Katter og intuisjon

[Gjest Jenna88]

Tror dere katter "føler på seg" når eieren er nedfor, og trenger litt ekstra trøst?

Jeg merker i alle fall at min katt oftere tar initativ til kos når jeg er nedtrykt. Det er en hannkatt (perser), men jeg har hørt at hunkatter skal være mer mottakelig overfor sånt?

[Tabris]

Jeg tror katter er kløppere på å lese kroppsspråk, men jeg tror ikke dyr kan føle "empati", ei heller at de har intuisjon.

[Gjest Jenna88]

Jeg tror katter er kløppere på å lese kroppsspråk, men jeg tror ikke dyr kan føle "empati", ei heller at de har intuisjon.

At jeg avslører meg via kroppsspråket? Kan jo være mulig det.

[Gjenglemt sykkellås]

Tja. Til en viss grad kanskje. Katten forstår helt sikkert at alt ikke er som det skal, nettopp fordi eieren ikke oppfører seg som h*n pleier å gjøre.

Katter er kjent for å hate forandringer, så det kan kanskje oppleves som trøsting når katten koser ekstra med deg når du er trist, selv om den egentlig bare er ute etter å forsikre seg om eller prøve å gjøre om situasjonen til slik den pleier å være.

[Gummiloppa]

Jeg tror det ja... Som jeg har sagt før så er jeg ganske sikker på at dyr har følelser, og blir glad i menneskene sine. Og at de føler på seg når vi ikke har det bra, når vi er syke eller lei oss.

[la Flaca]

Hunder og katter bruker visstnok luktesansen for å sense stemningen vår. Feromoner går ikke bare på kjønnsdrift (som mange sikkert har hørt om), men alt mulig annet kjemisk som foregår i kroppen vår også. Glede, redsel, sykdom, nedstemthet - alt sånt utløses av hormoner som hunder og katter kan lukte. Så det er ikke noe hokus pokus.

Tipper hukatter kan være mer opptatt av å vise omsorg i slike situasjoner fordi de er programmert på en annen måte. Som alle hunkjønn er.

[Tabris]

Jeg synes å huske at dette med at dyr kan "lukte" vår redsel er en myte, og at de merker det på kroppspråket vårt? Men jeg skal ikke påstå noe helt sikkert.

[la Flaca]

Jeg synes å huske at dette med at dyr kan "lukte" vår redsel er en myte, og at de merker det på kroppspråket vårt? Men jeg skal ikke påstå noe helt sikkert.

Nei, det er absolutt ingen myte. De fant fantisk ut at det var sånn det hang sammen gjennom trening med "hjelpe-hunder" for syke. Hundene viste seg for eksempel å kunne forutse anfall hos epileptikere. Og det fordi de kan lukte at hormonbalansen i kroppen endrer seg 10-15 minutter før et anfall. Det viste seg å gjelde de aller fleste ting. Feromonene hos alle arter røper hva vi er laget av og hvordan vi har det. Utrolig spennende greier.

[Tabris]

Nei, det er absolutt ingen myte. De fant fantisk ut at det var sånn det hang sammen gjennom trening med "hjelpe-hunder" for syke. Hundene viste seg for eksempel å kunne forutse anfall hos epileptikere. Og det fordi de kan lukte at hormonbalansen i kroppen endrer seg 10-15 minutter før et anfall. Det viste seg å gjelde de aller fleste ting. Feromonene hos alle arter røper hva vi er laget av og hvordan vi har det. Utrolig spennende greier.

Interessant! Men skal ikke kommentere det videre her, ellers fører jeg tråden enda mer off-topic.

[Gjest Jenna88]

Interessant! Men skal ikke kommentere det videre her, ellers fører jeg tråden enda mer off-topic.

Jeg leste en gang om en katt som gikk rundt på et pleiehjem og la seg i sengene til gamle mennesker. De døde som regel kort tid etterpå.

Ganske creepy å tenke på.

[la Flaca]

Jeg leste en gang om en katt som gikk rundt på et pleiehjem og la seg i sengene til gamle mennesker. De døde som regel kort tid etterpå.

Ganske creepy å tenke på.

Har du lest om det? Jeg så det "rekonstruert" på discovery eller noe. Tror den katten lever den dag i dag.

Forresten har jeg en selvopplevd historie i den sjangeren. For da jeg var liten hadde jeg en nabo som hadde en liten, sint hund. Den hunden var ikke særlig hyggelig, og den kom aldri for å hilse på noen og la seg aldri i fanget på noen. Heller ikke eieren. Før en morgen da den plutselig la seg i fanget på mannen i huset, og den fulgte i helene på han hele dagen. Til han følte seg dårlig på ettermiddagen, og satt seg i godstolen. Til konas forbauselse hoppet hunden opp i fanget hans igjen, og der lå den helt urørlig i timesvis. Den samme kvelden døde mannen i den stolen. Med hunden i fanget. Ingen tvil om at den følte hva som holdt på å skje.