Gå til innhold

Hvordan gå videre...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette er ikke et forhold, men vi hadde en slags affære der det endte med at jeg ville veldig mye mer enn han. Det har vært en del styr... men saken er at HAN vil IKKE ha meg. Ja, han vil ikke ha NOE med meg å gjøre i det hele tatt.

Jeg MÅÅÅÅ bare la ting ligge, komme meg videre. Men det er så vanskelig og det selv om han har vært en k*k mot meg.

Snakke med han går ikke.. han slengte på telefonen og blokkerte meg når jeg ringte han og han bor også langt unna så det er ikke helt enkelt å bare stikke innom.

Jeg sitter her og er lei meg, skuffet, såret stolthet... og tenker og tenker.. tenker og tenker... for en mann som ikke bryr seg NOE.

Tiden vil jo hjelpe... noe mer? Jeg skjønner jo at vi ikke har NOE fremtid sammen.. ikke på noen måter. Men jeg klarer ikke å gi slipp.. er helt håpløst dette.

Jeg kan jo legge til at jeg er aktiv, trener, går tur. Er nøye med å jåle meg, det hjelper selv om hjertet gråter.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er du flink til å være sosial?

Joda, jeg gjør alle de "riktige" tingene. Er aktiv og sosial, utad så smiler jeg og ler.... litt som klovnen kanakje. Inni meg så er han med hele tiden, det er jo plagsomt også. Og det at det finnes mange kjekke menn der ute, ja det gjør det. Men så lenge jeg sitter fastlåst i en mann som ikke vil ha noe med meg å gjøre så ser jeg jo heller ikke det.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg... har en mann jeg må komme over selv. For meg har det tatt tid - også har han gjort småting underveis som ikke har vært så bra og da har jeg litt etter litt gitt slipp. Men det er fremdeles en del av meg som henger igjen, tiden må nok bare tas til hjelp tror jeg.. også som en annen sier: når man treffer en annen forsvinner gjerne glorien over førstemann



Anonymous poster hash: 5c66d...f92
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest brutal_mann

Fokuser på alt annet enn denne personen. Merker du at du tenker på vedkommende, tenk på noe annet. Tren mye! Trener du så må du fokusere og da går tankene andre steder av seg selv.

Utover dette så er det tålmodighet som gjelder. Gjerne måneder i strekk der en ikke lar panikk eller savn slippe til. Det handler om å innse fakta og så tørre å slippe taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

The best way to get over someone is to get under someone else.

Trådstarter her...

Jeg må holde øynene åpne for det.. for jeg vet at med en gang jeg finner en annen, så vil hysteriet etter denne mannen slippe taket.

Jeg tar til meg det dere sier, forsøker å være tålmodig ja.. Mitt problem har vel vært at jeg rett og slett ikke VIL slippe taket... så da har jeg også gjort "alt mulig" for fortsatt å være der. Resultatet er jo at han tror jeg er galen.

I destruktive tider, så har det hendt jeg har sendt han sms`er og ringt han... men da har han blokkert meg. Det var et par uker siden jeg gjorde det.... men så falt jeg for fristelsen å gjøre det igjen på lørdag. Det er ikke egentlig for å snakke med han som var tanken, mer for å "sjekke om jeg fortsatt er blokkert"... Og plutselig så tok han jo telefonen... eh... jeg la på.. og ringte opp igjen...

Han er i utlandet og linjen var jo veldig dårlig, ble bruddstykker...

Grunnen til at han blokkerte meg var jo at det rett og seltt ble for mye...

Nå kjenner jeg jo at jeg er helt på felgen... kjenner det i magen... så NÅ har jeg gjort en avtale med meg selv om at jeg IKKE på noen måte skal kontakte han igjen.

Et postkort til jul kanksje... men det er en stund til... Jeg MÅ tvinge meg selv til å la være og håpe det vil bli roliger. Er jo helt håpløs hele meg.

I mellomtiden, det blir trening, trening og atter trening. Blir jo enda sprekere... og det er jo nesten ikke mulig.. jeg har jo løpt og sprunget som en gal en god stund allerede.. heheh...

Være med venner.

Vurdere om kurs kan være noe.

Kanskje jeg rett og slett trenger en endring i livet mitt, at det er DET som er greia her. Jeg løper og løper etter en mann som ikke er så veldig intressert, rett og slett for å ha litt "rabalder" i livet mitt.

Og så tenker jeg jo så klart på hvorfor han tok bort blokkeringen på selve telefonen... er jo fortsatt blokkert på fb og andre chatter da...

Tenker også på de STORE forelskelsene jeg hadde i yngre dager som det ikke ble noe av. Nå husker jeg jo knapt nok hva de heter så det er håp og jeg tenker at når dette er blitt "rolig og mer stabilt", så har jeg også lært mye.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her...

Jeg må holde øynene åpne for det.. for jeg vet at med en gang jeg finner en annen, så vil hysteriet etter denne mannen slippe taket.

Jeg tar til meg det dere sier, forsøker å være tålmodig ja.. Mitt problem har vel vært at jeg rett og slett ikke VIL slippe taket... så da har jeg også gjort "alt mulig" for fortsatt å være der. Resultatet er jo at han tror jeg er galen.

I destruktive tider, så har det hendt jeg har sendt han sms`er og ringt han... men da har han blokkert meg. Det var et par uker siden jeg gjorde det.... men så falt jeg for fristelsen å gjøre det igjen på lørdag. Det er ikke egentlig for å snakke med han som var tanken, mer for å "sjekke om jeg fortsatt er blokkert"... Og plutselig så tok han jo telefonen... eh... jeg la på.. og ringte opp igjen...

Han er i utlandet og linjen var jo veldig dårlig, ble bruddstykker...

Grunnen til at han blokkerte meg var jo at det rett og seltt ble for mye...

Nå kjenner jeg jo at jeg er helt på felgen... kjenner det i magen... så NÅ har jeg gjort en avtale med meg selv om at jeg IKKE på noen måte skal kontakte han igjen.

Et postkort til jul kanksje... men det er en stund til... Jeg MÅ tvinge meg selv til å la være og håpe det vil bli roliger. Er jo helt håpløs hele meg.

I mellomtiden, det blir trening, trening og atter trening. Blir jo enda sprekere... og det er jo nesten ikke mulig.. jeg har jo løpt og sprunget som en gal en god stund allerede.. heheh...

Være med venner.

Vurdere om kurs kan være noe.

Kanskje jeg rett og slett trenger en endring i livet mitt, at det er DET som er greia her. Jeg løper og løper etter en mann som ikke er så veldig intressert, rett og slett for å ha litt "rabalder" i livet mitt.

Og så tenker jeg jo så klart på hvorfor han tok bort blokkeringen på selve telefonen... er jo fortsatt blokkert på fb og andre chatter da...

Tenker også på de STORE forelskelsene jeg hadde i yngre dager som det ikke ble noe av. Nå husker jeg jo knapt nok hva de heter så det er håp og jeg tenker at når dette er blitt "rolig og mer stabilt", så har jeg også lært mye.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er vondt å bli blokkert, kjedelig å ikke ta kontakt og den nysgjerrigheten altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Nesten skummelt å skrive inn her også.. for å få masse svar at en er helt gal. :-) Hele greia er jo litt psyko, mine følelser er altfor voldsomme i forhold til den kontakten vi har hatt.

Så selv om jeg vet at det hadde vært mye bedre for MEG om han hadde kunne vært der LITT... så forstår jeg at han har trukket seg bort også. Så... jeg holder fast på min plan nå om IKKE ta kontakt med han igjen og så se... kanskje tar han kontakt... kanskje tar han ikke.

Ang... blokkering... eller ikke... ser jo på telefonen min på anrop der jeg har ringt til han. På noen står det avvist... Betyr det da at han har trykket med av... ja, avvist samtale fra meg.... eller at samtalen er blokkert og dermed blir avvist... må teste det i dag... flirer i sjegget her om han har alle.de galne sms'ene som jeg har skrevet når jeg har tenkt jeg har vært blokkert... ikke rart han tror jeg ikke er helt på nett...

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trene, se på hyggelig filmer og møte venner og gjør ting som du liker å gjøre.

Ja, det gjør jeg. Takk for tips allikevel. :-)

Ser jo det at JEG er min egen fiende i dette her, fordi dette er bygget på så klart masser av fine ord fra han. Men stort sett er det min egen fantasi...

Det at han tok bort blokkeringen på telefonen er jo NÅ noe jeg tenker litt positivt på.. men mest sannsynlig betyr det ingen ting.

Jeg har jo hatt en fake fb konto, sånn at jeg kan snoke på det han måtte legge ut... Jeg deaktiverte den nå. Er jo bare et øyeblikk å åpne den igjen.. men jeg MÅÅÅÅ forsøke å roe ned.. komme meg videre... Men er jammen utrolig vondt hele greia.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er noen dager siden jeg har skrevet her inne nå... jeg har bestemt meg for å GÅ VIDERE. Jada, jeg har sagt det før, men jeg kjenner at NOK er NOK før dette utvilker seg til å bli langvarig, og til slutt ender opp i en deperisjon en ikke husker hvorfor startet. Ja, for det er litt sånn jeg kjenner det...

Jeg tror nok at mye handler om mest om meg, men så var HAN plutselig der og skapte bølger i kroppen.. noe som gjorde at en del andre utfordringer kjentes lettere.

Skal tenke på det som er BRA nå og ikke på en tullebukk. Tvinge meg selv.



Anonymous poster hash: 9ee6f...c05
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Som om å lese om meg selv. En dag må man bare gi slipp. De dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet. Sikkert mangen med meg som er på samme sted om dagen selv om det er en gammel tråd. Håper jeg at du nå har klart å slippe han?

Jeg har hatt noen bedre uker og energien kom tilbake, så møttes vi igjen og hjertet mitt har et åpent sår igjen. Men denne gangen takler jeg det bedre. Det er ikke noe jeg får gjort med hans valg og så lenge han er usikker må jeg leve livet mitt videre uten han selv om jeg elsker han!

Tiden leger alle sår, men vi kan velge å lege oss selv og gå videre. Enklere sagt enn gjort. Fornuften er en ting, mens følelsene er noe annet. Uansett vi vil jo ikke ha en som ikke elsker oss like sterkt og som lar oss gå.

Anonymous poster hash: 3fe70...bbd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er ikke et forhold, men vi hadde en slags affære der det endte med at jeg ville veldig mye mer enn han. Det har vært en del styr... men saken er at HAN vil IKKE ha meg. Ja, han vil ikke ha NOE med meg å gjøre i det hele tatt.

Jeg MÅÅÅÅ bare la ting ligge, komme meg videre. Men det er så vanskelig og det selv om han har vært en k*k mot meg.

Snakke med han går ikke.. han slengte på telefonen og blokkerte meg når jeg ringte han og han bor også langt unna så det er ikke helt enkelt å bare stikke innom.

Jeg sitter her og er lei meg, skuffet, såret stolthet... og tenker og tenker.. tenker og tenker... for en mann som ikke bryr seg NOE.

Tiden vil jo hjelpe... noe mer? Jeg skjønner jo at vi ikke har NOE fremtid sammen.. ikke på noen måter. Men jeg klarer ikke å gi slipp.. er helt håpløst dette.

Jeg kan jo legge til at jeg er aktiv, trener, går tur. Er nøye med å jåle meg, det hjelper selv om hjertet gråter.

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Anonymous poster hash: 9ee6f...c05

Trøst deg med at jeg har det ganske likt som deg nå. Har datet en fyr i ca 4 måneder. Vi erklærte oss aldri sammen muntlig men jeg håpet på at han ville ha meg. Det kunne virke sånn en stund men nå har det gått opp for meg at han egentlig gir faen. Og jeg sliter med det. Han har ikke sagt at han gir faen men jeg får inntrykket pga oppførselen. Han virker ikke til å gidde å planlegge møter med meg. Han tar alt kun på sparket.

Anonymous poster hash: 113a0...c30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære, kjære TS.

Jeg vet akkurat hvordan du har det, bortsett fra at mannen jeg liker, aldri avviste meg helt. Og vi har ikke hatt sex heller. Men problemet er at han ikke vil ha meg, tror jeg. Vi går ukesvis uten kontakt, og jeg klarer omsider å komme meg videre, før han plutselig dukker opp igjen.

Vi blir så desperate etter å høre fra han, sant? Vi gjør det vi kan for å legge igjen spor etter oss. Vi stalker han på facebook og snapchat.

Jeg holdte på å sende han en bursdagsgave til noen tusener uten at han visste min fødselsdato. Det er helt sinnsykt og galskap. Rett og slett galskap

Jeg tror det beste vi gjør er å la tiden lege alle sår. Vi må slutte å kontakte han. Prøve å slutte å tenke på han. Hvis det er umulig, så i hvert fall "akseptere" at ting er slik det er nå, men ikke dyrke sorgen og tanker over ham. En dag vil det gå over, og jeg ser frem mot den dagen.

Hvis du vil gråte, så gjør det nå. Hør på musikk som får ut tårer. Gråt ut alt, skrik, hva som helst. Så vil det bli lettere etter hvert.

Jeg trener, og merker at det hjelper utrolig mye. Møt andre gutter, selvom jeg vet det bare blir halvhjertet og tiltak, men treffer man en flott fyr, kan det hjelpe.

Lykke til, jeg heier på deg!!! Og husk, en dag vil vi begge smile og være oppriktig glad igjen. :) Og en dag kommer en som elsker oss for den vi er! Det er en dag man kan se frem til

Klem



Anonymous poster hash: 9ad7d...2b4
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er akkurat som deg, ts. Har det så vondt at jeg blir helt syk både i kroppen og sinnet.

Legg gjerne inn flere innlegg. Det er som å lese om meg og mine tanker. Klarer bare ikke å formulere noe selv, er helt tom.

:hug: til deg.



Anonymous poster hash: 9b7b9...3be
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Trøst deg med at jeg har det ganske likt som deg nå. Har datet en fyr i ca 4 måneder. Vi erklærte oss aldri sammen muntlig men jeg håpet på at han ville ha meg. Det kunne virke sånn en stund men nå har det gått opp for meg at han egentlig gir faen. Og jeg sliter med det. Han har ikke sagt at han gir faen men jeg får inntrykket pga oppførselen. Han virker ikke til å gidde å planlegge møter med meg. Han tar alt kun på sparket.

Anonymous poster hash: 113a0...c30

Dette kunne det vært jeg som hadde skrevet! Har det helt likt!

Har datet og jeg håpet på noe mer, det så ut som ting skulle gå veldig bra, mange fine ord og ofte initiativ på å finne på noe, men så virket det som intressen forsvant fra hans side. Han sier selv han fortsatt er interessert men oppførselen sier noe annet når han planlegger ting uten meg og ikke inkluderer meg i hans liv.

Så det er vell påtide å se ting an og forberede seg på ett vondt smell..

Anonymous poster hash: c6dc5...7b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøst deg med at jeg har det ganske likt som deg nå. Har datet en fyr i ca 4 måneder. Vi erklærte oss aldri sammen muntlig men jeg håpet på at han ville ha meg. Det kunne virke sånn en stund men nå har det gått opp for meg at han egentlig gir faen. Og jeg sliter med det. Han har ikke sagt at han gir faen men jeg får inntrykket pga oppførselen. Han virker ikke til å gidde å planlegge møter med meg. Han tar alt kun på sparket.

Anonymous poster hash: 113a0...c30

Dette kunne det vært jeg som hadde skrevet! Har det helt likt!

Har datet og jeg håpet på noe mer, det så ut som ting skulle gå veldig bra, mange fine ord og ofte initiativ på å finne på noe, men så virket det som intressen forsvant fra hans side. Han sier selv han fortsatt er interessert men oppførselen sier noe annet når han planlegger ting uten meg og ikke inkluderer meg i hans liv.

Så det er vell påtide å se ting an og forberede seg på ett vondt smell..

Anonymous poster hash: c6dc5...7b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøst deg med at jeg har det ganske likt som deg nå. Har datet en fyr i ca 4 måneder. Vi erklærte oss aldri sammen muntlig men jeg håpet på at han ville ha meg. Det kunne virke sånn en stund men nå har det gått opp for meg at han egentlig gir faen. Og jeg sliter med det. Han har ikke sagt at han gir faen men jeg får inntrykket pga oppførselen. Han virker ikke til å gidde å planlegge møter med meg. Han tar alt kun på sparket.

Anonymous poster hash: 113a0...c30

Dette kunne det vært jeg som hadde skrevet! Har det helt likt!

Har datet og jeg håpet på noe mer, det så ut som ting skulle gå veldig bra, mange fine ord og ofte initiativ på å finne på noe, men så virket det som intressen forsvant fra hans side. Han sier selv han fortsatt er interessert men oppførselen sier noe annet når han planlegger ting uten meg og ikke inkluderer meg i hans liv.

Så det er vell påtide å se ting an og forberede seg på ett vondt smell..

Anonymous poster hash: c6dc5...7b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kunne det vært jeg som hadde skrevet! Har det helt likt!

Har datet og jeg håpet på noe mer, det så ut som ting skulle gå veldig bra, mange fine ord og ofte initiativ på å finne på noe, men så virket det som intressen forsvant fra hans side. Han sier selv han fortsatt er interessert men oppførselen sier noe annet når han planlegger ting uten meg og ikke inkluderer meg i hans liv.

Så det er vell påtide å se ting an og forberede seg på ett vondt smell..

Anonymous poster hash: c6dc5...7b1

Ja, jeg er nok ikke alene om å ha det sånn tenker jeg. I dag venter jeg faktisk på at han skal stå opp og kontakte meg. Han sa at han skulle kontakte meg når han hadde stått opp. Men det blir nok ikke noe møte med han i dag heller, pga han står opp sent, og så skal han ut på byen sammen med kamerater på kvelden... Og dermed har ikke jeg lyst å treffe han før i morgen. For jeg opplever det hele som for usikkert og truende når han prioriterer kamerater og byen med de fremfor meg ;) Jeg har sjelden fri fra jobb på lørdager :(. Før prioterte han meg foran alt, men det var i begynnelsen. Det kan nesten virke som om forelskelsen han påsto han hadde, gikk fort over ;)

Ja, er jo en liten trøst i at man ikke er alene om å føle det sånn.

Anonymous poster hash: 113a0...c30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...