Jeg er utro mot dama mi, og klarer ikke å velge kvinne.

[Hjertefisk]

Jeg skjønner ikke at du sitter og vurderer i det hele tatt... valget er faktisk veldig enkelt: Du dumper samboeren din. Du har jo ikke de rette følelsene for henne lengre.

Det er helt vanlig at et forhold går opp og ned og man møter utfordringer. Det er vanlig at man misliker kjæresten sin litt innimellom og kanskje blir betatt av andre. Men ikke på denne måten. Hvis man VIRKELIG er glade i noen og ser verdien i forholdet, så jobber man med det. Man er ikke utro eller sier til folk at man er singel når man ikke er det.

Hvis du fortsetter forholdet med henne nå, vil du aldri bli helt fornøyd. Tanken om at det finnes andre og bedre jenter der ute vil nok alltid forfølge deg. Hvis du virkelig elsket samboeren din ville du latt henne gå, for synes du ikke at hun fortjener bedre? Synes du ikke at hun fortjener en mann som elsker henne 100% og som aldri ville vært henne utro? Ingen kvinne (eller mann) fortjener en respektløs partner.

Du kan si til deg selv at du fortsatt er glad i samboeren din. Men du er ikke det. Ikke ordentlig glad. Du bør finne deg ei dame som du verdsetter såpass mye at tanken om utroskap aldri ville dukket opp. Og du bør la samboeren din finne det samme.

[AnonymBruker]

Blir kvalm av sånne ekle mennesker som deg.. Du fortjener ingen av dem.

Anonymous poster hash: d8688...ad4

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er fri fantasi!

Hvis du har vært sammen med kollegaen din i tre måneder så er det veldig rart at hun ikke har ønsket å bli med deg hjem, og det er også veldig rart at ingen andre kollegaer på noe tidspunkt har snakket om samboeren din i noen sammenheng!

Forøvrig så er FJORD noe flytende og kaldt som egner seg godt til båtliv, fisking og bading og hvis du sikter til forrige år så heter det i FJOR .

Anonymous poster hash: 393e8...823

[Gjest Godjente]

Du dumper samboeren og sier du vil være singel ei stund for å tenke igjennom hva du vil. Så sjekker du ut om det kan være noe mer mellom deg og kollegaen din.

Det beste er jo selvsagt at du sier sannheten til dem begge, men det vet vel alle her inne at du ikke blir å gjøre

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg kommer til å få enormt mye pepper her nå og det fortjener jeg, men jeg håper også at noen kan komme med konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har alltid vært sterkt imot utroskap, men nå som jeg selv sitter i det ser jeg at det ikke alltid er så svart/hvit som jeg hadde trodd.

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette alt for langt.

Jeg er en 27 år gammel (ung) mann som har vært i lag med ei flott jente på 25 år i fire år nå. Vi bor sammen i mitt hus og har det meste på stell. I starten når jeg møtte dama mi var jeg selvsagt veldig forelsket og så for meg en fremtid med henne. Dessverre så forsvant denne forelskelsen gradvis med tiden, slik det som oftest gjør. Når forelskelsen forsvant kom også de negative egenskapene hennes frem som jeg ikke hadde lagt så mye vekt på tidligere.

For et halvt år siden kom jeg frem til at jeg ville gjøre det slutt med jenta mi. Jeg er glad i henne og kunne godt hatt en fremtid med henne, men innså at hun kanskje ikke var den ideelle for meg likevel. Hun har et par negative personlighetstrekk som ikke passer meg overhodet (dette går sikkert begge veier) og som gjør meg til tider gal.

Jeg tok praten med henne i oktober i fjord og prøvde å gjøre det slutt. Hun ble knust og fortalte meg at jeg var den eneste hun ville ha i hele verden. Hun innså sine feil og lovet forbedring. Det endte med at jeg ikke klarte å gå. Jeg tenkte at jeg tross alt er veldig glad i henne, finner henne attraktiv og har det regelrett greit med henne. Jeg visste jo at jeg ikke kom til å få et dårlig liv med henne, så jeg valgte å legge mine følelser og trang til å gjøre det slutt til sides.

Etter noen uker var vi selvsagt tilbake i samme spor og tankene om å gjøre det slutt kom tilbake. Jeg fant ut at det var best å "se det litt ann" videre. Jeg ville tross alt ikke bryte før jeg var 100% sikker.

I november i fjord startet det ei flott kvinne på jobben. Jeg fant henne uhyre attraktiv med en gang, og kjente jeg begynte å bli småbetatt av henne allerede etter noen uker. Når vi pratet i lag i pausene oppdaget jeg også at hun hadde en fantastisk personlighet. En dag la hun meg til på Facebook og da var det egentlig gjort. Jeg klarte regelrett ikke å ignorere henne og dette ble starten på noe enda mer komplisert.

Det kom fort frem at kollegaen min var singel og interessert i meg. Jeg gjorde så en veldig stor tabbe og fortalte henne at jeg også var singel. Jeg sa det hadde blitt slutt med meg og samboeren min for noen måneder siden. Etter dette har vi hatt kontakt hver dag og vært på fire dater. Vi kysser, holder hender og er veldig interessert i hverandre.

Jeg har nå hatt en affære mot samboeren min i tre måneder, og klarer ikke å ta standpunkt. Jeg var veldig sikker på at jeg ville gjøre det slutt med samboeren min tidligere, men de siste ukene har vi faktisk fått det veldig godt i lag.

Nå sitter jeg med en konstant klump i magen og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ei flott jente hjemme og ei flott kollega. Begge vil være sammen med meg og jeg klarer rett og slett ikke å velge. Jeg har blitt skikkelig deprimert av dette og min vinglette oppførsel, noe som har ført til at jeg har vært sykemeldt i tre uker nå.

Jeg vet at jeg må velge NÅ og ikke drøye det lenger, men det er så fryktelig vanskelig. Hvem vil gjøre meg lykkeligst? Hva er det beste for meg? Skal jeg bare slå meg til ro med samboeren min som jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det slutt med tidligere (før jeg møtte kollegaen min), eller skal jeg bli i forholdet mitt og avslutte det jeg har med kollegaen min?

Ingen av de kjenner til hverandre og kommer nok ikke til å finne ut noe heller, men jeg må bestemme meg.... Jeg brenner opp av dårlig samvittighet, og min usikkerhet. En dag vil jeg bare bli hos samboeren min, mens en annen dag vil jeg bare pakke alle tingene mine og gjøre det slutt.

Mange vil kanskje mene at jeg ikke elsker samboeren min, men det gjør jeg faktisk. Jeg bare sliter så veldig med å slå meg til ro... Hvordan klarer noen å velge en partner for livet ut? Hvorfor være med akkurat hun, eller henne?

Ja, jeg er feig. Jeg er livredd for å angre på valget mitt

Anonymous poster hash: 773c0...764

Jeg har en god ide som gjør at du slipper å velge: Du inviterer elskerinnen hjem til deg og samboeren og legger alle kort på bordet. Og så kan de få velge hvem av dem som vil ha deg. Er du heldig, har du fortsatt dame. Bakdelen er selvsagt at du kan risikere å gå fra 2 kjærester til å ha 2 ekser som begge hater deg. But that's life.

Anonymous poster hash: 0d9fe...6ed

[Patronus]

Vell, du kan gjøre det enkelt å fortelle samboeren og kollegaen din sannheten. Det er ikke synd i deg, du sitter jo med en vinn-vinn situasjon. Syns mer synd i damene, som IKKE vet hvem de er sammen med. Syns virkelig du skal gi dem begge sjansen til å velge! For det er virkelig forkastelig av deg opptre på denne måten.
Og grunnen til at du ikke har fortalt noen av dem er nok frykten for at begge vil snu ryggen til deg. Det er altså en egosentrisk handling.

Nei det er nok på tide å legge kortene på bordet lille gutt

[got2go]

Jeg ville uansett ha gjort det slutt med samboeren. Du vil ikke klare å slå deg til ro med henne i lengden uansett.

[AnonymBruker]

Plutselig forlater begge damene deg, og så er ikke valget ditt lengre, det kan også fort skje..

Ville samboer ønsket å fortsette med deg om hun visste om elskerinna? Om nei..så er det vel lettere...

Anonymous poster hash: 5d35a...2e9

[Gjest gjestvest]

Skulle ønske jeg ikke hadde lesevansker, og kunne lese din lange tråd, men jeg er ganske sikker på at jeg ville svart med disse i ord:

+

+

+

+

+

Ferdig avatarda !

[Gjest Coolaid]

Jeg vet jeg kommer til å få enormt mye pepper her nå og det fortjener jeg, men jeg håper også at noen kan komme med konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har alltid vært sterkt imot utroskap, men nå som jeg selv sitter i det ser jeg at det ikke alltid er så svart/hvit som jeg hadde trodd.

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette alt for langt.

Jeg er en 27 år gammel (ung) mann som har vært i lag med ei flott jente på 25 år i fire år nå. Vi bor sammen i mitt hus og har det meste på stell. I starten når jeg møtte dama mi var jeg selvsagt veldig forelsket og så for meg en fremtid med henne. Dessverre så forsvant denne forelskelsen gradvis med tiden, slik det som oftest gjør. Når forelskelsen forsvant kom også de negative egenskapene hennes frem som jeg ikke hadde lagt så mye vekt på tidligere.

For et halvt år siden kom jeg frem til at jeg ville gjøre det slutt med jenta mi. Jeg er glad i henne og kunne godt hatt en fremtid med henne, men innså at hun kanskje ikke var den ideelle for meg likevel. Hun har et par negative personlighetstrekk som ikke passer meg overhodet (dette går sikkert begge veier) og som gjør meg til tider gal.

Jeg tok praten med henne i oktober i fjord og prøvde å gjøre det slutt. Hun ble knust og fortalte meg at jeg var den eneste hun ville ha i hele verden. Hun innså sine feil og lovet forbedring. Det endte med at jeg ikke klarte å gå. Jeg tenkte at jeg tross alt er veldig glad i henne, finner henne attraktiv og har det regelrett greit med henne. Jeg visste jo at jeg ikke kom til å få et dårlig liv med henne, så jeg valgte å legge mine følelser og trang til å gjøre det slutt til sides.

Etter noen uker var vi selvsagt tilbake i samme spor og tankene om å gjøre det slutt kom tilbake. Jeg fant ut at det var best å "se det litt ann" videre. Jeg ville tross alt ikke bryte før jeg var 100% sikker.

I november i fjord startet det ei flott kvinne på jobben. Jeg fant henne uhyre attraktiv med en gang, og kjente jeg begynte å bli småbetatt av henne allerede etter noen uker. Når vi pratet i lag i pausene oppdaget jeg også at hun hadde en fantastisk personlighet. En dag la hun meg til på Facebook og da var det egentlig gjort. Jeg klarte regelrett ikke å ignorere henne og dette ble starten på noe enda mer komplisert.

Det kom fort frem at kollegaen min var singel og interessert i meg. Jeg gjorde så en veldig stor tabbe og fortalte henne at jeg også var singel. Jeg sa det hadde blitt slutt med meg og samboeren min for noen måneder siden. Etter dette har vi hatt kontakt hver dag og vært på fire dater. Vi kysser, holder hender og er veldig interessert i hverandre.

Jeg har nå hatt en affære mot samboeren min i tre måneder, og klarer ikke å ta standpunkt. Jeg var veldig sikker på at jeg ville gjøre det slutt med samboeren min tidligere, men de siste ukene har vi faktisk fått det veldig godt i lag.

Nå sitter jeg med en konstant klump i magen og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ei flott jente hjemme og ei flott kollega. Begge vil være sammen med meg og jeg klarer rett og slett ikke å velge. Jeg har blitt skikkelig deprimert av dette og min vinglette oppførsel, noe som har ført til at jeg har vært sykemeldt i tre uker nå.

Jeg vet at jeg må velge NÅ og ikke drøye det lenger, men det er så fryktelig vanskelig. Hvem vil gjøre meg lykkeligst? Hva er det beste for meg? Skal jeg bare slå meg til ro med samboeren min som jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det slutt med tidligere (før jeg møtte kollegaen min), eller skal jeg bli i forholdet mitt og avslutte det jeg har med kollegaen min?

Ingen av de kjenner til hverandre og kommer nok ikke til å finne ut noe heller, men jeg må bestemme meg.... Jeg brenner opp av dårlig samvittighet, og min usikkerhet. En dag vil jeg bare bli hos samboeren min, mens en annen dag vil jeg bare pakke alle tingene mine og gjøre det slutt.

Mange vil kanskje mene at jeg ikke elsker samboeren min, men det gjør jeg faktisk. Jeg bare sliter så veldig med å slå meg til ro... Hvordan klarer noen å velge en partner for livet ut? Hvorfor være med akkurat hun, eller henne?

Ja, jeg er feig. Jeg er livredd for å angre på valget mitt

Anonymous poster hash: 773c0...764

Du skriver veldig mye om deg selv og veldig lite om samboeren din. Du er utrolig egosentrisk og viser lite hensyn til andres følelser i det du gjør.

Grunnen til klumpen i magen er at kroppen din forteller deg at noe er galt med måten du oppfører deg på - det er din indre rettesnor som gir utslag. Det er nemlig ikke meningen at man skal oppføre seg slik.

Du skriver helt til slutt at du er livredd for å ta feil valg i livet. Den uttalelsen burde egentlig bekymre deg. Du har lite respekt for andre mennesker når du tror at det kun er ditt valg hvem du ender opp med. Hadde disse to kvinnene vist om hva du driver med så er det godt mulig at du ikke hadde hatt noe som helst valg. Det er ganske arrogant å tro at du så lenge du har det bra så er det ikke så nøye med alle andre. Nå har du stelt det i stand slik at ditt valg videre også er de to andre kvinnenes valg også, bare at de ikke vet det enda.

Mann deg selv opp og fortell dem hva du holder på med. Da og bare da kan du ta et ærlig og riktig valg om fremtiden din.

[Atea]

Du virker usikker og jeg anbefaler deg å ta en lang pause fra begge og være alene en tid.

[VampireLadyXXL]

Velg kollegaen!

[TheTeen]

Hvordan du har klart å sjonglere disse to damene uten at de har fått vite om hverandre er merkelig. Står dere ikke i et forhold på facebook. Er det ingen på jobb som reagerer?

Syntes ikke det er opp til deg å velge. Syntes damene burde få vite sannheten så vil du snart se at ingen av de vil "velge" deg. Sannheten kommer for en dag, før eller siden.

[Atea]

Hvordan du har klart å sjonglere disse to damene uten at de har fått vite om hverandre er merkelig. Står dere ikke i et forhold på facebook. Er det ingen på jobb som reagerer?

Syntes ikke det er opp til deg å velge. Syntes damene burde få vite sannheten så vil du snart se at ingen av de vil "velge" deg. Sannheten kommer for en dag, før eller siden.

Tror det er et troll, dette. Men noen menn klarer å holde sin sivilstatus skjult på jobben, og ikke alle oppgir sivilstatus på facebook. Men kollegaene vet vel at han har samboer, i de fleste tilfeller vet man sånt hvis man ikke er en eremitt på jobb. Kan hende han har overbevist kollegaen sin om at de ikke skal offentligjøre noe, siden det kan gå utover arbeidsmiljøet.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er fri fantasi!

Hvis du har vært sammen med kollegaen din i tre måneder så er det veldig rart at hun ikke har ønsket å bli med deg hjem, og det er også veldig rart at ingen andre kollegaer på noe tidspunkt har snakket om samboeren din i noen sammenheng!

Forøvrig så er FJORD noe flytende og kaldt som egner seg godt til båtliv, fisking og bading og hvis du sikter til forrige år så heter det i FJOR .

Anonymous poster hash: 393e8...823

Tror det er et troll, dette. Men noen menn klarer å holde sin sivilstatus skjult på jobben, og ikke alle oppgir sivilstatus på facebook. Men kollegaene vet vel at han har samboer, i de fleste tilfeller vet man sånt hvis man ikke er en eremitt på jobb. Kan hende han har overbevist kollegaen sin om at de ikke skal offentligjøre noe, siden det kan gå utover arbeidsmiljøet.

Dette er ikke troll dessverre. Jeg står ikke som i et forhold på FB, og jeg og kollegaen min holder kun på. Vi har ikke møttes mer enn et par ganger, og heller ikke hatt sex. Derfor er det ingen som har merket noe enda.

Må egentlig innrømme er jeg heller litt mer mot å bli hos samboeren min. Man vet hva man har, men ikke hva man får om man gjør det slutt. Jeg har det jo greit med samboer.

TS

Anonymous poster hash: 773c0...764

[Nanami]

Jeg tenker egentlig ikke så mye på hva som er best for DEG, mer hva som er best for din samboer. Vet hun om denne affæren? Jeg synes du burde fortelle henne, og heller la henne velge. Det er jo ikke gitt at hun vil være sammen med deg etter noe sånt uansett.

Jeg tror at man vil falle for andre i et langt liv sammen, småforelskelser kommer og går. Det man derimot ikke gjør er å faktisk gjøre noe med det. Går du så langt som å være utro, så er du ikke glad nok i den du er sammen med. Dere er ikke ment to be.

[Gjest Kili]

For en feiging du er ts, som ikke klarte å gjøre det slutt, men klarte å være utro! Synes ikke du fortjener noen damer jeg. Ingen fortjener å oppleve en drittsekk som er utro mot de. Ikke kom her med "det var bare en gang og skal aldri skje igjen" det er det alle sier men likevel er de utro gang på gang. Utroskap er ikke tilgivelig og jeg lurer på hva de tenker med de som blir sammen med noen som har vert utro tidligere. De må være virkelig desperat etter en kjæreste, eller slite med å få seg noe og tar det første de ser, i stedet for å lete videre etter noe bedre.

Kom deg bort i fra dama de så hun får finne seg en skikkelig mann. Elskeren din er sikkert like dum som deg selv så da passer dere sikkert i lag.

Hvis hun vet om at du har ei dame men likevel velger å ligge med deg så er hun koko i hodet.

Sorry men jeg HATER utroskap så sterkt, og jeg har aldri medfølelser for sånne kryp.

Endret 4. mars 2015 av Kili

[I Grosny]

Si til damene at du ønsker å satse på den beste av dem, og at de må ut i natt-test for å kåre en vinner. Finn en skilllevegg som de kan kaste ball over, ta ett kritt og strek opp ett felt på begge sider, og den første som bommer på to baller er ute. (Bedre beskrivelse av natt-testen får du i tv-prgrammet "Mesterenes mester".)

Endret 4. mars 2015 av I Grosny

[Travalo]

Jeg tenker at du burde fortelle kjæresten din om utroskapen. Hun fortjener å vite det, og kanskje hun gjør det slutt med deg da, så slipper du å velge?

Skjønner at det er skummelt å gå fra noe trygt og godt, til noe usikkert. Det er jo mulig å ta en pause i forholdet. Da får du kjent på følelsene dine og hvordan det er å være uten henne

[-Fiona-]

Står du som singel på fb? Dette henger vel ikke sammen med tråden i singelforumet med denne damen som er hodestups forelsket i kollegaen sin etter tre måneder med flørting?