Gledelig gjensyn med "skilsmissehund" !

[Blåklokke]

Å, jeg er bare så kjempeglad og opprømt at jeg må dele det med noen !

Historien er denne : Vi hadde en hund i familien som jeg var så kjempeglad i. Men på grunn av samlivsbrudd har vi ikke sett den på over ett år. Jeg vet at han har hatt det bra, men jeg har tenkt så mye på ham. Og ikke har jeg villet mase om å se hunden igjen, jeg ville jo ikke gjøre det vanskelig for de impliserte.

Men så ville skjebnen at vi skulle få treffe ham igjen, og gjett om jeg var spent. Jeg lurte på om han kjente oss igjen og om han hadde forandret seg. Men han var så glad for å se oss (for ikke å snakke om vice versa, håper jeg ikke slet ham helt ut...), hoppet og spratt og husket lekene jeg pleide å leke med ham ! Det var så deilig å ha ham på fanget igjen og kose med snuten hans. Hehe, og hundehår i sofaen og på teppet gjorde ikke noe i det hele tatt !

Nå har jeg håp om at vi kan se ham en gang imellom, jeg har tilbydt meg å være barnepike når det måtte passe.

Er det noe som har liknende historier ?

[Bobeline]

Tusen takk for dagens glad historie

[la Flaca]

Husk at hunden kan ta begynne å slite følelsesmeddig av å bli konfrontert med mennesker den har vært veldig knyttet til, det er ikke alle som takler det. Så følg med litt. Har sett en del eksempler på at de går inn i en sorgreaksjon etter sånne besøk dessverre. Men siden det er ett år siden ligger det nok mer til rette for at den har fått deg på avstand, og kan nyte deg i ny og ned

[Blåklokke]

Husk at hunden kan ta begynne å slite følelsesmeddig av å bli konfrontert med mennesker den har vært veldig knyttet til, det er ikke alle som takler det. Så følg med litt. Har sett en del eksempler på at de går inn i en sorgreaksjon etter sånne besøk dessverre. Men siden det er ett år siden ligger det nok mer til rette for at den har fått deg på avstand, og kan nyte deg i ny og ned

Hm, det har jeg ikke tenkt på, la Flaca. Så vidt jeg hørte, var han glad og fornøyd da han kom hjem til eieren sin igjen. Og vi hadde ham på flere besøk i påsken. Så vi får håpe at han ikke får det vanskelig og at vi kan begynne på ny, frisk igjen.

[Gjest Gjest]

Er det noe som har liknende historier ?

Vi hadde verdens beste og klokeste skogkatt da jeg var yngre(16-17) som forsvant i tre måneder på sommeren, var nok ute på runde... Hun var riktig nok sterilisert og godt voksen(10 år) og hadde ikke vært borte i så lange perioder før. Men så en dag ropte moren min etter meg fra hagen og jeg gikk ut og fikk se godkatta mi i fanget til mamma. Da katta så meg så reiste hun seg rett opp, strakte hals og kom med et laaangt mjau til meg! Sto støtt med stive bein og strøyk seg inntil meg mens jeg klappa henne for harde livet. Får fremdeles tårer i øyekroken når jeg tenker tilbake på ansiktsuttrykket til katta. Hun var virkelig en katt med stor K! *savner henne*