Når den ene er klar før den andre

[AnonymBruker]

Er det noen som har opplevd det? Hva gjorde dette? Ventet?

Jeg er veldig klar og tenker mye på det, og det begynner å bli slitsomt å vente. Han vil ha barn, bare ikke helt enda. Vi har et stabilt forhold med god økonomi. Jeg ønsker egentlig ikke råd men erfaringer.

Anonymous poster hash: 43adc...fc7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det to ganger. Første gangen ville han vente og vente og vente. Det ble 4 år med venting. Til slutt sa han til meg at han egentlig ikke vil ha barn. Vi ble enig om at jeg ville ha barn og det beste var om vi begge fikk som vi ville. Ble gikk fra hverandre. Andre gang sa han annen hver måned at han ville ha barn. Jeg ble så frustrert og forvirret.

Etter 3 år i innrømte han at han ikke ville ha barn med meg. Rett ut som det var,elsket han meg, men han måtte ha en muslimsk kone. Så gikk jeg fra han. Etter å HA nærmet meg 34 møtte jeg drømmemannen. Jeg sa det på date 2 at jeg elsker barn og vil veldig gjerne ha barn en dag. Han sa han ville ha mange. Vi fikk tvillinger etter 2 år som samboere. Så to til 😂 Gå etter det du vil. Jeg kunne ikke levd med å ha ofret det ønsket for noen. Han første jeg ikke fikk barn med giftet seg med en utenlandsk dame og de sliter etter 3 års prøving. Siste jeg ikke fikk barn med er fortsatt singel 😉

Anonymous poster hash: 09698...615

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har alltid snakket om at vi ville ha barn "en gang". Etter å ha begynt i fast jobb var jeg klar - men det var ikke han. Var lettere å akseptere siden jeg visste han ville ha en dag - bare ikke akkurat nå. Etter ca 6 mnd fikk søsteren sitt første barn. Vi var mye sammen med de for å avlaste og snike oss til litt babykos. Da ble han klar, gitt :-) anbefaler å tilbringe tid med barn/baby - skulle tro det ville skremme ham, men han ble skikkelig babysyk! Nå håper vi bare spiren sitter snart...

Anonymous poster hash: 3a50d...9c5

[Chickenwings85]

Huff, jeg føler med deg! Slik har det vært for meg og min samboer også. Jeg tok opp temaet for nesten et år siden. Han sa at han ikke var klar for det, usikker om når han evt skulle bli klar. Jeg er 30, han er to år yngre, så han har brukt mye tid på å unnskylde at han er klar pga alderen. Han ble rar hver gang han så en unge, til og med mår han så et barn på tven ble han skikkelig utilpass. Altså, han ville virkelig ikke ha barn!

Jeg brukte mye tid på å tenke for og imot, hva det var jeg burde gjøre. Jeg stilte meg spørsmål om jeg ville risikere å velge bort barn pga han. Det endte med at jeg sa til samboeren at jeg er nødt til å vite, og dersom han ikke ønsker barn så ville jeg gå fra han før det var for sent.

Vi har hatt flere samtaler, med ukers og måneders mellomrom.

Samboer og jeg har nå endelig blitt enige, vi skal starte prøvingen neste sommer. Han har blitt mer og mer åpen, og smiler faktisk hver gang han ser en unge. Du sier ingenting om hvor gammel dere er, og hvor lenge dere har vært sammen?

Det er uansett en kjip situasjon å være i. Jeg håper at kjæresten din bare trenger litt tid, og at han snart vil ta til fornuft

[Gjest Hjertesukk]

Min var ambivalent.. Ville ha, men samtidig ikke. Jeg snakket mye om mine ønsker, og trygget han om at han kom til å bli en fantastisk pappa.. Og vips så løsnet det :-) Nå er han minst like ivrig som meg når det kommer til å bli gravid :D

[AnonymBruker]

Siden jeg viisste at han en gang ville ha så ble det litt lettere forholde seg til det hele. Så jeg venter og maser ikke. Nå er det han som snakker mest om det å få barn og han vil at vi skal begynne å prøve snart.

Du får bare tenke at masing vil bare stresse han enda mer og muligens føre til at ventetiden blir lengre. Begge bør være klare for det å få barn når dere skal sette i gang prøvingen. Så lenge dere har avklart at dere faktisk vil ha barn så ville jeg forholdt meg stille til han ble klar.

Må legge til at det hjalp veldig at mannen min beroliget meg de gangene jeg tvilte på at han noen gang kom til å bli klar med at han selvfølgelig ville komme dit med tiden. Han var/e veldig flink til å forsikre meg om at det en gang vil skje og nå er det vel ikke så lenge igjen ser det ut til

Anonymous poster hash: d7134...41d

[AnonymBruker]

Vi slet også lenge med dette, og det var vanskelig for begge to. Å gå og vente sånn er utrolig frustrerende, så jeg forstår deg godt. 

Etter en stund tror jeg han syntes så synd på meg at han sa at vi kunne gjøre det selv om han ikke var helt klar. Men når han hadde sagt det kom jeg etterhvert frem til at det var viktigere for meg at begge var klare og hadde lyst på barn før vi satte i gang, enn at det kom så fort som mulig.

Han fikk etterhvert forklart at han trodde han måtte få lyst, og at forholdet kom til å bli ødelagt om han ikke ble klar fort nok. Jeg tror det var først når jeg virkelig fikk ham til å forstå at han og oss var viktigere enn baby akkurat nå og at han faktisk hadde et valg, at han fikk lyst selv. Det var smertefullt å gi den friheten, men jeg tror det var essensielt for at vi skulle komme videre. Om han tvang seg til å få barn for min del, ville det vært en mye større trussel for forholdet, enn om jeg måtte vente i noen år til.

 

Jeg måtte også forsøke å la være å snakke for mye om barn og graviditet, for at han ikke skulle få panikk, og følte lenge jeg gikk på eggeskall, og holdt tilbake store følelser for hans skyld. Men han var veldig forståelsesfull, og jeg trengte ikke å holde ting hemmelig, bare begrense det litt, så det gikk på et vis.

 

Jeg har aldri vært noe spesielt opptatt av barn eller noen typisk baby-gal person før behovet plutselig meldte seg, så jeg skjønner godt at det kunne virke ganske skremmende at det .

Til slutt skjedde det noen forandringer i livet sånn helt praktisk, som gjorde at det ble nå eller om flere år, og han forstod at jeg syntes det ble lenge, og det var han som foreslo at vi skulle begynne om ikke så lenge. Da klarte vi å sette et ca. tidspunkt for når vi ville begynne å prøve, og ble enige om at det var han som skulle si fra når han ville starte, så han følte han hadde litt kontroll. 

Det føles fortsatt litt sårt å være den som er mest ivrig, men jeg aksepterer at folk går inn i sånt forskjellig og i sitt eget tempo. Han har begynt å glede seg på sin måte, og det er fint å se. Han blir skuffet når graviditetstesten er negativ, snakker om å ta med ungen på tur og på hytta, har sett litt på bilstoler, og er veldig opptatt av at jeg skal holde meg i form og spise sunt, sånn at forholdene skal være best mulig for både meg og barnet hvis jeg endelig blir gravid. Nå tåler han også mye mer av skravla mi! Huff, det ble langt dette, men jeg håper det kan være litt til hjelp?

 

Anonymous poster hash: dc679...985

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har alltid snakket om at vi ville ha barn "en gang". Etter å ha begynt i fast jobb var jeg klar - men det var ikke han. Var lettere å akseptere siden jeg visste han ville ha en dag - bare ikke akkurat nå. Etter ca 6 mnd fikk søsteren sitt første barn. Vi var mye sammen med de for å avlaste og snike oss til litt babykos. Da ble han klar, gitt :-) anbefaler å tilbringe tid med barn/baby - skulle tro det ville skremme ham, men han ble skikkelig babysyk! Nå håper vi bare spiren sitter snart...

Anonymous poster hash: 3a50d...9c5

 

Nesten det samme her Jeg var klar en liten stund før han, men da et vennepar ble gravid ble det plutselig en realitet for oss også og vi startet prøvingen. Foreløpig ingen baby her...

Anonymous poster hash: 59651...ce8

[AnonymBruker]

Takk for gode svar og erfaringer ☺️

Anonymous poster hash: 43adc...fc7

[AnonymBruker]

TS over, altså.

Anonymous poster hash: 43adc...fc7

[Gjest Wei Wei]

TS over, altså.

Anonymous poster hash: 43adc...fc7

Hva sier han selv? Hvor lenge vil han vente? Konkrete grunnen og tidspunkt?

[AnonymBruker]

Samme dilemma her.. Jeg har vært klar for barn i lang lang tid, men det er ikke han. Han vil ha barn, men pga han starter opp eget firma, så vil han vente.. Jeg derimot har ikke lyst å vente lengre. Har prøvd å ha samtalen med han, men han sier bare at han ikke er klar.. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er kjipt å være så klar, og helt alene om det

Anonymous poster hash: 2117c...c25