Gå til innhold

Dårlige erfaringer med "nettdating" ?


styrkeløft

Anbefalte innlegg

Kjæresten min nå (som jeg møtte over nettdating) og jeg sendte mange "snapper" til hverandre før vi møttes fysisk. Det likte jeg. Fordi hvert bilde jeg mottok var da som regel av han og jeg ble mer trygg på hvordan han så ut til alle døgnets tider med en flørtende setning eller hyggelig spørsmål til :)

Nå høres jeg overflatisk ut som vil se bilder, men bilder på nettsider kan variere fra virkeligheten. Og etter titalls snapchat frem og tilbake ble jeg mer og mer trygg på utseende hans samt personligheten, fordi man så personen mens man fikk melding :)

*tips*

Hadde ikke snapchat på dette tidspunktet, og syntes i grunn de bildene jeg hadde var ganske presentable i forhold til de få hun hadde. Men absolutt ikke dumt :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nettdatingsidene er fulle av folk med issues. Ikke ta det personlig. Jeg har ikke drevet med nettdating selv (annet enn å lage en profil av hvert kjønn og se hva det hele går ut på), men har datet jenter som har nettdatet en del, og de virker litt "ødelagte".

Fantastisk å klare å generalisere en gruppe mennesker som teller flere hundre tusen personer, og det er bare i Norge...

Selv er jeg sjeleglad for at jeg har muligheten for å møte damer via nett. Man har sorteringsmuligheter ingen andre arenaer har.

Det blir som å grave etter gull. Du ser at mange finner det, men også mange som ikke gjør det. Og når man ikke finner det, burde man jo endre strategien sin, basert på de erfaringene man tilegner seg.

Men vi mennesker er ofte flinke på å rasjonalisere overfor oss selv, for å slippe å kjenne på smerte(nederlag, tap, bli avvist, dumpa osv.).

Derfor finnes det de som avfeier nettdating med ymse "argumenter" som ikke henger på greip i det hele tatt :herremann:

Anonymous poster hash: 726da...f26

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettdating er for tapere. Mye mer naturlig og vellykket å møte folk i en situasjon som ikke er oppkonstruert.



Anonymous poster hash: 2fb84...93f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en ung mann på 22. Bare lurte på om det er flere enn meg som har hatt dårlige opplevelser med "nettdating" , eller bare det å møte folk fra nettet?

Jeg tror dating i real life er mye sunnere.

Det handler ikke om at det ikke går an å treffe noen gode mennesker over nettet, men at det er vesentlig vanskeligere. Mange finner veien til nettet fordi de sliter i det virkelige livet. Særlig hvis de er over 16-17 års alderen der man kan slite i kjærlighetsveien av helt andre grunner enn at man er fucka i hodet. Sosiale tapere, folk med eks-issues, golddiggers, brente barn, alt mulig rart hoper seg opp på nettet. Presset for å være vellykket med pen kjæreste gjør at mange hopper til nettet for å "shoppe" partner.

Dessuten er det andre faktorer som gjør at real-life dating er bedre. Variabler som felles kjente, felles universitet, jobb, venner, sted og oppvekstvilkår, etc. Man glemmer at man har ting til felles med en kjæreste man blir kjent med på "ordentlig", ting nettromanser ikke har. Jeg frykter at dersom man treffer hverandre over nettet bygger man forholdet på falske premisser. De ligger der ulmer i bakgrunnen. Hva har man egentlig til felles?! Ingenting annet enn at man ville ha kjæreste. Fra et helt annet sosialt lag, med helt andre interesser, helt andre preferanser. Man har ingenting til felles, ingen historielinje man kan koble sammen og si "det er oss". For hva er oss? Helt grunnleggende? En grunnmur av http://www.sukker.no? Jeg tror det er problematisk selvom det høres ut som en bagatell.

Erfaringsmessig kjenner jeg ikke étt par i min vennekrets som har truffet hverandre over nettet. Ikke ett eneste par. De parene som fungerer har truffet hverandre gjennom venner. De andre er borte. (Og tro meg, det har vært mange tilfeldige frøkner i kompisgjengen. Alle like forglemmelige som den forrige.)

Min midlertidige konklusjon er at nettdating er et fenomen i tiden vi lever i, men det utgjør ofte ingen solid ramme for noe virkelig varig. Holder man ut lenge med sin partner fra nettet er man svært heldig tror jeg. Jeg traff min samboer gjennom universitetet. Noe av styrken vi har oss imellom er at vi har en felles historie. Vi kan være stolte av måten vi traff hverandre, ingen av oss "jukset" for å tilfredsstille et skrikende akutt behov for omsorg eller pleie av ensomhet. Vi ble kjent gjennom venner, vi forelsket oss, og vi bestemte oss for å bli seriøse. Det er en prosess man kan stå rak i ryggen av. Hun er et menneske som har absolutte kvaliteter og klasse. Intelligent, søt, vakker, flink med barn, lege, atletisk, morsom, og omsorgsfull. Kanskje jeg hadde ekstrem flaks? Mulig. Ville jeg funnet henne på sukker.no? Aldri. Moralen i historien er nok at nettdating er midlertidig. Det er et sjansespill. Et psykologisk ikke-ekte narrespill som lurer deg til å tro at du kan kjøpe kjærlighet for 199 kr i måneden, mens det i realiteten bare utsetter livet for begge parter. Det er mye mulig jeg er vel skeptisk, men bevisene står per dags dato slik i blant mine venner: 0/100 har truffet kjæresten sin over nettet. 80 av de samme 100 har hatt opptil flere kortvarige nettromanser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Date med mann nr 1 var ok, vi satt ved vannet og pratet til han måtte på jobb. Forskjellige utsikter var grunnen til at det ikke ble noe + vi hadde ikke mye å snakke om.

Date med mann nr 2 var spesiell. Han utga seg for å være kjempegrei og normal, men når jeg møtte han slet han med nerver og var veldig interessert i å få annerkjennelse for alt han gjorde. + han snakket MYE om mora si og skrøt masse av sin pappa fordi han var så stor og sterk.

Date med mann nr 3 var også spesiell. Han virket helt super, virket som drømmemannen helt til jeg møtte han. Han så 15 år eldre ut enn på bilder, han også slet med nerver og skrøt uhemmet av seg selv plutselig og spurte meg om råd for å gå videre fra et følelsesmessig forhold han hadde for 4 år siden.

Sjekke opp på byen er lettere enn å date folk fra nettet er min mening. Folk gjemmer seg bak dataskjermen og utgir seg for ting de ikke er.



Anonymous poster hash: af83e...dfa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine nettdater i Bergen by:

Mann nr. 1: Storplayeren:

En karismatisk engelskmann som har profil på nesten alle norske nettdatingsider. Vi har fortsatt kontakt men kommer aldri videre med ham.

Mann nr. 2: Den evige ungkaren:

Uføretrygdet bygdegutt med enorm ølmage og stål-ånde.

Ga seg ut for å være "normalbygd" i profilen sin og hadde 9 år gammelt bilde.Veldig opptatt av sex.

Mann nr. 3: Mammadalten:

Bodde et steinkast unna mamma og ville fortsette med det, for han hadde et så nært og godt forhold til henne. Men mente jeg måtte være flyttbar - fordi jeg var en kvinne uten barn...

Mann nr 4: Kristenfanatikeren:

Stilte meg på første date spørsmål om hvor mange forhold jeg hadde hatt. Han hadde ikke hatt noen...Lurte også på om jeg virkelig synes det var greit å være samboer uten å være gift først.



Anonymous poster hash: dab5b...7ed
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror dating i real life er mye sunnere.

Det handler ikke om at det ikke går an å treffe noen gode mennesker over nettet, men at det er vesentlig vanskeligere. Mange finner veien til nettet fordi de sliter i det virkelige livet. Særlig hvis de er over 16-17 års alderen der man kan slite i kjærlighetsveien av helt andre grunner enn at man er fucka i hodet. Sosiale tapere, folk med eks-issues, golddiggers, brente barn, alt mulig rart hoper seg opp på nettet. Presset for å være vellykket med pen kjæreste gjør at mange hopper til nettet for å "shoppe" partner.

Dessuten er det andre faktorer som gjør at real-life dating er bedre. Variabler som felles kjente, felles universitet, jobb, venner, sted og oppvekstvilkår, etc. Man glemmer at man har ting til felles med en kjæreste man blir kjent med på "ordentlig", ting nettromanser ikke har. Jeg frykter at dersom man treffer hverandre over nettet bygger man forholdet på falske premisser. De ligger der ulmer i bakgrunnen. Hva har man egentlig til felles?! Ingenting annet enn at man ville ha kjæreste. Fra et helt annet sosialt lag, med helt andre interesser, helt andre preferanser. Man har ingenting til felles, ingen historielinje man kan koble sammen og si "det er oss". For hva er oss? Helt grunnleggende? En grunnmur av http://www.sukker.no? Jeg tror det er problematisk selvom det høres ut som en bagatell.

Erfaringsmessig kjenner jeg ikke étt par i min vennekrets som har truffet hverandre over nettet. Ikke ett eneste par. De parene som fungerer har truffet hverandre gjennom venner. De andre er borte. (Og tro meg, det har vært mange tilfeldige frøkner i kompisgjengen. Alle like forglemmelige som den forrige.)

Min midlertidige konklusjon er at nettdating er et fenomen i tiden vi lever i, men det utgjør ofte ingen solid ramme for noe virkelig varig. Holder man ut lenge med sin partner fra nettet er man svært heldig tror jeg. Jeg traff min samboer gjennom universitetet. Noe av styrken vi har oss imellom er at vi har en felles historie. Vi kan være stolte av måten vi traff hverandre, ingen av oss "jukset" for å tilfredsstille et skrikende akutt behov for omsorg eller pleie av ensomhet. Vi ble kjent gjennom venner, vi forelsket oss, og vi bestemte oss for å bli seriøse. Det er en prosess man kan stå rak i ryggen av. Hun er et menneske som har absolutte kvaliteter og klasse. Intelligent, søt, vakker, flink med barn, lege, atletisk, morsom, og omsorgsfull. Kanskje jeg hadde ekstrem flaks? Mulig. Ville jeg funnet henne på sukker.no? Aldri. Moralen i historien er nok at nettdating er midlertidig. Det er et sjansespill. Et psykologisk ikke-ekte narrespill som lurer deg til å tro at du kan kjøpe kjærlighet for 199 kr i måneden, mens det i realiteten bare utsetter livet for begge parter. Det er mye mulig jeg er vel skeptisk, men bevisene står per dags dato slik i blant mine venner: 0/100 har truffet kjæresten sin over nettet. 80 av de samme 100 har hatt opptil flere kortvarige nettromanser.

Enig med deg i at det beste er å møte folk irl og bli kjent på en naturlig måte.

Men for min del har jeg prøvd nettdating fordi jeg jobber i et kvinnedominert yrke og derfor ikke har muligheten til å møte så mange menn gjennom jobben. Jeg er dessuten over 30 og de fleste av mine venner er etablerte, (noen også med menn de har møtt på nettet). Bylivet og krampesjekking er heller ikke noe for meg. Derfor valgte jeg å prøve ut nettdatingen.

Jeg har stort sett møtt normale menn på nettet. Bruker matchingtestene til å luke ut folk som jeg ikke har noe til felles med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dating i real life er mye sunnere.

Det handler ikke om at det ikke går an å treffe noen gode mennesker over nettet, men at det er vesentlig vanskeligere. Mange finner veien til nettet fordi de sliter i det virkelige livet. Særlig hvis de er over 16-17 års alderen der man kan slite i kjærlighetsveien av helt andre grunner enn at man er fucka i hodet. Sosiale tapere, folk med eks-issues, golddiggers, brente barn, alt mulig rart hoper seg opp på nettet. Presset for å være vellykket med pen kjæreste gjør at mange hopper til nettet for å "shoppe" partner.

Dessuten er det andre faktorer som gjør at real-life dating er bedre. Variabler som felles kjente, felles universitet, jobb, venner, sted og oppvekstvilkår, etc. Man glemmer at man har ting til felles med en kjæreste man blir kjent med på "ordentlig", ting nettromanser ikke har. Jeg frykter at dersom man treffer hverandre over nettet bygger man forholdet på falske premisser. De ligger der ulmer i bakgrunnen. Hva har man egentlig til felles?! Ingenting annet enn at man ville ha kjæreste. Fra et helt annet sosialt lag, med helt andre interesser, helt andre preferanser. Man har ingenting til felles, ingen historielinje man kan koble sammen og si "det er oss". For hva er oss? Helt grunnleggende? En grunnmur av http://www.sukker.no? Jeg tror det er problematisk selvom det høres ut som en bagatell.

Erfaringsmessig kjenner jeg ikke étt par i min vennekrets som har truffet hverandre over nettet. Ikke ett eneste par. De parene som fungerer har truffet hverandre gjennom venner. De andre er borte. (Og tro meg, det har vært mange tilfeldige frøkner i kompisgjengen. Alle like forglemmelige som den forrige.)

Min midlertidige konklusjon er at nettdating er et fenomen i tiden vi lever i, men det utgjør ofte ingen solid ramme for noe virkelig varig. Holder man ut lenge med sin partner fra nettet er man svært heldig tror jeg. Jeg traff min samboer gjennom universitetet. Noe av styrken vi har oss imellom er at vi har en felles historie. Vi kan være stolte av måten vi traff hverandre, ingen av oss "jukset" for å tilfredsstille et skrikende akutt behov for omsorg eller pleie av ensomhet. Vi ble kjent gjennom venner, vi forelsket oss, og vi bestemte oss for å bli seriøse. Det er en prosess man kan stå rak i ryggen av. Hun er et menneske som har absolutte kvaliteter og klasse. Intelligent, søt, vakker, flink med barn, lege, atletisk, morsom, og omsorgsfull. Kanskje jeg hadde ekstrem flaks? Mulig. Ville jeg funnet henne på sukker.no? Aldri. Moralen i historien er nok at nettdating er midlertidig. Det er et sjansespill. Et psykologisk ikke-ekte narrespill som lurer deg til å tro at du kan kjøpe kjærlighet for 199 kr i måneden, mens det i realiteten bare utsetter livet for begge parter. Det er mye mulig jeg er vel skeptisk, men bevisene står per dags dato slik i blant mine venner: 0/100 har truffet kjæresten sin over nettet. 80 av de samme 100 har hatt opptil flere kortvarige nettromanser.

Rimelig selvgodt innlegg får man si. Kan ikke helt se hvorfor noen som treffer hverandre på nett skal stå mindre "rak i ryggen" enn deg... Man kan ha mye til felles med en man aldri har møtt før. Selv kjenner jeg til flere som har blitt gift med noen de traff på nettet.

Anonymous poster hash: acf8f...337

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...