over og ut?

[AnonymBruker]

Her er det jo du som angriper han ved å spørre om han har andre avtaler, og så påstå at han lyver når han sier han snakket med en kamerat.

Uansett hvor gode grunner du mener at du har så virker slik oppførsel masende og kontrollerende, samtidig sier du jo rett ut at du ikke stoler på han.

Så hvorfor ønsker du i det hele tatt at det skal være noe håp her?

Ja, jeg burde ikke gjort det, enig med deg at det ikke var det lureste..,men jeg har problemer med tilliten til han ( med god grunn ), og dette vet han. Han har t.o.m sagt at han skjønner meg når vi har snakket om det for noen dager siden. Han har vært litt mer hensynsfull i det siste , men ikke nok. Når noen har brutt tilliten før, tar det lang tid å bygge den opp igjen. Synes reaksjonen hans var voldsom, og det får meg til å lure på om det lå noe i mine mistanker. Vondt og ikke vite.

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[Jade]

Tror du at du noen sinne kommer til å klare å stole på han igjen?

Eller kommer dere til å ha det slik hver gang dere blir sammen igjen. At du er mistenksom og han blir sint og slår opp?

[AnonymBruker]

Tror du at du noen sinne kommer til å klare å stole på han igjen?

Eller kommer dere til å ha det slik hver gang dere blir sammen igjen. At du er mistenksom og han blir sint og slår opp?

Vanskelig å si. Vanskelig da jeg ikke vet om det lå noe i mistanken min igår eller om jeg fremprovoserte den. Uansett, det han skrev såret meg og synes han evt bør ordne opp da han vet at jeg sliter med å stole på han ( av gode grunner ). Hvis jeg skriver noe for å beklage min reaksjon, og etterhvert f.eks finner ut at det lå noe i mistanken min...derfor tør jeg ikke risikere det. Men han kan og være usikker på meg. Det var han som uansett skrev at vi ikke passer sammen, da må jeg forholde meg til det.

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[AnonymBruker]

Han virker veldig EKSPLOSIV spør du meg, og han minner meg ut i fra den korte infoen veldig om min eks (med ADHD). Vi hadde en del krangler der sjalusien gikk begge veier.
Den ene dagen var det meg han elsket og ville dele resten av sitt liv med. Den andre dagen skulle jeg bare i følge han reise så langt inni helvete som det gikk, eller dø i en bilulykke.
Så gjorde han det slutt en dag, og til tross for alt så ble jeg faktisk knust. Det skal nevnes at han sporte etter en ny sjanse dagen etter, det ble ingen ny sjanse på han. Å hadde det ikke vært for at jeg fant ut at jeg var gravid (jeg har tatt abort) så hadde jeg sannsynligvis ikke snakket et ord med han i ettertid.

Ting ordnet seg nå for han relativt kjapt han fikk seg ny dame uken etter og hun er nå gravid. Litt bittert, men jeg er samtidig sjeleglad for at jeg ikke må forholde meg til denne BOMBEN lengre.
Litt komisk at han i dag ringte meg fordi han hadde sett meg kjøre rundt i byen med bilen.


Første råd: stoler du ikke på han da dropper du han, tillit er det viktigste i et forhold.
Andre råd: det finnes så mange mennesker der ute, du finner garantert en som passer deg bedre.

Anonymous poster hash: f79aa...d56

[AnonymBruker]

Han virker veldig EKSPLOSIV spør du meg, og han minner meg ut i fra den korte infoen veldig om min eks (med ADHD). Vi hadde en del krangler der sjalusien gikk begge veier.

Den ene dagen var det meg han elsket og ville dele resten av sitt liv med. Den andre dagen skulle jeg bare i følge han reise så langt inni helvete som det gikk, eller dø i en bilulykke.

Så gjorde han det slutt en dag, og til tross for alt så ble jeg faktisk knust. Det skal nevnes at han sporte etter en ny sjanse dagen etter, det ble ingen ny sjanse på han. Å hadde det ikke vært for at jeg fant ut at jeg var gravid (jeg har tatt abort) så hadde jeg sannsynligvis ikke snakket et ord med han i ettertid.

Ting ordnet seg nå for han relativt kjapt han fikk seg ny dame uken etter og hun er nå gravid. Litt bittert, men jeg er samtidig sjeleglad for at jeg ikke må forholde meg til denne BOMBEN lengre.

Litt komisk at han i dag ringte meg fordi han hadde sett meg kjøre rundt i byen med bilen.

Første råd: stoler du ikke på han da dropper du han, tillit er det viktigste i et forhold.

Andre råd: det finnes så mange mennesker der ute, du finner garantert en som passer deg bedre.

Anonymous poster hash: f79aa...d56

Synd å høre om deg og din eks. Må ha vært vondt å bli dumpa og vite at han hadde ei ny så kjapt etterpå? Hadde du noe følelse over at han hadde begynt å se henne før han gjorde det slutt med deg?Bra at du har klart å gå videre! Virker jo som han fortsatt tenker på deg.

Han har nok ikke ADHD, da han er god på å konsentrere seg, men han har et veldig svingende og eksplosivt temperament. Vet liksom aldri ...spesielt hvis han blir provosert, men det kan dukke opp andre ganger og. Jeg har og et sterkt temperament, innrømmer det, så vi kan begge trykke på hverandres knapper, og til slutt bare ender det opp uten kontakt i lange perioder.. Vet at jeg av og til kan trigge han, men det kan han og med meg. Han har og blitt sjau.

Huff, vanskelige greier, da jeg har klart å bli så glad i han. Som om vi har møtt noe i hverandre på tross av dette. Vi er nok begge stolte ( og følsomme ), så har vanskelig for å krype til korset når det har skjært seg. Men han har tatt kontakt flere ganger etter slike "brudd" eller hva man skal kalle det, så finner vi tilbake til hverandre. Men nå er det kanskje over og ut for godt. Må selv tenke igjennom hva jeg egentlig ønsker videre, da dette virker håpløst..Vanskelig når jeg ikke vet om det ligger noe i mistanken min.

Synd, da vi kunne hatt en fin kveld igår, hadde gledet meg til å se han.

Jeg nevnte at jeg ønsket å få tilbake det som er mitt ( igår ), men da skrev han bare at jeg var kjip. Hvordan forholde seg til det? Jeg vil jo ha det tilbake. Ønsker ikke at han skal komme inn og ut av livet mitt på hans premisser! Kan jo tilføye at jeg har og brutt med han noen ganger tidligere, så det har ikke bare vært han, men føles litt som at han bare tror han kan bryte og komme tilbake når det passer han.

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor han hadde så behov for å skrive på sms ( og chat ), seint igår kveld etter krangelen vår, at han ikke chattet med noen.

Vanskelig for å sove pga alt dette ..

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt noen råd nå :

Hvordan få tilbake det som er mitt når han reagerte med å skrive at jeg var så kjip, da jeg nevnte det?

Orker ikke sitte å vente på at han evt tar kontakt en dag når det passer han. Han har og ting som er sine hos meg.

Når jeg har nevnt det tidligere i perioder vi ikke har hatt kontakt, har han aldri respondert.

Nå har han sagt vonde ting til meg, han kan ikke forvente at jeg skal tro at han ombestemmer seg?

Ønsker å få det ut av verden, men vanskelig hvis han ikke responderer, evt at han tror det er for å få kontakt med han igjen. Ydmykende å ta kontakt nå etter alt han skrev...

Takker for evt innspill.

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[Jade]

Ring og si at du kommer den og den dagen kl ditt og datt og henter tingene dine, og at du ikke trenger bærehjelp siden du har med din far.

Hvis han protesterer, så spør han hvilket tidspunkt som passer. Og hvis han fortsatt nekter, så spør om du er nødt til å ringe politiet for å få tak i eiendelene dine.

Endret 16. februar 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Ring og si at du kommer den og den dagen kl ditt og datt og henter tingene dine, og at du ikke trenger bærehjelp siden du har med din far.

Hvis han protesterer, så spør han hvilket tidspunkt som passer. Og hvis han fortsatt nekter, så spør om du er nødt til å ringe politiet for å få tak i eiendelene dine.

Har en følelse av at han ikke kommer til å ta tlf hvis jeg ringer. Jeg ringte faktisk kjapt etter krangelen på lørdagskvelden, men da satte han den på opptatt. Sånn holder han på...Men han var jo veldig sint da. Uansett, vanskelig situasjon. Min far bor for langt unna dessverre. Tenkte å sende ei mld, men når og hva om han ikke svarer, som er av stor sannsynlighet..

Lurer på hva han egentlig vil. Mente han alt han skrev med at vi ikke passer sammen, eller var det en eksplosjon av følelser i sinneutbruddet? Jeg må jo uansett forholde meg til det, og ønsker ikke bare vente på at han tar kontakt når han vil ha tilbake det som er sitt, evt noe annet. Føles uansett ydmykende å ta kontakt etter alt det kjipe han skrev..

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[Jade]

Da sender du en melding på facebook om når du kommer (avtal med din far eller en sterk kompis/venninne eller flere om at de blir med), og at han må ringe og avtale et annet tidspunkt om det ikke passer. Si at du tar med deg tingene hans også. Da ser du om han har lest meldingen. Om han ikke lukker opp når du dukker opp, så truer du med å ta med deg politiet neste gang.

Det er ingen som passer sammen med en som har et eksplosivt sinne. De passer best alene til de har fått orden på livet sitt.

Endret 16. februar 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Skrev en mld til han, så at han må ha sett den, men han svarte ikke. Det er så typisk...

Skrev at jeg vil ha tilbake det som er mitt, og at vi kan finne en dag denne uka der jeg får mitt og han får sitt, da jeg ikke klarer at han kommer inn og ut av livet mitt på sine premisser, når han skrev det han gjorde sist.

Det er så vondt etter alt han skrev..., som om han bare gir blaffen i meg. Så at han var aktiv på chatten før jeg mld han, så godt mulig det er noen andre han har begynt å se...eller kanskje jeg bare er paranoid..men hvem chatter han med på dette tidspunktet, utenom damer?

Hva skal jeg gjøre om han ikke svarer? Skrev ingen fast dag, da jeg vet han har mye å gjøre for tiden, så må jo passe oss begge. Jeg kan bare ikke troppe opp hos han, for han må ordne noe av det som er mitt ( går ikke inn på det her )

Kan han ha opplevd mld min som kald? Eller holder han bare avstand fordi han har bestemt seg?

Nok en søvnløs natt........

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[Jade]

Han gjør det bare for å plage deg. For en dust. Vær glad du er kvitt han.

[AnonymBruker]

Han gjør det bare for å plage deg. For en dust. Vær glad du er kvitt han.

Jo, men hva om han ikke svarer? Huff, har blandede følelser til dette da jeg ikke skulle anklaget han like etter tlf samtalen. Men kjenner jo at jeg ikke stoler på han. Allikevel følte jeg vi begynte å bli nærmere hverandre. Var lenge fra hverandre, men begynte å se hverandre igjen nylig. Så dette. Det blir sånn når jeg mangler tillit til han. Nå har han uansett skrevet vonde ting, uten å unnskylde seg engang. Kanskje jeg ikke skulle gjort noe, men da blir det alltid opp til han. Vet aldri når han vil ta kontakt, og det hadde vært verre hvis han f.eks skrev at han skulle hente sitt en dag, når han har sagt det han har sagt. Så best at jeg skrev det nå. Holder på mitt der. Men så angrer jeg på at krangelen kanskje kunne vært unngått hvis jeg ikke hadde trodd han snakket med noen andre. Vi kunne hatt en fin kveld sammen. Det verste er at jeg vet ingenting hva han tenker, hvilken situasjon han er i.

Anonymous poster hash: 39748...268

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvor gamle dere er?

Anonymous poster hash: 37f58...624

[AnonymBruker]

Jeg er i hvert fall himla glad for at jeg aldri har rotet med borti noen så masete og mistenksom som deg.

Om du mener du har en god grunn til å være så mistenksom mot han så er det jo ikke liv laga uansett.

Slutt å plage hverandre jo før jo heller.

Anonymous poster hash: 17317...864

[AnonymBruker]

Jeg er i hvert fall himla glad for at jeg aldri har rotet med borti noen så masete og mistenksom som deg.

Om du mener du har en god grunn til å være så mistenksom mot han så er det jo ikke liv laga uansett.

Slutt å plage hverandre jo før jo heller.

Anonymous poster hash: 17317...864

Skjønner, men jeg har hatt mine grunner. Når noen lyver flere ganger, kjøper jeg ikke lenger hva de sier.

Ja, er ikke akkurat noe godt utgangspunkt for et forhold, derav oppstår disse periodene uten kontakt.

Nå svarte han meg idag. Sa at hvis jeg skal ah tilbale det som er mitt, må jeg har sex med han. Det kan han glemme!

- ts

Anonymous poster hash: 39748...268

[Gjest Seajewel]

Den siste meldingen hans beviser bare hva slags dårlig menneske han er. Vær glad det er over.

[Zienna]

Dette skrev du: "Han vet at jeg har problemer med tilliten til han (med god grunn ), og da bør han være villig til å prøve å møte meg på det, ikke avvise meg sånn som i går".

Hvor lenge menet du at du skal få lov til å være sjalu og mistenksom åga. noe som har skjedd tidligere? Hvor lenge mener du at skal ta spesielle hensyn til deg? Èn måned, ett år eller resten av livet??

Synes ikke det er det minste rart i at han blir mistrodd i ett og alt. Det er faktisk ikke hans problem, men ditt.

[Zienna]

Det skulle stå at jeg ikke synes det er det minste rart at han blir forbannet over å bli mistrodd...

[Gjest tomasjj]

Det ser ut som om begge har litt å jobbe med her.

Ting har en tendens til å balle på seg hvis begge har litt å stri med fra før.

Kanskje du trenger hjelp for å jobbe med både selvtillit og tillit til andre.