Invitere folk gjentatte ganger uten å få invitasjon tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ensom. Føler på det både i forhold til at jeg er veldig alene, og at det er et sosialt stigma og ikke ha noen.

Jeg går til psykolog, ikke bare for ensomheten selvfølgelig, men det er et tema. Psykologen er veldig opptatt av dette med nettverk, og gjennom behandlingen er jeg blitt veldig bevisst på hvor tynt nettverket mitt er.

Så gir psykologen meg "hjemmelekser". I løpet av en måned skal du be hjem noen mennesker. Så jeg valgte meg ut mine 4 søskenbarn med ektefeller. De ble overrasket over å få en invitasjon, det innrømte de helt klart, men alle sammen stilte opp. Vi hadde da en hyggelig kveld, med masse latter og fine samtaler.

Men etter "takk for i går"-smser, har ikke hørt noe som helst etterpå (det er et år siden nå). Psykologen mener nå at jeg skal be dem en gang til. Jeg mener at hvis dette var et forhold mine søskenbarn ønsket å utvikle videre, hadde de tatt kontakt med meg? At en ny invitasjon fra min side hadde blitt sett på som mas, egentlig.

Det er ikke noe galt med mine søskenbarn, de er bra mennesker, alle sammen, men de har svært travle liv. Jeg tror oppriktig talt ikke problemet er at de ikke liker meg, men at dette forholdet kan de bare ikke prioritere.

Jeg ønsker ikke at dette skal bli en diskusjon om hvorfor jeg er ensom, eller hva jeg kan gjøre for å komme ut av det, Jeg ønsker svar på om min magefølelse angående ny invitasjon er riktig.

Anonymous poster hash: 14751...e9c

[AnonymBruker]

Jeg isolerte meg lenge, hadde mye angst, var deprimert osv. Mistet foreldrene mine for 5-6 år siden.

Bodde også på en annen kant av landet enn jeg er fra i flere år. Da jeg flyttet "hjem" ifjor tok jeg kontakt med tanter og kusiner. Inviterte de hjem til meg, ba de med ut på restaurant osv. Det var alltid jeg som tok kontakt...

Da jeg reflekterte over det, ble ting annerledes. Jeg begynte å se litt utafor de mest naturlige å kontakte, altså familie. Jeg kontaktet f.eks. noen venninner av mamma, noen kollegaer av pappa, folk jeg hadde gått på skole med og andre gamle venner/bekjente.

Der ble kontakten mer gjensidig. Nå har jeg mer gjensidig kontakt med ene kusina mi også. Men resten av de gamle hører jeg ingenting fra om jeg ikke kontakter først (det gjør jeg svært sjelden).

Jeg tror noen rett og slett er opptatt med barn og egne liv. For andre fremstår jeg veldig selvstendig, de tror jeg klarer meg utmerket godt selv, og vet ikke hvor lite nettverk jeg faktisk har. Andre vet kanskje ikke hvordan de skal forholde seg til meg, vet ikke hva de skal si osv.

Kan du ikke invitere igjen, og så virkelig åpne deg for dem?

Ingen er så travle at de ikke har plass til en god venninne/slektning også. Jeg tenker de setter pris på deg, og at de kanskje trenger å høre fra deg at du nå ønsker å være mer "med".

Så lett for meg å si, som ikke vil si det samme til mine "nærmeste". Jeg er redd for at de da skal kontakte meg fordi de føler at de må, at det er synd på meg osv... Det gidder jeg ikke. Nå er nettverket såpass utvidet uten dem også, at jeg lar det bero.

Anonymous poster hash: 507b4...0ec

[AnonymBruker]

Jeg har slitt mye med angst og depresjoner og skam over meg selv, så jeg har mistet mange venner dessverre. Før hadde jeg stor omgangskrets, men på videregående og i 10 år etter så er den veldig innskrenket. Har heldigvis klart å holde på et par + fått en ny ganske god venninne så er veldig takknemlig for det. Samboer og god familie har jeg også. Men jeg forstår at dette er veldig tøft for deg, det er tungt arbeid. Men ikke gi opp. Følg rådene fra psykologen din.

Jeg syns du skal invitere de en gang til. Ofte må man jobbe ganske hardt for å komme inn i livene til folk, spesielt om de er i forhold, gjerne med barn osv. Da har man ofte så satte liv at der ikke er tid/plass til noe(n) mer. Så stå på, lag din egen lykke.

Anonymous poster hash: c4251...479

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være annenhver gang man inviterer. Det er mer arbeid å få folk på besøk enn å dra i besøk. Du sier disse folkene er opptatte. Kanskje de ikke har tid eller energi til å vaske hus og lage mat og styre med besøk? Men at de blir svært glade for å bli invitert til deg, slippe å lage mat en dag, og bare bli vartet opp?

En annen ting du kan gjøre er å bare invitere ett par om gangen. Da blir det mer spesielt for de som kommer, og det føles gjerne mer naturlig å invitere på gjenbesøk. De føler kanskje at det kan bli sure miner om de bare inviterer deg, og at det blir alt for mye kav om de skal invitere alle sammen (jeg ville ikke orket å invitere så mange til meg på en gang, ikke har jeg plass heller).

Jeg synes du skal invitere igjen. Om du skal holde telling på hvem sin tur og slikt blir det fort et veldig stivt vennskap.

Jeg har en venninne som kommer til meg minst 3 av 4 ganger vi møtes. Hun har samboer mens jeg er enslig, så det er lettere for meg å invitere siden jeg ikke må ta hensyn til et mannfolk som gjerne ikke vil ha besøk. (han gjemmer seg på kontoret etter vi har spist hver gang jeg er der, siden han ikke vil "forstyrre jentepraten"...).

Anonymous poster hash: 42c35...7c2

[Jade]

Jeg tror nok de blir glade for å bli invitert. Selv om de ikke er flink til å invitere selv. For jeg tror det er der problemet ligger. De er ikke flink til å invitere - ta initiativ - i en travel hverdag. Det har nok ikke med deg å gjøre, de er sikkert like lite flink til å invitere andre. Kanskje de inviterer folk, men det er gjerne fordi de ser de oftere, og det da er enklere å invitere folk når de treffes på butikken eller lignende.