Gå til innhold

Langvarige kroniske og nå diffuse plager, men ikke "syk nok". Noen private leger som kan hjelpe? Eller noen som har hatt lignende?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Du skriver at du har et bra kosthold, men det vet ikke vi hva innebærer.

Jeg hadde en periode hvor jeg følte meg litt småtrist og tiltaksløs. Jeg leste mye på nett, og kom over flere artikler som beskrev hvor viktig kosthold er for den psykiske helsen. Jeg ble veldig inspirert av Berit Nordstrand (lege), og leste boken hennes "mat til sinns." Det var så mye nyttig informasjon der. I tillegg står det mye om dette med depresjon og medisinering, og at alt for mange får medisiner (som de egentlig ikke trenger.) Hun skriver masse om at maten er den beste medisinen, både for fysisk og psykisk helse.

Kanskje et tips? :)



Anonymous poster hash: 26b61...2f7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Mann 31 år. Gikk meg på en ganske tung smell når jeg var 20 år som følge av årevis med stress, overtrening, underspising, minimalt med søvn, osv. Måtte ta helt fri fra trening i et helt år etterpå. Slet med depresjon og angst i etterkant, men tok ikke medisiner. Ble helt frisk fra dette. Føler ikke at jeg har noen psykiske plager. Godt humør. Vet at det er lenge siden nå, men føler på en måte at jeg aldri har vært helt frisk etter dette.

For rundt tre år tilbake innså jeg at jeg var langt fra frisk. Følte meg generelt totalt utmattet, verket i kroppen, impotent, osv. Helt umulig å komme seg opp av sengen. Måtte kjempe meg opp. Sovnet overalt. Ser i ettertid at symptomene den gang lett kunne passet ME. Samt mange andre ting. Hvile hjalp ikke.

Etter å ha forsøkt diverse ting, var jeg et halvt år senere frisk nok til at jeg fikk til å fungere, men mye på ren viljestyrke. Til slutt, etter flere fastlegebytter og et par i privat sektor uten hell endte det med at jeg i desperasjon overtalte en lege i privat sektor til å la meg prøve testosteronbehandling. Dette ble imidlertid ingen suksess. Fikk ikke noe bedring av symptomene mine.

I dag føler jeg meg på mitt beste på svært lenge. Tar ingen medisiner. Det er mulig jeg har blitt litt vant med å ikke ha det bra, men jeg føler meg OK. Allikevel føler jeg meg fortsatt ikke helt frisk og det som gjør meg særlig bevisst på dette er at jeg inn i mellom har perioder hvor jeg føler meg ganske bra. Til og med fantastisk.

Det jeg ofte kjenner på er en liten diffus sykdomsfølelse. Som en lett influensa. Litt kroppsverk nedre rygg. Og så har jeg en libido og ereksjoner som ikke er helt optimal, selv om det er langt bedre enn hva det en gang var. Fungerer tross alt GREIT. Føler meg også ofte småforkjølet. Nesten kronisk.

Av prøver har jeg en unormal kortisolprøve i urin. Denne er betydelig over skalaen på gjentatte prøver. Men ettersom de andre kortisolprøvene er normale, har legen i samråd med spesialist (over telefon) sagt at sånn er det bare og at det ikke er noe å gjøre.

Så etter sist gang og nok en gang gjennom samme mølje med fastlege og nye prøver, bestemte jeg meg for å gi blaffen og bare leve livet mitt. Og det har jeg gjort. Men så går det en stund og jeg innser at jeg fortsatt ikke er helt frisk, men jeg vet samtidig ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som vet hva slikt kan være? Har testet for det meste hos legen. Eller noen som har en dyktig privat lege å anbefale? Har vært med to private og begge skuffet. Betaler gjerne om noen kan hjelpe, men har faktisk ikke råd til å eksperimentere med flere leger nå.

Har også hatt tidvise høye ferritinnivå (opp mot 700), men er ikke hemakromatose.

Føler at litt av problemet mitt er at jeg ikke er syk NOK. Legene kommenterer at "du ser jo frisk og sterk ut", er aktiv, osv. Og jeg kan jo se det selv i speilet. Men innsiden er ofte ikke like bra.

Veldig takknemlig om noen har noen svar eller tips! :)

Anonymous poster hash: 620b9...eeb

Hei!

Har du fått sjekket stoffskiftet ditt?

http://www.stoffskifte.org/

Endret av Snuppi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bakenforliggende årsaker er en bipolar diagnose, kombinert med mye stress nå i høst. Så nå er det bare å slappe av for å hente seg inn igjen.

Jeg får ikke SSRI-medisiner, de er jeg meeget skeptisk til selv. Den medisinen jeg får er en Bupropion-medisin, som etter min mening er mye bedre enn de "vanlige" antidepressiva en får slengt etter seg hos fastlegen. :)

Skjønner. Er det grader av bipolar? Er det mulig å ha en veldig mild form?

Tanken har streifet meg, men jeg må innrømme at jeg samtidig tviler.

Har du nevnt for legen at du føler deg bedre av trening eller alkohol? Jeg tenker at dette er svært nyttig informasjon.

Anonymous poster hash: 2b3ec...62f

Har nevnt det ja, men kom ikke noen vei.

Både trening og alkohol påvirker hormoner, så mistenker at det kan være noe der da.

Du skriver at du har et bra kosthold, men det vet ikke vi hva innebærer.

Jeg hadde en periode hvor jeg følte meg litt småtrist og tiltaksløs. Jeg leste mye på nett, og kom over flere artikler som beskrev hvor viktig kosthold er for den psykiske helsen. Jeg ble veldig inspirert av Berit Nordstrand (lege), og leste boken hennes "mat til sinns." Det var så mye nyttig informasjon der. I tillegg står det mye om dette med depresjon og medisinering, og at alt for mange får medisiner (som de egentlig ikke trenger.) Hun skriver masse om at maten er den beste medisinen, både for fysisk og psykisk helse.

Kanskje et tips? :)

Anonymous poster hash: 26b61...2f7

Skal vurdere dette og takker for tipset, men jeg tror som sagt at kostholdet mitt er såpass bra at det ikke er der årsaken ligger. Sier ikke at det er perfekt, men jeg spiser naturlig og ubehandlet mat så sant jeg kan. Frukt, grønnsaker, kjøtt, fugl, egg, bacon, havregryn, melk, osv. Spiser sjeldent til aldri ferdigmat.

Har prøvd lavkarbo eller moderatkarbo og fungerer faktisk ganske fint på det. Har egentlig gjort en del eksperiment her. Spiser ganske proteinrikt. Har forsøkt å kutte korn og også melk da jeg har hørt mange guruer si negative ting om dette, men merket null endring, så disse er tilbake.

Men jeg tror at gjennomsnittsnordmannen har mye å hente på kosthold og trening. Dessverre føler jeg at jeg har maxet ut mye av potensialet mitt der. En av tingene jeg ryddet opp i var søvnmønsteret mitt og for mye koffein/kaffe. Fikk en bedre livskvalitet av det, men er ikke helt i orden enda. Mangler den siste biten.

Men skal sjekke ut den boken! Takk for tipset :)

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en gang om autoimmune sykdommer og følte at en god del av symptomene der passet særlig det med at symptomene kommer og går uten noe system. Akkurat det passer veldig bra da jeg som sagt har dager hvor jeg føler meg tilnærmet fantastisk, men så kan det plutselig ut av det blå være dårlige dager.

Merker feks stor forskjell på i dag tidlig eller de siste dagene og hvordan jeg har det nå. Og INGENTING har endret seg.

Men legen sa han hadde testet for autoimmune sykdommer og at den var negativ.

Litt av grunnen til at jeg spurte her var at i en annen tråd så var det noen som nevnte at de hadde hatt kroniske plager i årevis, noe diffuse, men at en dyktig fastlege oppdaget det og at hun slik fikk behandling og god hjelp. Skulle gjerne likt å vite hva det var :)



Anonymous poster hash: d55f9...2cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger hjelp. Det er på tide å bli frisk. Forventer ikke en diagnose her inne, men kanskje noen kan anbefale en lege i Oslo?

Er villig til å vurderer psykolog, men jeg er selv veldig usikker på om det er rett vei å gå. Nå har jeg et par unormale hormonprøver (først og fremst kortisol i urin)...

Litt av grunnen til at jeg vet at jeg ikke er frisk, er fordi jeg har timer/dager/perioder hvor jeg føler meg meget bra, både fysisk og psykisk. Men tror ikke jeg kan kalles manisk på noen måte. Svinger dog litt. Symptomene er litt sykliske.

Når jeg har min dårlige perioder, er jeg som regel ikke ekstremt dårlig, men jeg er så dårlig at jeg egentlig ikke greier mer enn det jeg presser meg til å gjøre. Med andre ord svært lite overskudd og opplever hverdagen som en kamp. Guffen og ulmende følelse i kroppen. Og i den grad jeg da blir nedenfor, tolker jeg dette som en naturlig konsekvens av at jeg ikke føler meg bra. For når kroppen kjennes vond, er det vel naturlig å ikke ha overskudd til å være særlig oppstemt?

Fikk et tips om Spesialistsenteret i Pilestredet Park. Noen som vet noe om dette?

Lurer på om jeg burde vært til en indremedisiner, men er ikke sikkert fastlegen min henviser meg. Kan betale ut av egen lomme om det er det jeg trenger.

Kanskje denne Kavli hadde vært noe å vurdere. Det jeg vet er at jeg tror ikke en vanlig fastlege kan hjelpe meg alene.

Håper på svar :)



Anonymous poster hash: d55f9...2cb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av grunnen til at jeg vet at jeg ikke er frisk, er fordi jeg har timer/dager/perioder hvor jeg føler meg meget bra, både fysisk og psykisk. Men tror ikke jeg kan kalles manisk på noen måte. Svinger dog litt. Symptomene er litt sykliske.

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Les litt om bipolar 2, og se om du kjenner deg igjen.

Anonymous poster hash: 5b431...fd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sliter med trøtthet/slitenhet, og plutselig har jeg en super dag, for så å gå helt i bånn dagen etter. Merker også at jeg er mye bedre dagen etter at jeg har drukket alkohol faktisk. Skulle gjerne visst hva som er grunnen til det....??



Anonymous poster hash: 3473c...b32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig merkelig dette med alkoholen. Er ikke alltid det er slik, men ofte er det det. I går drakk jeg en flaske rødvin og noen øl. Tidlig kveld. Våkner relativt tidlig i dag og kjenner meg i tilnærmet toppform. Står opp og får gjort mye.

Bra libido, varm penis, klar og konsentrert i hode, opplagt, ingen kroppssmerter eller verk, våken, motivert, glad, livsglad, optimistisk, osv.

Nettopp dette gjør jo at jeg tenker det ikke kan være noe psykologisk. Selvsagt kan det være noe i hodet mitt. Noe kjemisk som ikke er som det skal. Men tror ikke tankene mine er problemet om noen skjønner?

Virker som det kanskje er ett eller annet i kroppen min som er i svak ubalanse som blir tilbake i balanse av alkoholen. Kanskje noe hormonelt. Eller at alkoholen lindrer eller demper en eventuell betennelse.

Les litt om bipolar 2, og se om du kjenner deg igjen.



Anonymous poster hash: 5b431...fd8

Skal lese om det takk for tipset :)



Anonymous poster hash: d55f9...2cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig merkelig dette med alkoholen. Er ikke alltid det er slik, men ofte er det det. I går drakk jeg en flaske rødvin og noen øl. Tidlig kveld. Våkner relativt tidlig i dag og kjenner meg i tilnærmet toppform. Står opp og får gjort mye.

Bra libido, varm penis, klar og konsentrert i hode, opplagt, ingen kroppssmerter eller verk, våken, motivert, glad, livsglad, optimistisk, osv.

Nettopp dette gjør jo at jeg tenker det ikke kan være noe psykologisk. Selvsagt kan det være noe i hodet mitt. Noe kjemisk som ikke er som det skal. Men tror ikke tankene mine er problemet om noen skjønner?

Virker som det kanskje er ett eller annet i kroppen min som er i svak ubalanse som blir tilbake i balanse av alkoholen. Kanskje noe hormonelt. Eller at alkoholen lindrer eller demper en eventuell betennelse.

Skal lese om det takk for tipset :)

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Anonym bruker over her. Det er sprøtt, men jeg har det på akkurat samme måten. Ble vin på meg også i går, og i dag er jeg helt oppfriska. Fått gjort masse og helt rolig i kroppen. Jeg lurer kanskje på om det kan ha noe med søvnen å gjøre? For jeg drømmer ganske mye ellers.. og lurer på om det er derfor jeg er så ektremt trøtt. Kanskje lurt å ta en søvnregistering? Jeg er jente forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker, on 23 Oct 2014 - 20:49, said:

Leste en gang om autoimmune sykdommer og følte at en god del av symptomene der passet særlig det med at symptomene kommer og går uten noe system. Akkurat det passer veldig bra da jeg som sagt har dager hvor jeg føler meg tilnærmet fantastisk, men så kan det plutselig ut av det blå være dårlige dager.

Merker feks stor forskjell på i dag tidlig eller de siste dagene og hvordan jeg har det nå. Og INGENTING har endret seg.

Men legen sa han hadde testet for autoimmune sykdommer og at den var negativ.

Litt av grunnen til at jeg spurte her var at i en annen tråd så var det noen som nevnte at de hadde hatt kroniske plager i årevis, noe diffuse, men at en dyktig fastlege oppdaget det og at hun slik fikk behandling og god hjelp. Skulle gjerne likt å vite hva det var :)

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Jeg sier ikke dette for å være frekk eller hovmodig eller noe, men du virker til å ha bemerkelsesverdig lite kunnskap om fysiologi og ulike sykdomsprosesser i kroppen. Autoimmune sykdommer kjennetegnes da feks. ikke ved at 'symptomene kommer og går uten noe system', og det finnes (selvsagt) ingen enkelttest legen kan ta for å utelukke autoimmune sykdommer.

I en annen post virker det dessuten som du tror at alkohol muligens kan 'balansere hormonnivået eller bekjempe betennelser'. Du hører kanskje selv hvor rart det høres ut? :)

Anonymous poster hash: 429cb...5a0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke dette for å være frekk eller hovmodig eller noe, men du virker til å ha bemerkelsesverdig lite kunnskap om fysiologi og ulike sykdomsprosesser i kroppen. Autoimmune sykdommer kjennetegnes da feks. ikke ved at 'symptomene kommer og går uten noe system', og det finnes (selvsagt) ingen enkelttest legen kan ta for å utelukke autoimmune sykdommer.

I en annen post virker det dessuten som du tror at alkohol muligens kan 'balansere hormonnivået eller bekjempe betennelser'. Du hører kanskje selv hvor rart det høres ut? :)

Anonymous poster hash: 429cb...5a0

Så du forventer at jeg skal kunne like mye eller mer en legen min?

Fant ikke den norske siden jeg først leste det på, men det sto tydelig at et kjennetegn ved autoimmune sykdomer var at symptomene kommer og går. Fant en amerikansk side som sider det samme:

The outcome depends on the disease. Most autoimmune diseases are chronic, but many can be controlled with treatment.

Symptoms of autoimmune disorders can come and go. When symptoms get worse, it is called a flare-up.

Ellers er det er en kjent sak at alkohol, i likhet med mange andre substanser vi inntar påvirker hormonsystemet vårt, både på lang sikt og kort sikt.

Fra Folkehelseinstituttet:

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

  • Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.
  • Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.
  • Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.
  • Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
  • Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette.

Her er mer informasjon:

http://sciencenetlinks.com/interactives/alcohol/ebook/pages/endocrine-system.htm

Ellers sa legen at han hadde tatt et testpanel som utelukket autoimmune sykdommer, men så skal jeg liksom selvsagt vite at det ikke finnes en test som utelukker dette når legen min sier det?

Det virker ikke som du vet særlig mye selv, men om vet så mye, så er det bedre om du deler dette med meg og oss andre enn å skulle angripe min mangel på kunnskap.

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vondt i magen disse dagene hvor du er dårlig?

Har aldri hatt magetrøbbel :)

Leste over symptomene med autoimmune sykdommer og jeg må si at mye av det passer veldig bra! Så kanskje jeg burde tatt opp igjen det med legen. Samtidig er dette generelle symptomer som passer mye annet også.

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ser ut som det er forskning som antyder at alkohol kan ha en positiv effekt på immunsystem og inflammatoriske tilstander, men det høres vel rart ut og jeg har vel fortsatt bemerkelsesverdig lite kunnskap om menneskekroppen :)

On the other hand, moderate alcohol consumption seems to have a beneficial impact on the immune system compared to alcohol abuse or abstinence.



Anonymous poster hash: d55f9...2cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker, on 26 Oct 2014 - 19:57, said:

Så du forventer at jeg skal kunne like mye eller mer en legen min?

Fant ikke den norske siden jeg først leste det på, men det sto tydelig at et kjennetegn ved autoimmune sykdomer var at symptomene kommer og går. Fant en amerikansk side som sider det samme:

Ellers er det er en kjent sak at alkohol, i likhet med mange andre substanser vi inntar påvirker hormonsystemet vårt, både på lang sikt og kort sikt.

Fra Folkehelseinstituttet:

Her er mer informasjon:

http://sciencenetlinks.com/interactives/alcohol/ebook/pages/endocrine-system.htm

Ellers sa legen at han hadde tatt et testpanel som utelukket autoimmune sykdommer, men så skal jeg liksom selvsagt vite at det ikke finnes en test som utelukker dette når legen min sier det?

Det virker ikke som du vet særlig mye selv, men om vet så mye, så er det bedre om du deler dette med meg og oss andre enn å skulle angripe min mangel på kunnskap.

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

For å gjøre dette litt kortfattet: Autoimmune sykdommer innbefatter feks. leddgikt, MS, systemisk lupus og diabetes type-1, der en autoimmun respons fører til gradvis svekkelse og ødeleggelse av henholdsvis leddbrusk, nervetrådenes myelinskjeder, cellenes DNA og de insulinproduserende cellene i buksyttkjertelen. Noen av symptomene kan variere fra dag til dag ja, ved MS kan feks. bena være delvis lammet den ene dagen og fungere noenlunde bra neste dag.

Selvsagt påvirker alkohol kroppen på mange forskjellige måter, men det finnes nok ingen sykdomstilstand som lar seg 'normalisere' ved inntak av alkohol.

Jeg oppfatter det slik at du lider av helseangst, noe som desverre er svært utbredt i dag, helt normale menneskelige vondter og følelse av uopplagthet og trøtthet blir altfor ofte tolket som symptomer på alvorlig sykdom. Men for all del, kanskje du faktisk lider av en eller annen uoppdaget sykdom som ikke vises på noen prøver og som ingen leger klarer å finne ut av, hvem vet... Anonymous poster hash: 429cb...5a0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter det slik at du lider av helseangst, noe som desverre er svært utbredt i dag, helt normale menneskelige vondter og følelse av uopplagthet og trøtthet blir altfor ofte tolket som symptomer på alvorlig sykdom. Men for all del, kanskje du faktisk lider av en eller annen uoppdaget sykdom som ikke vises på noen prøver og som ingen leger klarer å finne ut av, hvem vet... Anonymous poster hash: 429cb...5a0

Helseangst?

Jeg lever et tilnærmet normalt liv til tross for at jeg ofte føler meg elendig og ofte går rundt med en influensafølelse. Bruker definitivt ikke dette som en unnskyldning og kan garantere deg at mange hadde vært sykmeldt om i de var i min situasjon. Det ville uansett ikke være første gang en fastlege ikke finner ut hva noe er. Betyr ikke at det ikke er noe. Og det står jo også om autoimmune sykdommer at disse kan være vanskelige å diagnostisere...minner også om at jeg faktisk HAR unormale hormonprøver...som fastlege sier at han ikke vet hvordan han skal forklare...

Har opplevd å høre fra folk at jeg er hypokonder og at det bare sitter i hodet mitt, men det er faktisk ganske vondt å få i fleisen, særlig når jeg står på og prøver så godt jeg kan her i livet og faktisk har det vondt...

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker, on 26 Oct 2014 - 20:47, said:

Helseangst?

Jeg lever et tilnærmet normalt liv til tross for at jeg ofte føler meg elendig og ofte går rundt med en influensafølelse. Bruker definitivt ikke dette som en unnskyldning og kan garantere deg at mange hadde vært sykmeldt om i de var i min situasjon. Det ville uansett ikke være første gang en fastlege ikke finner ut hva noe er. Betyr ikke at det ikke er noe. Og det står jo også om autoimmune sykdommer at disse kan være vanskelige å diagnostisere...minner også om at jeg faktisk HAR unormale hormonprøver...som fastlege sier at han ikke vet hvordan han skal forklare...

Har opplevd å høre fra folk at jeg er hypokonder og at det bare sitter i hodet mitt, men det er faktisk ganske vondt å få i fleisen, særlig når jeg står på og prøver så godt jeg kan her i livet og faktisk har det vondt...

Anonymous poster hash: d55f9...2cb

Unnskyld, mente ikke å trekke deg ned, var kanskje litt krass. Det er bare så altfor mange i dag som plager seg selv med vonde spekulasjoner om at de lider og ditt eller datt uten at helsevesenet finner noen objektive tegn til sykdom - og gnagende, slitsomme tanker om at det egentlig er noe alvorlig galt med en kan virkelig skape mange ulike 'sykdoms-symptomer', gjerne typisk noen av de de nevner.

Forhøyet kortisol-nivå indikerer jo feks. økt stressnivå i kroppen, ute at det trenger å foreligge noen fysisk sykdom.

Iallefall når det gjelder de autoimmune sykdommene jeg viste til, er det ikke noe problem å få utelukket/bekreftet disse, dette kan man se av bla. blodprøver, MR og undersøkelse av ryggmargvæsken. Anonymous poster hash: 429cb...5a0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 1/2 time søvn i natt. God morgenereksjon og libido (beklager å plage dere med slike detaljer). Null depresjon. Null verk i korsryggen. Er ikke kvalm. Ja, jeg er TRØTT. Og jeg kjenner meg litt støl og sliten i kroppen. Trenet i går.

Men, dette er normal trøtthet og normal slitenhet som egentlig bare kjennes godt. Det er ikke slik at jeg går rundt og roper og klager fordi jeg kjenner noe som er normalt. Derfor er det veldig frustrerende når folk rundt meg antyder at jeg overdriver og har helseangst. Det plager meg ikke om noen på et forum sier det, men det plager meg når jeg får høre det i virkeligheten og føler at legen er av samme oppfatning.

Slik jeg føler det nå og slik jeg følte det når jeg laget tråden er som natt og dag. Mange, mange ganger har jeg vært helt sikker på at jeg har blitt frisk igjen og har hatt gode perioder, men så ut av det blå smeller det igjen. Det er som om det er noe i kroppen min som ligger latent og slår seg av og på uten noe tydelig mønster. Veldig merkelig.



Anonymous poster hash: d55f9...2cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekket om det er noe i maten som du ikke tåler?

Voksne med Cøliaki trenger ikke ha så mye symptomer fra magen f.eks. men andre ting som trøtthet, jernmangel og magesmerter. (kan også føles i ryggen)

Flere som har fått diagnosen ME har også opplevd at endringer i kosten som å ta bort gluten har hjulpet dem. Kan lese litt her om hvordan gluten eller kasein kan virke inn på systemet vårt: http://www.npif.no/

Bare et tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har hatt en psykisk stress-knekk tidligere ville jeg tatt utgangspunkt i at dette er noe du ikke er kvitt annet enn på overflaten. Høye nivåer av kortisol er vel det mest konkrete beviset på akkurat det?



Anonymous poster hash: c58da...c20
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...