så frustrert og lei av det, særlig når jeg ikke vet hvorfor!

Jeg tror du må være litt mer åpen for at det kanskje ikke feiler deg noe fysisk, men at det kan være noe psykisk som utløser symptomene dine.

Jeg er sykemeldt for depresjon for tiden, men jeg er ikke det minste deppa, melankolsk eller sliter med tungsinn. Mine symptomer er omtrent utelukkende fysiske (eller psyko-somatiske) og kognitive:

- blir fort sliten

- får diffuse smerter når jeg er sliten (smerter i korsryggen, lårene, magen, nakke og hode)

- jeg blir kvalm når jeg blir sliten

- blir veldig tung i kroppen, tungt å løfte armene og beina. Til tider også for tungt å holde hodet oppe, og må ligge helt ned på sofaen.

- Veldig varierende matlyst

- økt søvnbehov (for mange blir det motsatt, de får ikke sove)

- problemer med konsentrasjon, detter ut midt i en samtale, sliter med å skifte fokus o.l.

- Problemer med hukommelsen. Kan glemme de merkeligste ting, ting som en vanligvis husker uansett.

Ellers har jeg godt humør, god selvtillit og et godt selvbilde.

Dette er alle fysiske symptomer, men det er likevel hjernen som sender ut feil signaler til hele kroppen min, og får den til å oppføre seg som om jeg er syk.

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

[Muscae]

Jeg skal absolutt være åpen for det. Veldig interessant det du sier.

Men jeg skjønner ikke hvordan du kan være sykemeldt for depresjon, men ikke være deprimert? Kan du forklare mer her? Vet du årsaken til hvorfor? Får du noe medisin eller behandling?

Jeg har tenkt tanken om det kan være noen nevrotransmittere eller signalstoffer i hjernen som ikke fungerer som de skal, men i forhold til tanker og det kognitive apparatet, så føler jeg meg ganske bra.

Har som sagt hatt både depresjon og angst før med påfølgende fortvilelse og negative tanker og har IKKE slike problemer nå, bortsett fra tunge dager inne i mellom slik alle opplever

Egentlig så er jeg vel mer eller mindre i dårlig humør kun de dagene eller periodene jeg føler meg skikkelig syk, nettopp fordi jeg blir så frustrert og lei av det, særlig når jeg ikke vet hvorfor!

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Alt det jeg har listet opp er kjente symptomer på depresjon. Du må ikke være "deppa" for å være deprimert.

Depresjon har veldig mange symptomer, og dette med melankoni, tungsinn og vonde tanker er kun ett symptom. Det er langt i fra alle som opplever det, men som likevel er deprimert. Jeg er stort sett meg selv, men har mistet "piffen", om man kan si det sånn. Jeg blir ikke så engasjert og opptatt av ting, som jeg pleier å bli. Men har ellers godt humør, humor osv.

Jeg får tett oppfølging av psykiater og fastlege, og får medisiner. Har nettopp fått antidepressiva, så jeg håper de hjelper snart.

[AnonymBruker]

Alt det jeg har listet opp er kjente symptomer på depresjon. Du må ikke være "deppa" for å være deprimert.

Depresjon har veldig mange symptomer, og dette med melankoni, tungsinn og vonde tanker er kun ett symptom. Det er langt i fra alle som opplever det, men som likevel er deprimert. Jeg er stort sett meg selv, men har mistet "piffen", om man kan si det sånn. Jeg blir ikke så engasjert og opptatt av ting, som jeg pleier å bli. Men har ellers godt humør, humor osv.

Jeg får tett oppfølging av psykiater og fastlege, og får medisiner. Har nettopp fått antidepressiva, så jeg håper de hjelper snart.

Interessant. Ja jeg hadde jo de fleste symptomene du listet opp den gangen jeg var deprimert. Spiste knapt og hadde mange søvnløse netter (ofte da angsten herjet på). Men i tillegg hadde jeg det ganske mørkt. Humøret kunne være godt utad, men på innsiden var det mørkt.

Greien er at jeg er veldig redd for antidepressiva og mener at mange får det som ikke burde hatt det. Den gangen jeg var deprimert var det en klar årsak til det og jeg ville derfor heller forbedre det, noe jeg gjorde, selv om det tok tid. Legen på sin side begynte å skrive ut resepten før jeg var ferdig å fortelle om mine plager. Endte med å kaste resepten etter å ha googlet litt.

Men jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver så hvem vet. Er det noen årsak til din depresjon eller kommer den ut av det blå?

Håper det ordner seg for deg og post gjerne om et hjelper

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

[Muscae]

Interessant. Ja jeg hadde jo de fleste symptomene du listet opp den gangen jeg var deprimert. Spiste knapt og hadde mange søvnløse netter (ofte da angsten herjet på). Men i tillegg hadde jeg det ganske mørkt. Humøret kunne være godt utad, men på innsiden var det mørkt.

Greien er at jeg er veldig redd for antidepressiva og mener at mange får det som ikke burde hatt det. Den gangen jeg var deprimert var det en klar årsak til det og jeg ville derfor heller forbedre det, noe jeg gjorde, selv om det tok tid. Legen på sin side begynte å skrive ut resepten før jeg var ferdig å fortelle om mine plager. Endte med å kaste resepten etter å ha googlet litt.

Men jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver så hvem vet. Er det noen årsak til din depresjon eller kommer den ut av det blå?

Håper det ordner seg for deg og post gjerne om et hjelper

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Bakenforliggende årsaker er en bipolar diagnose, kombinert med mye stress nå i høst. Så nå er det bare å slappe av for å hente seg inn igjen.

Jeg får ikke SSRI-medisiner, de er jeg meeget skeptisk til selv. Den medisinen jeg får er en Bupropion-medisin, som etter min mening er mye bedre enn de "vanlige" antidepressiva en får slengt etter seg hos fastlegen.

[AnonymBruker]

Har du nevnt for legen at du føler deg bedre av trening eller alkohol? Jeg tenker at dette er svært nyttig informasjon.

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f