Medfølelse fra katten

[Gjest Sisu]

Jeg har en kastrert hunnkatt, en skikkelig hissigpropp som ikke vil løftes på og som kun lar seg koses med på egne premisser. Ellers blir det hyl, skrik, kloring og biting!! Ganske sær, altså. Men i dag var jeg lei meg, og gikk gråtende inn på soverommet der hun lå og halvsov. Da så hun på meg med hodet på skakke, med halvlukkede øyne og fast blikk, fikk en følelse av at hun prøvde å trøste meg...

Etterpå gikk jeg på kjøkkenet for å lage mat. Plutselig hører jeg et lite mjau bak meg, akkurat som om hun ville si "jeg er her jeg". Samme blikk med hodet på skakke. Etterpå var hun like sær igjen. Men for en rar opplevelse! Flere som har opplevd det fra sine katter? :katt:

[Wildy]

Utrolig, eller hva? Men jeg tror det er mer som rører seg i et lite kattehodet enn hva vi ofte tror.

Min mor har en alvorlig, kronisk sykdom som gjør at hun trenger mye hjelp. Det er tøft å leve med en slik diagnose, og det er ikke alltid like lett å holde humøret oppe. Vi bor i samme hus, og har en felles "huskatt", dvs han flyttet inn og har hele huset som sitt domene. Får han ikke mat en plass går han bare en etasje opp ( eller ned) og får en godbit der.

En dag jeg kom opp for å sjekke til min mor satt hun i stolen sin og gråt stille. Rampepus, som til vanlig er en meget dominant hannkatt ( min mor er litt halvredd ham når han er på krigsstien, han er en tøff pus som vet å sette seg i respekt...) satt på gulvet rett foran henne, med hodet på skakke og dyttet forsiktig til leggen hennes med den ene forlabben. Jeg ble stående litt å se på de, det var akkurat som om han prøvde å trøste henne, litt sånn "hei, jeg er her, kan jeg hjelpe deg?"

Dyr skal ikke tilegges mennesklige egenskaper, men akkurat i det øyeblikket der fikk jeg en så sterk følelse av at katten forstod at hun hadde det vondt at jeg fikk tårer i øynene.

[la Flaca]

Lå på sofan 3 dager med spysjuka i sommer, var sååå dårlig. Pusen elsker å være ute, og kattedøra sto åpen, men han vek ikke fra min side annet enn for å gå på dokassa og for å spise tørrfór (han som er hekta på mus). Han lå på sofan sammen med meg i 3 dager, raringen.

[Trampe]

Min hunkatt er ikke så ulik, hun liker ikke å bli løfta, og kosing skjer kun når hun vil. Jeg fikk kattene samme dag som jeg fant ut at jeg var gravid, og de første ukene holdt hun seg for seg selv. I begynnelsen av svangerskapet hadde jeg store smerter om natta, og jeg la meg av og til på stuegulvet og vred meg til det gikk over. En gang kom katta og la seg inntil meg, slikka meg på magen, malte og trøstet. Helt merkelig. Hun har aldri gjort det før, og aldri siden.

[Gjest Gjest]

Å det er så godt det!!!

Vi har ikke katt nå lenger, men jeg vokste opp med to stykker.. å jeg har ikke tall på hvor mye trøst jeg har fått av de når jeg har hatt det tungt..

Helt utrolig hvordan dyr tenker og oppfører seg iblandt..

Vi har nå en hund, (eller foreldrene mine har, jeg bor ikke hjemme lenger). Så utrolig mange ganger jeg har grått i pelsen på han.. Å så mange ganger han har skakket på hodet, logret med halen hvis jeg har satt meg ned å vært litt lei.. da kommer han bort å slikker meg i ansiktet, og legger seg på fanget..

Å ikke bare det.. når jeg skulle flytte ut hjemmefra for første gang.. bilen var pakket, og jeg skulle si farvel til hunden.. da hang både hodet, ørene og halen hans.. og øynene var fulle av tårer!

Å når jeg kom hjem igjen var han SÅ glad!!!!

ååååå... savner han nå...

At dyr har følelser er det ingen tvil om.. de er klokere og forstår mer enn vi tror

[Gjest Gjest_pusemor_*]

Jeg har hatt min puse-prinsesse i 14 år og hun er veldig vár for mine sinnstemninger og blir stresset hvis jeg er det, og trøster hvis jeg er lei meg. Når hun skal trøste gnir hun pannen mot min og slikker meg i håret, er så god at!

[Gjest Spadamen]

Katter er fasinerende sånn. Dei ser ikkje på menneska som katter. Kva dei ser oss som er uvisst, men dei behandlar oss annerleis enn andre katter. Dei brukar anna kroppsspråk (augekontakt) og lyder mot mennesker. Det er vel der uttrykket "copycat" kjem frå.

Då eg var mindre, pleide nabokatten å komme om eg lata som om eg var trist. Eg satt meg ned og la ansiktet i hendene, då kom ho springande med ein gang.

[Fnigen]

Min pus har en syk tendens til å kna med potene og klørna når han koser seg, noe som gjør vooondt for meg, men hver gang jeg har vondt i magen, enten av stress eller mens kommer han og legger seg på magen min uten å kna med labbene, min egen personlige varmeflaske! Magisk:)

[Gjest Elfrida]

Pusen min gir meg også litt ekstra oppmerksomhet når jeg er syk eller trist, men jeg har litt følelsen av jeg da er lett å nærme seg siden jeg stort sett er i ro... Hun blir også ganske bekymra når jeg tar situps, hun tror vel at jeg ligger og vrir meg i kramper.

[Fnigen]

Pusen min gir meg også litt ekstra oppmerksomhet når jeg er syk eller trist, men jeg har litt følelsen av jeg da er lett å nærme seg siden jeg stort sett er i ro... Hun blir også ganske bekymra når jeg tar situps, hun tror vel at jeg ligger og vrir meg i kramper.

[Gjest Sisu]

Pusen min gir meg også litt ekstra oppmerksomhet når jeg er syk eller trist, men jeg har litt følelsen av jeg da er lett å nærme seg siden jeg stort sett er i ro... Hun blir også ganske bekymra når jeg tar situps, hun tror vel at jeg ligger og vrir meg i kramper.

Det skal jeg jammen prøve, kanskje hun ser medfølende på meg da også...