Jeg er utro mot dama mi, og klarer ikke å velge kvinne.

[AnonymBruker]

Det har ant meg at du har hatt en affære den siste tiden, men at jeg skulle finne det ut på et åpent forum fremfor at du fortalte meg det er en stor skuffelse. Jeg kommer og henter tingene mine i løpet av helgen. Anonymous poster hash: e1806...01d

Er dette troll eller TS sin kjæreste?

Anonymous poster hash: 77ee7...64e

[Gjest smilejenta]

Nå har jeg fortalt samboeren min om dette. Hun brast selvsagt i gråt, men ønsker ikke å forlate meg. Hun vil jeg skal ta meg sammen og kutte ut kollegaen min. Så lenge jeg ikke har hatt sex med kollegaen min (som jeg heller ikke har) vil hun gi oss en ny sjanse.

Hva nå?

TS

Anonymous poster hash: 773c0...764

Kjære ts.

Du skriver at du elsker samboeren din, men ikke henne du jobber med. Du skriver at du noen dager vil bli hos samboeren andre ganger ikke. Men det jeg legger merke til, er at du skriver veldig fint om samboeren din, noe jeg ikke hadde regnet med fra en som har vært utro i 3 måneder.

Jeg tror rett og slett at du er redd for å binde deg, jeg tror heller ikke din kollega er en du egentlig vil ha med tanke på at du ikke har hatt sex med henne. Jeg ser på dette som et tegn på at underbevisstheten din ikke lar deg ta det skrittet fordi du fortsatt elskr samboeren din høyt og det er henne du vil ha.

Som sagt tror jeg du er redd for å binde deg, at tanken å være sammen med en for alltid virker fjern for deg. Still deg disse spørsmålene:

- Hva er drømme dama for deg?

- Hvis du en dag møter denne drømmedama, vil du da kunne leve med henne livet ut?

Eller virker tanken her også skremmende?

Har aldri hatt noe til overs med elskerinner, men her er du faktisk utro mot elskerinnen din også, så for første gang synes jeg faktisk synd på "den andre kvinnen", men må få sagt at jeg synes mest synd på samboeren din som er så glad i deg at hun har gitt deg en ny sjanse -for det er sterkt gjort!

Synes faktisk ikke du fortjener samboeren din, men hvis det er det at du er redd for å binde deg til en person til dere blir gamle og grå sammen, så har du faktisk en bittebitte-liten unnskyldning.

Endret 4. mars 2015 av smilejenta

[AnonymBruker]

Man kan alltids møte den nye og spennende på jobb. Har opplevd det selv. Nå er jeg ikke i et forhold, og har aldri vert det, men har vært forelsket mye og er det nå. Har elsket han, men pga jobben har vi ikke kunnet tilbrakt så mye tid sammen, og jeg ble bittelitt betatt av et par på jobben, men når jeg var fra dem, altså ikke jobbet på en stund, var det følelsenen for min forelskelse som var sterkest. Så.kanskje en pause hadde vært noe? men du kan ikke forvente at dama di skal sitte og vente på at du kommer tilbake, dersom du finner ut at din kollega ikke var den du ville ha likevel.

Anonymous poster hash: dad33...1a0

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. Så tar du det der ifra. Du har gjort noe man virkelig ikke skal gjøre i et forhold, det virker som om forholdet allerede er ødelagt. Du velger selv om du vil fortelle henne det eller ikke, men jeg syns iallefall du bør gjøre det slutt.. Når du behandler kjæresten din på den måten der sier det seg selv. Det burde du skjønne også. Man gjør ikke slikt mot noen man elsker uansett hvor fælt man selv har det og hvor lite fornøyd man er med et forhold. For din egen skyld bør du bare gjøre det slutt og så velger du selv om du vil fortsette med den dama eller ikke. Er nok ikke så koselig for henne å finne ut at hun er "the other woman" heller. Jeg har selv vært utro, gjorde det slutt pga jeg ikke taklet å bære på den gnagende samvittigheten, jeg fortalte han det (er kvinne selv) og vi skulle liksom ordne opp men det gikk ikke så bra. Jeg sviktet han og jeg sviktet meg selv, og jeg skjønte at han fortjente ei som ikke er utro mot han slik som jeg var.

Det er hjerteløst å holde på slik.. Å være utro en gang er en ting, men å ha en affære i over en lengre periode.. Huff. Nei, jeg sier igjen, gjør det slutt. Og siden hun elsker deg så uendelig høyt som hun gjør ville jeg helst holdt kjeft om affæren. Jeg mener egentlig alltid at ærlighet er best, men her er det ikke det da hun faktisk prøver å forandre de negative sidene sine for deg og du hopper rett i buksa på ei dame på jobben. Du vet nok allerede at dette er feil ja, men du vet det ikke godt nok - da hadde det vært slutt mellom deg og hun du er sammen med nå.

Anonymous poster hash: da8a8...68a

[AnonymBruker]

Nå har jeg fortalt samboeren min om dette. Hun brast selvsagt i gråt, men ønsker ikke å forlate meg. Hun vil jeg skal ta meg sammen og kutte ut kollegaen min. Så lenge jeg ikke har hatt sex med kollegaen min (som jeg heller ikke har) vil hun gi oss en ny sjanse.

Hva nå?

TS

Anonymous poster hash: 773c0...764

Hva nå? Nok engang, du gjør det slutt.. Huffa meg altså. Du vil jo tydeligvis ikke være sammen med denne jenta. Og ikke kom her å si at du vil det, tro meg, etter det du har skrevet her er du mer opphengt i kollegaen din. Du syns bare synd i samboeren din, det er "huff stakkars deg" følelser og du prøver å trøste men du skal ikke trøste henne, det er det noen andre som skal, du skal GÅ.

Anonymous poster hash: da8a8...68a

[Foodie]

Hvilke tanker gjør du deg rundt det at sannheten kan komme for en dag, når det kommer til kollegaen din? Eller har du sagt til henne at du ikke var singel likevel?

Slike uforfalte ting som du drar med deg inn i nye forhold kan alltids dukke opp ved en senere anledning.

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Det eneste som kunne toppet dette for det fordømmende koret på KG er om du i tillegg hadde vært sykmeldt med usnylig sykdom og "stjålet skatten" til en random KG-er

Dessvverre bør ingen som har rotet seg oppi utroskap skrive på KG (hører dere?!) da de fleste her vil gå mest mulig inn for å psyke deg såpass ut at du er på selvmordets rand. Jeg var like fordømmende selv, da jeg var ung og dum, men med alderen kommer erfaringen og visdommen.

Men når du nå har gjort det, skal jeg komme med et seriøst svar. Først og fremst, avslutt det du har med kollegaen øyeblikkelig. Du kan tro at du vil bli klokere av å teste vannet, men det blir du ikke, du blir bare mer skrudd i hodet.

Jo senere du avslutter dette, jo mer vil du angre og hate deg selv i ettertid. Det er noen ting du må huske på. Følelsene vil dabbe av i ALLE forhold. Da oppdager du de negative sidene/uvanen ved den personen. Jo mer du tenker over det, jo større gjør du problemet. Forelskelse er en rus, og den savner man. Kollegaen din er neppe så fantastisk. Etter en stund ser hun kanskje ikke så flott ut, kanskje er hun elendig i senga, hun vil vise de negative personlighetstrekkene til slutt. Du elsker ikke henne. Du sier faktisk at du elsker kjæresten din. Jeg synes folk har altfor lett for å avslutte forhold i dag.Det vil komme kjipe dager. Men prøv å gjenvinn de gode følelsene og minnene. Ha noen romantiske dates sammen. Reis bort. Gi henne muligheten til å vise deg hvor fantastisk hun er. Kollegaen vil du neppe bli lykkelig med, og du sier selv at du ikke vil ha henne. Da må du og avslutte det dere har på gang nå. Jeg tror du er i en vanskelig tid, og redd for å binde deg. Det er normalt, men "teit" Du kan ikke vurdere ordentlig om du skal bli i forholdet eller ikke så lenge kollegaen er inne i bildet. Hun må elimineres. Kutt ALL kontakt, og fokuser på alt det negative ved henne. Har du ikke fortalt henne om samboeren, så må du gjøre det nå.

Hvordan har dere klart å holde på, om hun ikke vet du er i forhold, uten å ha blitt avslørt?? Det dummeste du gjorde va rå ikke fortelle henne. Skal man bli med på å komplisere livene til to andre personer, så fortjener man at det er et bevisst valg og ikke noe man blir lurt inn i.

Gi forholdet ditt en sjanse, men er det feil så er det feil. Bare ikke avslutt av feil årsak. Du vil aldri finne noen som er perfekt, og selv ei som er penere eller mer morsom vil ikke nødvendigvis gi deg et bedre forhold.

Jeg mener forøvrig at du ikke skal fortelle samboeren. Hun fortjener å skånes for dette. Hadde typen (eller verre, andre) fortalt meg noe slik hadde jeg blitt forbanna. Det er så egoistisk. Det er ditt feilgrep, ditt ansvar, din smerte. Ja, det vil gjennomsyre deg og tynge deg, og du vil klø etter å å fortelle, men denne børen må du bære selv. Du har tabba deg skikkelig ut, men du trenger ikke å steines for å være menneskelig. Men nå ahr du innsett at du har gjort en feil, da er det på tide å kutte fullstendig med fristerinnen.

Jeg forsvinner ut av tråden nå, da det alltid ender opp med skitkasting og usakligheter hver gang utroskap er tema på KG. Hev deg over det, og lykke til.

Anonymous poster hash: 16c73...c4e

[AnonymBruker]

Håper ikke denne tråden er sann. Håper ikke det finnes kvinner der ute som virkelig tigger typen om å bli når han slår opp. Og tigger typen om å bli når han er utro... En SÅ attraktiv mann henger vel ikke på kvinneguiden???

Samme tenkte jeg. Ellers må fyren være 12 år?? Herregud, noe så tafatt og umannlig skal man lete lenge etter!

Anonymous poster hash: eda46...2a5

[Tba]

Håper ikke denne tråden er sann. Håper ikke det finnes kvinner der ute som virkelig tigger typen om å bli når han slår opp. Og tigger typen om å bli når han er utro... En SÅ attraktiv mann henger vel ikke på kvinneguiden???

Det er nok ikke at han er så attraktiv, men mer at samboeren har et avhengighetsforhold til han.

[AnonymBruker]

Jeg er jente og står i akkurat samme situasjon nå, har flytta fra samboeren min for en periode fordi det forholdet vi hadde var mer et bofellesskap enn noe annet, og har møtt en ny mann som jeg dater. Har gått i familieterapi i snart tre månder, og ser virkelig at vi har snudd om på mye oppi hodet etter det, så vi vurderer om vi skal bli sammen igjen, og da må jeg bryte med han andre.

Så må en til slutt velge. Samboeren min vet at jeg har vært sammen med en annen i den perioden vi har vært fra hverandre, men han har også sviktet meg på flere måter mens vi var sammen (ikke utro), så jeg tror vi begge er innstilt på at vi kan glemme alt og være sammen. Han nye tror jeg at jeg vil få problemer med å være sammen med over lang tid, men jeg trives veldig godt sammen med han nå de gangene jeg har truffet han. Så for meg er det egentlig et valg om å få ting til å fungere med samboeren, eller å være alene etter å ha hatt et forhold jeg må all sannsynlighet tror blir kortvarig, til han andre.

Jeg synes det er feil som de andre her skriver at du bør bare gjøre det slutt med begge, være singel og at de ikke fortjener deg. Jeg mener at vi alle kan gjøre feil.

Samboeren din ønsker å bo sammen med deg, og det beste for henne er om hun har en samboer som elsker henne betingelsesløst, som ser at hun har feil og mangler, men som ser hele henne, som bryr seg om henne og som vil være der for henne bestandig. Kan du være den personen for henne? Hun må også føle det samme for deg. Jeg tenker at vi har to typer forhold, den ene kan vi kalle b typen, det vil si at du er glad i den andre, du bryr deg om henne, men du holder en viss avstand, du slipper henne ikke helt inntil deg og er ikke sårbar. Du er ikke trygg på den tilknyttninga du har til henne, og du har på en måte en slags guard mot henne. Kanskje hun har det mot deg også. Mange har nok et sånt forhold hele livet, og synes det er greit, men i min verden så betyr et sånt forhold at jeg er litt ensom, selv om jeg er sammen med samboeren min. Det vil jeg ikke være! Hvis jeg ikke klarer å ha den trygge tilknyttninga til samboeren min, så kommer jeg alltid til å stå med ene foten utafor forholdet, klar til å springe videre, og til å se etter en annen. Jeg sliter også med å kjenne etter om han her faktisk er den som jeg skal være med hele livet. Jeg tror at hvis vi klarer å komme så nærme hverandre, og bli helt trygge, så vil jeg klarer å kjenne at jo, han er faktisk mannen i mitt liv.

Hvis du kjenner at bryter du med kolleagen din og fortsetter med samboeren så vil du hele tida være på utkikk etter en annen, så kommer ikke du eller hun til å ha det noe bra. I et langvarig forhold tror jeg alle vil oppleve at en blir tiltrukket av en annen, men hvis en har et godt forhold til den en bor sammen med, så blir det bare et blaff. Nå har du møtt ei som du har blitt forelska i, og det ble du mens du bodde sammen med samboeren din. Da er ikke forholdet til samboeren din godt nok.

Hvis du skal fortsette å bo sammen med henne så må du være ærlig med henne og si at du er usikker, og at du vil at dere begge skal ha det bra. Da må dere få hjelp! Ta kontakt med familievernkontroet og få en time der, eller andre steder som en kan gå til parterapi. Det hjelper! Gjør det nå før det er for seint. Hun må jo se på deg at du ikke har det bra når du vingler sånn, og har ikke du det bra, så har ikke hun det heller.

Jeg tror nok at siden du vurderte å gjøre det slutt allrede før du møtte hu andre, så er det mange ting med forholdet deres som ikke er bra. Noen ganger må en bare innse at en har ikke funnet den personen som en vil være i stand til å elske, og da bør en bryte og satse på at en finner det med en annen. Det er tungt å tøft å gjøre det med en person du er glad i, men du må være mer enn glad i henne hvis det skal vare livet ut. Du kan ikke være sammen med henne bare fordi hun blir lei seg hvis du flytter fra henne. Noen ganger kan en kjempe og kjempe for å få et forhold til å fungere, men en kjenner til slutt på kroppen at den stritter imot, og innerst inne vet en at dette er feil. Husk at du lever bare en gang!

Jeg tror uansett dere vil ha godt av å gå i parterapi. Enten vil dere finne ut at dere er såpass glade i hverandre at dere kan bli i stand til å elske hverandre, og at dere kan føle den tilknyttninga dere trenger til hverandre. Eller så finner dere ut at dere kan få det bedre hver for dere, og da vil dere uansett ha godt av å ha gått i parterapi. Hvis du i utgangspunktet kanskje ikke har så lett til å knytte deg ordentlig til en annen, så vil du ta med deg det problemet inn i ditt neste forhold. Går du i terapi så skjønner du kanskje mer av hvordan du fungerer, og kan få et seinere forhold til å bli fantastisk bra

Vet ikke om dette ble noe lettere. Hvis du føler at du heller litt mer mot samboeren din, gå i terapi, bo fra hverandre ei stund og se om dere får tilbake de følelsene du hadde. Hvis det viser seg at det er hun andre som er dama i ditt liv, så er hun vel der også om en måned?

Du må droppe den dårlige samvittigheten, og bare ta et valg. Så må du fokusere på det valget du har tatt og da vil du etter hvert kjenne om det ble riktig eller feil. Det føles som du holder på å daue, men det gjør du ikke, du skal leve videre uansett. Hvis du kjenner etter noen måneder at valget ble feil, så må du velge om igjen, og da blir kanskje valget lettere.

Anonymous poster hash: 9109c...9bf

[AnonymBruker]

Neida, dette er ikke vanskelig i det hele tatt. Du avslutter det med begge disse damene. Ingen av dem fortjener å være sammen med en feig løgner som deg, og du skylder dem begge å bare forsvinne fra livene deres. Her er det ikke deg det er synd på (sykemeldt, really?! Det mest patetiske jeg har hørt i år). Du er en kvise på verdens rumpe, og bør bo for deg selv, og holde deg unna det kvinnelige kjønn til du får huet ut av rævva og virkelighetsorientert deg.

Anonymous poster hash: bcc4f...1fc

[Shinigami]

Jeg er jente og står i akkurat samme situasjon nå, har flytta fra samboeren min for en periode fordi det forholdet vi hadde var mer et bofellesskap enn noe annet, og har møtt en ny mann som jeg dater. Har gått i familieterapi i snart tre månder, og ser virkelig at vi har snudd om på mye oppi hodet etter det, så vi vurderer om vi skal bli sammen igjen, og da må jeg bryte med han andre.

Så må en til slutt velge. Samboeren min vet at jeg har vært sammen med en annen i den perioden vi har vært fra hverandre, men han har også sviktet meg på flere måter mens vi var sammen (ikke utro), så jeg tror vi begge er innstilt på at vi kan glemme alt og være sammen. Han nye tror jeg at jeg vil få problemer med å være sammen med over lang tid, men jeg trives veldig godt sammen med han nå de gangene jeg har truffet han. Så for meg er det egentlig et valg om å få ting til å fungere med samboeren, eller å være alene etter å ha hatt et forhold jeg må all sannsynlighet tror blir kortvarig, til han andre.

Jeg synes det er feil som de andre her skriver at du bør bare gjøre det slutt med begge, være singel og at de ikke fortjener deg. Jeg mener at vi alle kan gjøre feil.

Samboeren din ønsker å bo sammen med deg, og det beste for henne er om hun har en samboer som elsker henne betingelsesløst, som ser at hun har feil og mangler, men som ser hele henne, som bryr seg om henne og som vil være der for henne bestandig. Kan du være den personen for henne? Hun må også føle det samme for deg. Jeg tenker at vi har to typer forhold, den ene kan vi kalle b typen, det vil si at du er glad i den andre, du bryr deg om henne, men du holder en viss avstand, du slipper henne ikke helt inntil deg og er ikke sårbar. Du er ikke trygg på den tilknyttninga du har til henne, og du har på en måte en slags guard mot henne. Kanskje hun har det mot deg også. Mange har nok et sånt forhold hele livet, og synes det er greit, men i min verden så betyr et sånt forhold at jeg er litt ensom, selv om jeg er sammen med samboeren min. Det vil jeg ikke være! Hvis jeg ikke klarer å ha den trygge tilknyttninga til samboeren min, så kommer jeg alltid til å stå med ene foten utafor forholdet, klar til å springe videre, og til å se etter en annen. Jeg sliter også med å kjenne etter om han her faktisk er den som jeg skal være med hele livet. Jeg tror at hvis vi klarer å komme så nærme hverandre, og bli helt trygge, så vil jeg klarer å kjenne at jo, han er faktisk mannen i mitt liv.

Hvis du kjenner at bryter du med kolleagen din og fortsetter med samboeren så vil du hele tida være på utkikk etter en annen, så kommer ikke du eller hun til å ha det noe bra. I et langvarig forhold tror jeg alle vil oppleve at en blir tiltrukket av en annen, men hvis en har et godt forhold til den en bor sammen med, så blir det bare et blaff. Nå har du møtt ei som du har blitt forelska i, og det ble du mens du bodde sammen med samboeren din. Da er ikke forholdet til samboeren din godt nok.

Hvis du skal fortsette å bo sammen med henne så må du være ærlig med henne og si at du er usikker, og at du vil at dere begge skal ha det bra. Da må dere få hjelp! Ta kontakt med familievernkontroet og få en time der, eller andre steder som en kan gå til parterapi. Det hjelper! Gjør det nå før det er for seint. Hun må jo se på deg at du ikke har det bra når du vingler sånn, og har ikke du det bra, så har ikke hun det heller.

Jeg tror nok at siden du vurderte å gjøre det slutt allrede før du møtte hu andre, så er det mange ting med forholdet deres som ikke er bra. Noen ganger må en bare innse at en har ikke funnet den personen som en vil være i stand til å elske, og da bør en bryte og satse på at en finner det med en annen. Det er tungt å tøft å gjøre det med en person du er glad i, men du må være mer enn glad i henne hvis det skal vare livet ut. Du kan ikke være sammen med henne bare fordi hun blir lei seg hvis du flytter fra henne. Noen ganger kan en kjempe og kjempe for å få et forhold til å fungere, men en kjenner til slutt på kroppen at den stritter imot, og innerst inne vet en at dette er feil. Husk at du lever bare en gang!

Jeg tror uansett dere vil ha godt av å gå i parterapi. Enten vil dere finne ut at dere er såpass glade i hverandre at dere kan bli i stand til å elske hverandre, og at dere kan føle den tilknyttninga dere trenger til hverandre. Eller så finner dere ut at dere kan få det bedre hver for dere, og da vil dere uansett ha godt av å ha gått i parterapi. Hvis du i utgangspunktet kanskje ikke har så lett til å knytte deg ordentlig til en annen, så vil du ta med deg det problemet inn i ditt neste forhold. Går du i terapi så skjønner du kanskje mer av hvordan du fungerer, og kan få et seinere forhold til å bli fantastisk bra

Vet ikke om dette ble noe lettere. Hvis du føler at du heller litt mer mot samboeren din, gå i terapi, bo fra hverandre ei stund og se om dere får tilbake de følelsene du hadde. Hvis det viser seg at det er hun andre som er dama i ditt liv, så er hun vel der også om en måned?

Du må droppe den dårlige samvittigheten, og bare ta et valg. Så må du fokusere på det valget du har tatt og da vil du etter hvert kjenne om det ble riktig eller feil. Det føles som du holder på å daue, men det gjør du ikke, du skal leve videre uansett. Hvis du kjenner etter noen måneder at valget ble feil, så må du velge om igjen, og da blir kanskje valget lettere.

Anonymous poster hash: 9109c...9bf

Forskjellen er at du har ikke drevet med et dobbeltspill og løyet for de to mennene.

Det er drt TS har gjort Han har datet kollegaen sin bak sin samboers rygg og han har fortalt kollegaen at han er singel.

Det er en ganske stor forskjell.

[AnonymBruker]

Jeg mener forøvrig at du ikke skal fortelle samboeren. Hun fortjener å skånes for dette.

Anonymous poster hash: 16c73...c4e

Fortjener å skånes for dette?! Det hun fortjener er å få vite hvilken egoistisk rasshøl hun er sammen med, slik at hun kan komme seg unna fort som faen. Nei, det hun egentlig fortjener er en mann som ikke ville vært så kynisk, kalkulerende utro som TS. Herregud, i hvilken verden er det helt greit å være utro så lenge kjæresten ikke får vite om det?

Hadde jeg vært i et forhold med en som var utro, og han ikke fortalte meg det "for å være snill" hadde jeg aldri kunne stolt på et menneske igjen.

TS, du fortjener virkelig ikke å være sammen med noen som stoler på deg samtidig som du dater og kysser på noen andre! Stakkars kvinne.

Anonymous poster hash: bcc4f...1fc

[I Grosny]

TS, jeg skal ikke spøke mer med deg, fordi situasjonen er alvorlig.

Jeg skal heller ikke dømme deg.

Men jeg skal råde deg til å forsøke å komme ut av en farlig situasjon med minst mulig skade.

Problemet er at du kan få to kvinner veldig imot deg dersom du trår feil nå. Du trenger ikke uvenner på jobben og raseri hjemme. To jenter kan føle seg alvorlig sveket, og målet ditt bør være å løse situasjonen med minimalt uvennskap.

Det enkleste for deg er å avslutte jobbaffæren. Du må bare fortelle henne at du ble så hodestups forelsket at du gjorde alt du kunne for å komme nær henne, inkludert løgn og bedrag av din samboer. Si at du er forferderlig lei deg for dette. Framlagt slik så vil jenta forstå at du har vært drittsekk, men det at du har vært drittsekk fordi du ble ekstremt fascinert av henne kan være såpass formildende at hun unnskylder deg en god del.

[AnonymBruker]

Tror det er samboeren du skal satse på da du ikke klarer å gi slipp på henne. Det er ikke alltid grønnere på den andre siden. Men du har sviktet samboeren ( og den andre dama ) på det groveste, så du burde go slipp på begge nå. Så kan du evt se senere om du og samboeren din kan ha en sjanse. Men samboeren din bør få vite hvordan du har holdt på, så hun kan se hvem du er.

Anonymous poster hash: 49dde...56a

[Charlene87]

du MÅ bestemme deg hva du vil, og fortelle kollegaen din asap, du kaster bort tiden og energien hennes, og hvem vet kanskje hun har blitt forelsket i deg, når hun egentlig burde vært forelsket i en annen . du har gjort noe forferdelig galt , men prøv å fiks det og gjør det rett igjen.

[Chifru]

Jeg synes du skal la din nåværende samboer gå.

Etter min mening, så virker det ikke som du elsker henne så høyt, når du faller for en annen kvinne og går på date og er intim med henne.

[caline]

Det som sjokkerer meg mest her, er at du får dette til å handle om deg selv og at du leker offeret. Ikke nok med at du har vært utro mot dama di, men du har også lyvd for kollegaen din og latt hu tro du er singel i flere måneder. Dette er det du som har rota deg oppi og du får ta konsekvensene

[Tibbie]

Uff, dødskjip situasjon. Ønsker deg lykke til! Håper du tar det rette valget

[sirisilkeserk]

Håper ikke denne tråden er sann. Håper ikke det finnes kvinner der ute som virkelig tigger typen om å bli når han slår opp. Og tigger typen om å bli når han er utro... En SÅ attraktiv mann henger vel ikke på kvinneguiden???

Jo det fins kvinner som tigger mennene om å bli,selv etter år med utroskap. Forstå det den som kan.