Forlatt for en annen

[Mamma36]

Har vært sammen med min mann i 6 år, og visst har det vært uenigheter og krangler som i alle forhold. Men vi har alltid respektert hverandre for det. I slutten av forrige måned bestilte vi en tur til Barcelona som skulle være en kjærlighetsreise etter vi har flyttet inn i vårt nye hjem. Har vært mye jobbing med flytting,så vi så virkelig fram til å nyte en hel uke sammen bort fra alt og alle. Min mann dro til en kompis helgen før vi skulle dra,og det oppmuntret jeg han til i og med at han for 2 uker tilbake hadde operert halsen og var veldig dårlig og lå sengeliggende og hadde det sikkert ganske trist.. Vel, han kom hjem på søndagen og da han hadde hatt en fin weekend med kompisen. Han var som vanlig og jeg ble veldig glad for hans skyld. Merket att han satt mer på telefon og pc,men jeg tenkte ikke noe over det. Når vi endelig kom oss ned til Barcelona så la jeg merke til at han holdt avstand til meg, og var ekkel i kjeften. Konfronterte han med det, og sa det ikke var noe, men jeg fortsatte å spørre og til sist sa han det.HAN VAR FORELSKET I EN ANNEN! En kvinne som også var hos kompisen den helgen. De har truffet hverandre en gang! Trodde jeg skulle besvime av sjokk. Denne "nye" kvinnen er gift og skal forlate sin mann for min mann. Jeg sa til min mann om han virkelig ønsket å legge hele sin og den andre kvinnens familie i ruiner. Vi har en datter hver fra tidligere forhold. De har alltid vært veldig nære hverandre og følt seg som "ekte" søsken. Nå som denne beskjeden kom har begge to gjort alt for å støtte meg, noe som jeg synes er utrolig rørende. Min stedatter tar ikke kontakt med sin far, og det samme gjelder den "andre" kvinnens barn. De vil ikke ha noe kontakt med mor. Jeg er fullstendig knust, kjennes som hjertet mitt er på vei ut av brystet. Det som skulle vært en kjærlighetstur og bursdagstur (jeg ble 36 der nede) ble ett mareritt! Hvordan kan 2 mennesker sove godt om natta når de forlater alt og ødelegger 2 familier... Legger alt i grus. Håper de møter seg selv i døra.. Tenk å skape sin egen lykke på bekostning av andres ulykke. Kanskje ikke den beste starten på ett forhold.. Kjenner meg så sviktet! Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon? Trenger hjelp❤

[Mamma36]

Jeg må legge til at det aldri har vært noe utroskap fra min side. Har alltid stått ved min manns side...

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min mann i 6 år, og visst har det vært uenigheter og krangler som i alle forhold. Men vi har alltid respektert hverandre for det. I slutten av forrige måned bestilte vi en tur til Barcelona som skulle være en kjærlighetsreise etter vi har flyttet inn i vårt nye hjem. Har vært mye jobbing med flytting,så vi så virkelig fram til å nyte en hel uke sammen bort fra alt og alle. Min mann dro til en kompis helgen før vi skulle dra,og det oppmuntret jeg han til i og med at han for 2 uker tilbake hadde operert halsen og var veldig dårlig og lå sengeliggende og hadde det sikkert ganske trist.. Vel, han kom hjem på søndagen og da han hadde hatt en fin weekend med kompisen. Han var som vanlig og jeg ble veldig glad for hans skyld. Merket att han satt mer på telefon og pc,men jeg tenkte ikke noe over det. Når vi endelig kom oss ned til Barcelona så la jeg merke til at han holdt avstand til meg, og var ekkel i kjeften. Konfronterte han med det, og sa det ikke var noe, men jeg fortsatte å spørre og til sist sa han det.HAN VAR FORELSKET I EN ANNEN! En kvinne som også var hos kompisen den helgen. De har truffet hverandre en gang! Trodde jeg skulle besvime av sjokk. Denne "nye" kvinnen er gift og skal forlate sin mann for min mann. Jeg sa til min mann om han virkelig ønsket å legge hele sin og den andre kvinnens familie i ruiner. Vi har en datter hver fra tidligere forhold. De har alltid vært veldig nære hverandre og følt seg som "ekte" søsken. Nå som denne beskjeden kom har begge to gjort alt for å støtte meg, noe som jeg synes er utrolig rørende. Min stedatter tar ikke kontakt med sin far, og det samme gjelder den "andre" kvinnens barn. De vil ikke ha noe kontakt med mor. Jeg er fullstendig knust, kjennes som hjertet mitt er på vei ut av brystet. Det som skulle vært en kjærlighetstur og bursdagstur (jeg ble 36 der nede) ble ett mareritt! Hvordan kan 2 mennesker sove godt om natta når de forlater alt og ødelegger 2 familier... Legger alt i grus. Håper de møter seg selv i døra.. Tenk å skape sin egen lykke på bekostning av andres ulykke. Kanskje ikke den beste starten på ett forhold.. Kjenner meg så sviktet! Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon? Trenger hjelp❤

Skal de heller la vær å skape egen lykke?

For å ta hensyn til andre?

Jeg var i et forhold en gang, hadde akkurat forlovet oss og var på trappene til å bli samboere, hadde funnet hus, ny jobb hadde jeg sett meg ut, søkt barnehageplass til barnet mitt.

Så traff jeg drømmemannen. Helt ut av det blå, uten forvarsel.

Prøvde å unngå at følelser oppstod, men det nyttet ikke. Til slutt gikk jeg fra forloveden og ble sammen med den nye. Vi flyttet sammen etter 4 mnd og giftet oss etter et år. Etter to år kjøpte vi hus, etter det kom det 3 barn på rappen. Det er i år 15 år siden jeg traff han, vi er lykkelig gift fortsatt og jeg har aldri angret eller sett meg tilbake.

Man lever en gang i denne verden. Ingen vet hvor langt livet blir. Det betyr at man skal gripe de mulighetene man får. Man skal ikke sette andres lykke foran egen lykke. Man skal leve.

Så jeg har full forståelse for mannen din. Har man funnet kjærligheten så VET man det. Da skal man ikke forstille seg for å ikke såre tredjeparten.

La han få oppleve kjærligheten.

Anonymous poster hash: 1b87c...6f4

[Gjest O___o]

Jeg sa til min mann om han virkelig ønsket å legge hele sin og den andre kvinnens familie i ruiner. 

Men gjør han egentlig det?  Vil du egentlig være sammen med en mann du vet er forelsket i en annen? 

I så fall: hvorfor?

 

Tenk å skape sin egen lykke på bekostning av andres ulykke. Kanskje ikke den beste starten på ett forhold.. Kjenner meg så sviktet! Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon? Trenger hjelp❤

De er to personer som har forelsket seg i hverandre. 

På et tidspunkt de trodde de allerede hadde funnet den store kjærligheten.

 

Mannen din har forelsket seg i en annen og det er ikke din skyld. 

Men når det først er et faktum: la han være forelsket. 

Å stikke kjepper i hjulene er kun en ting alle vil tape på. 

 

Du fortjener å være sammen med noen som vil være sammen med nettopp deg

Det er dessverre ikke lenger mannen din

[Mamma36]

Skjønner det. Ønsker han lykke til med den nye kvinnen. Har ingen grunn til å stikke kjepper i hjulene for han. Vil han alt godt❤

[-Fiona-]

Skal de heller la vær å skape egen lykke?

For å ta hensyn til andre?

Jeg var i et forhold en gang, hadde akkurat forlovet oss og var på trappene til å bli samboere, hadde funnet hus, ny jobb hadde jeg sett meg ut, søkt barnehageplass til barnet mitt.

Så traff jeg drømmemannen. Helt ut av det blå, uten forvarsel.

Prøvde å unngå at følelser oppstod, men det nyttet ikke. Til slutt gikk jeg fra forloveden og ble sammen med den nye. Vi flyttet sammen etter 4 mnd og giftet oss etter et år. Etter to år kjøpte vi hus, etter det kom det 3 barn på rappen. Det er i år 15 år siden jeg traff han, vi er lykkelig gift fortsatt og jeg har aldri angret eller sett meg tilbake.

Man lever en gang i denne verden. Ingen vet hvor langt livet blir. Det betyr at man skal gripe de mulighetene man får. Man skal ikke sette andres lykke foran egen lykke. Man skal leve.

Så jeg har full forståelse for mannen din. Har man funnet kjærligheten så VET man det. Da skal man ikke forstille seg for å ikke såre tredjeparten.

La han få oppleve kjærligheten.

Anonymous poster hash: 1b87c...6f4

Flaks for deg at gresset var grønnere på den andre siden sier jeg. Jeg hører om flere tilfeller hvor dette ikke er tilfellet nemlig...

Hvordan vet du forresten at du ikke hadde vært like lykkelig med ham du hadde valgt i utgangspunktet? Var han ikke all that, men du valgte å bli, slik at du i det minste slapp å være alene...?

[Gjest O___o]

Hvordan vet du forresten at du ikke hadde vært like lykkelig med ham du hadde valgt i utgangspunktet? Var han ikke all that, men du valgte å bli, slik at du i det minste slapp å være alene...?

Herregud for en tankegang... 

[Mamma36]

Han har sagt at om det ikke fungerer med den nye kvinnen så kommer han tilbake til meg. Han har fortsatt følelser for meg.

[Poppie]

Han har sagt at om det ikke fungerer med den nye kvinnen så kommer han tilbake til meg. Han har fortsatt følelser for meg.

 

Da håper jeg virkelig ikke at du slipper ham inn i livet ditt igjen.

[-Fiona-]

Herregud for en tankegang...

Ja, du må gjerne nekte for at det ikke skjer hele tiden, overalt " " ....

Leste en tråd i tidligere, om at folk jobber for lite for forholdene sine for tiden... True that!! ref. dette.

[Sannerlig]

Han har sagt at om det ikke fungerer med den nye kvinnen så kommer han tilbake til meg. Han har fortsatt følelser for meg.

Men det var jo hyggelig sagt av ham. Synes du skal sitte heeeelt stille, legge livet på vent etter han, og nyte at du er en sikker nr 2.

 

Se til helvete å kom deg videre , for svarte faen. Mister nesten tro på mitt eget kjønn snart!

[Mamma36]

Jo jeg skal gå videre i livet, men sjokkfasen har ikke lagt seg enda. Men det kommer etterhvert😃

[AnonymBruker]

Han har sagt at om det ikke fungerer med den nye kvinnen så kommer han tilbake til meg. Han har fortsatt følelser for meg.

Hjelpe meg, når en mann sier noe sånt, har han dessverre ikke så mye følelser for deg, samme hva han sier. Sitter du å venter på han, i tilfelle det ikke blir som han håper i det nye forholdet? Han vil da garantert miste respekten for deg, og vil snart finne seg ei ny han forelsker seg i, vær du sikker. 

Anonymous poster hash: 9f337...450

[Mamma36]

Ja, sitter ikke å venter på han, men sorgen er der...

[Sannerlig]

Ja, sitter ikke å venter på han, men sorgen er der...

Det går over, men benytt tiden godt. Gjør deg mer og mer uavhengig av han praktisk, finn nye veier, ta vare på barna, og hold forholdet til ham på et minimum, slik at han ikke får tilgang til ditt følelsesliv igjen.

 

Han virker som en som nyter å ha deg på hold. 

 

Finn dine venner, finn nye også, og forsøk finne deg selv igjen, som ei som er verdt det allerbeste. Og tro meg, det finnes så mange skikkelige menn der ute, at når du treffer the One, så blir den fjotten du nå kjenner, bare en liten skygge du kan le av. 

 

Forferdelig å bli såret slik du har blitt, men du har i det minste følelser, noe han her ser ut til å mangle. Finn din selvrespekt, han ser ikke ut til å ha hatt den for noe, så gjør det selv.

 

Du skal se du får alt igjen, kjære ts, alt:)

[AnonymBruker]

Hvor gamle er disse barna som er så velinformert om dette?

Anonymous poster hash: db984...686

[AnonymBruker]

Ja, sitter ikke å venter på han, men sorgen er der...

Ja, det er forferdelig vondt å bli forlatt på denne måten, og det vil ta tid å komme seg ovenpå igjen. Gråt når du trenger det, snakk med noen for å få det ut, stell deg og gå på kafe eller noe annet når du føler for det, ta vare på deg selv. så vil du se det blir lettere etterhvert. Jeg har vært i lignende situasjon, jeg er ikke hevngjerrig, kunne ikke falle meg inn å hevne med på noen måte, men må likevel få si at når det nå viser seg dette forholdet eksen min tok opp igjen med sin eks, for to mnd siden er slutt, så smiler jeg litt da.

Anonymous poster hash: 9f337...450

[Gjest O___o]

Ja, du må gjerne nekte for at det ikke skjer hele tiden, overalt " " ....

Leste en tråd i tidligere, om at folk jobber for lite for forholdene sine for tiden... True that!! ref. dette.

Selvsagt er det sikkert lettere å leve med at mannen har vært utro som en del av en " midtlivskrise " som blir lurt, eller fristet av en 15-20 år yngre jente, men kommer løpende angrende tilbake med halen i mellom beina. Det er en god historie å sladdre om.

 

Mye bedre enn når to personer forelsker seg i hverandre 

forlater tidligere partnere 

blir et trygt og stabilt par 

gifter seg 

får barn og lever lykkelig i alle sine dager

uten å noen sinne være utro, eller forelske seg i noen andre igjen

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? De skal ikke behøve å måtte bli en del av dette rotet med mindre de er ganske så voksne. Husk på å skåne barna, uansett.

 

Og så gir du selvsagt beskjed til han om at du håper det fungerer for han med den nye damen, for å komme tilbake igjen til deg er UAKTUELT.

 

 

Sliter du ville jeg kontaktet psykolog. Det er mye god hjelp i det. Skjønner du har det vondt nå.

Anonymous poster hash: 703df...4eb

[AnonymBruker]

Herregud......hvem fader imbesil forlater familien for ett menneske de har møtt EN gang?! 

Anonymous poster hash: 249d2...530