Nå orker jeg ikke mer

[Gjest]

Neimen kan i det minste ta hensyn. Jeg er bare frustrert. Vet sjalusi og misunnelse er tabu,og det er jo derfor jeg skriver anonymt. Men så er jeg lei alle de små stygge kommentarene. Som snart er det deres tur, eller må ikke la broren din vinne, eller du har i det minste dyra dine.

Anonymous poster hash: 60bdc...429

På hvilken måte skal de (broren og kona) ta hensyn? La være å få barn?

[Gjest]

Ingen vet jo om dette. Dessuten snakker mamma like mye dritt om dem. Jeg syns helt ærlig at 4 barn er å slå på dum tromma når de ikke engang har hjelp. Skal mamma hjelpe dem med 4 barn? Skjønner jeg ikke får sympati her,men dere skulle visst hvor godt de elsker å gni dette inn. Tilknyttningsomsorg dit og bæresjal hit. Grøss. Nå er jeg bare ærlig om hva jeg mener om dem. Hippie foreldre som dem gjør meg kvalm 😝

Anonymous poster hash: 60bdc...429

Ærlig talt, med de holdningene dine er du ikke skikket til å få barn. Skjerp deg.

[AnonymBruker]

Det som er voksent aa gjore er aa prate ut med dem, si a du er misunnelig paa dem, og at du foler det blir gnidd inn hvor vanskelig det er for dere aa faa barn. Bare hver helt aerlig rett og slett. Skal garantere deg at noe blir det aa faa ut av den samtalen, kanskje du tar ting altfor personlig, eller at du har misforstaatt noe. Det blir bare vaerre om du baksnakker og dytter dem vekk fra deg. Da vil du ende opp med lite familie, lite sympati, lite respekt, og familie med stygge tanker om deg. At mammaen ogsaa baksnakker gir ikke det mer grunn til aa baksnakke. 

Jeg baksnakket svigerinnen min en del for en tid tilbake, fordi hele dama irriterte meg. Hvordan hun var, hvordan hun snakket, hvordan hun oppdro barna sine, den merkelige dietten hennes osv osv. Jeg baksnakket henne til mine venner og til mannen min. Men dette har jeg sluttet med, for ved aa holde inne all den bitterheten saa vet jeg at det hadde ledet til en familiekrangel en eller anna gang i fremtiden. Noe jeg ikke er interessert i. Helt siden jeg har lagt bort bitterheten ovenfor henne har jeg kost meg mye mer med henne. Jeg har akseptert at hun er som hun er (jeg gjor alltid det, men hos henne var det litt "over the top" for meg), snakker som hun gjor, oppdrar ungene sine slik hun onsker osv. Jeg lar meg ikke diskutere med henne lenger, og unngaar samtaler jeg vet hun blir aa "sette strek" over mine verdier og meninger (som er ofte).

Det blir bare aa bite deg i rompa om du fortsetter slik du gjor. Heller vaere aerlig enn aa gaa aa surmule. 

Beklager tastaturet.

Anonymous poster hash: 48e82...417

[AnonymBruker]

At det går an å oppføre seg så bedritent mot slekt/venner, bare pga misunnelse! Svelg den jævla misunnelsen og oppfør dere som folk!

 

Nesten så jeg synes dere har godt av å være barnløse. Så ufine og ekle som dere oppfører dere, burde dere ikke få videreforplantet sånne holdninger hos et uskyldig lite barn!

Anonymous poster hash: 0fa69...e49

[AnonymBruker]

Oj du virker som en forferdelig person ts! Det er ingen andres skyld at dere ikke er fertile, og for å være ærlig, du virker ikke som en som egner seg til å oppdra barn. Hold deg unna broren din sin familie du, høres ut som det beste både for dem og deg. Du er jo helt forstyrret!

Anonymous poster hash: 5b93d...38b

[AnonymBruker]

Vi har vært prøvere i snart åtte år. Hadde aldri falt hverken mannen min eller meg inn å oppføre oss på denne måten!! Etter det du skriver prøver jo alle å ta hensyn til dere, både med tanke på at de synes det er vanskelig å fortelle dere om graviditet og ved de kommentarene de gir. Er ikke alltid så enkelt å vite hva en skal si, men dere tar jo alt på feil måte!!

Anonymous poster hash: 345bb...a25

[Lilla-dings]

Beklager å si det, men her er jaggu mennesker som har slitt lengre enn deg, som har spontanabortert gang etter gang, opplevd dødfødsel og you name it! Skal alle som ikke får ønskebarnet innenfor rimelig tid bli bittre kjerringer ovenfor alle andre som får det til?

Selv skulle jeg ha samtidig som bestevenninnen min, men jeg mistet i uke 8 og hun ble nylig mamma til en liten gutt. Jeg skulle enten vært høygravid eller ha født nå, jeg også. Men jeg gleder meg over hennes lille hjerteknuser, og jeg tenkte gjennom hele hennes svangerskap at det snart blir min tur. Joda, noen dager før hun fødte fant jeg ut at jeg er gravid igjen. Tenke seg til hvis jeg hadde kuttet henne ut pga egen sorg...? Da hadde jeg mistet mye. Et vennskap.

Jeg har en datter fra før, og hun er livet mitt. Skulle jeg la være å gi besteforeldrene bilder av henne fordi samboeren til min bror ikke kan få egne barn?! Makan til tøv.

[AnonymBruker]

Jeg er vel bitter, og sint da. At en 32 åring har 4 barn hun ikke kan takle samtid som hun klager på bråk og dårlig med hjelp. Og hvorfor skulle jeg trollet? Var like dette et forum sorger og gleder kunne deles ?

Anonymous poster hash: 60bdc...429

[AnonymBruker]

Det er veldig lett å bli bitter når man venter og venter, men ikke blir gravid. Da er det lett å se alle magene og babyene rundt omkring. Jeg kan forstå misunnelsen som velter seg opp. Det er så lett å si at man skal skjerpe seg ol, men misunnelse er en vanskelig og vondt følelse. Det er ikke bare å skjerpe seg så er den borte. 

 

Jeg var i en relativ tung depresjon når jeg var ufrivillig barnløs, jeg følte jeg ble dyttet lenger og lenger ned for hver kjente som ble gravid. Ikke deres feil, men heller ikke min. Jeg sa rett ut at jeg trengte tid for meg selv, og det fikk jeg. Jeg snakket ikke dritt, men jeg orket ikke å høre om svangerskap og babyer, det var alt for sårt. Og det ble tatt hensyn til, stort sett. Jeg er veldig takknemlig for det.

 

Har dere vurdert terapi? Ikke at det er noe som egentlig virker (bortsett fra egne barn selvfølgelig), men dere kan ihvertfall får hjelp til å sortere tanker og følelser. 

 

En stor klem

Anonymous poster hash: d75f0...a86

[AnonymBruker]

Takk for forståelse og gode ord. Kjenner disse følelsene har gjort meg til noen jeg ikke vil være. Par terapi er det lite vits i. Vi bor bare sammen mest for dyra og økonomi

Anonymous poster hash: 60bdc...429

[AnonymBruker]

Men, kjære vene, det er vel ikke særlig bra å få barn i et slikt forhold??

Anonymous poster hash: 345bb...a25

[minister-mio]

Og dere voksne menneskers bursdager er viktigere?

[AnonymBruker]

Jeg er vel bitter, og sint da. At en 32 åring har 4 barn hun ikke kan takle samtid som hun klager på bråk og dårlig med hjelp. Og hvorfor skulle jeg trollet? Var like dette et forum sorger og gleder kunne deles ?

Anonymous poster hash: 60bdc...429

Det er lov å klage litt selv om situasjonen kunne vært verre! Og ja, det må være veldig slitsomt med 4barn, men sikkert veldig givende også

Jeg kan klage på at jeg er sliten etter en dag på jobb, men hadde jo vært verre å være arbeidsløs. Jeg kan klage fordi jeg er kvalm og har bekkenløsning, men det hadde vært verre å ikke kunne bli gravid.

Du kan klage fordi du ikke er fertil, selv om det finnes mennesker som lever i fattigdom og nød.

Jeg syns det virker som alle tar hensyn til dere, at de går på nåler faktisk. Forstår de godt når du har piggene ute på den måten. Da kan det være lett å plumpe ut med noe litt upassende, fordi man hele tiden er så redd for å si noe feil.

Anonymous poster hash: 5b93d...38b

[Lilla-dings]

Takk for forståelse og gode ord. Kjenner disse følelsene har gjort meg til noen jeg ikke vil være. Par terapi er det lite vits i. Vi bor bare sammen mest for dyra og økonomi

Anonymous poster hash: 60bdc...429

Da er det nok helt ok at graviditet lar vente på seg. En tilværelse som egner seg for barn er en fin ting når man skal lage barn.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 9 år. Mange år som prøvere sliter på oss begge. Og jo. Vi hadde mange gode år og har fremdeles mange fine dager. Bare at barn mangler. Uansett hva vi har vil barnet fortsatt mangle

Anonymous poster hash: 60bdc...429

[jente 82]

Har dere vært gjennom mange ivf forsøk? Skjønner at det er veldig vanskelig,men man må takle at andre får barn. Og også at andre klager...jeg har også brukt lang tid,men ville aldri falt meg inn å være bitter og sint på andre. Og jada,jeg klager jammen meg jeg og om visse ting ved det å ha barn,men mener jo ikke noe ille med det...

[AnonymBruker]

Det ligger vel mer bak her enn at de får barn og "gnir det inn".

 

Du føler tydeligvis at de får for mye hjelp, at de sliter ut dine foreldre osv...Det er helt legitimt å mene. Jeg blir også irritert når folk som absolutt ikke bør få barn popper ut den ene ungen etter den andre og deretter klager over at det blir for mye for dem.

Anonymous poster hash: 10b82...aa1

[AnonymBruker]

 

Det ligger vel mer bak her enn at de får barn og "gnir det inn".

 

Du føler tydeligvis at de får for mye hjelp, at de sliter ut dine foreldre osv...Det er helt legitimt å mene. Jeg blir også irritert når folk som absolutt ikke bør få barn popper ut den ene ungen etter den andre og deretter klager over at det blir for mye for dem.

Anonymous poster hash: 10b82...aa1

 

 

Høres ikke akkurat som om TS og mannen er de som bør sette barn til verden heller, etter som de bare holder sammen pga økonomi og husdyr. Når TS attpå til framstår som så lite sympatisk og reflektert, er det kanskje like greit at det ikke kommer noen barn. 

Anonymous poster hash: 55be0...c52

[solitary shell]

Kjære Ts. Forstår på en måte din frustrasjon, og at du er sjalu. Men jeg synes det blir HELT FEIL å la dette gå ut over dette paret og ikke mist barna.

Jeg kan sette meg inn i litt i hva dere føler. Jeg er ikke ufrivillig barnløs, men har mistet et barn i krybbedød. Selvfølgelig er det sårt å se andre trille turer med små barn, gå gravide, og se babyer som ville vært like gamle som gutten min. Jeg har også et tantebarn som er bare noen måneder eldre en gutten vår. Jeg får egentlig mer trøst i det. Kan hende jeg er rar, men jeg blir faktisk glad jeg, av å se at andre får barn, at andre er lykkelige. Hadde aldri falt meg inn å latt min egen sorg gå ut over noen andre på den måten. Jeg kan ikke nekte andre å ha barn fordi jeg mistet mitt. Andre må få være lykkelige - det er ikke deres feil.

Vet det er helt annerledes situasjoner - ville bare si at jeg på en måte kan kjenne meg litt igjen, men for å sette litt i perspektiv og si - det er faktisk helt feil at deres barnløshet går ut over noen andre.

Endret 1. august 2015 av solitary shell

[AnonymBruker]

 

Høres ikke akkurat som om TS og mannen er de som bør sette barn til verden heller, etter som de bare holder sammen pga økonomi og husdyr. Når TS attpå til framstår som så lite sympatisk og reflektert, er det kanskje like greit at det ikke kommer noen barn. 

Anonymous poster hash: 55be0...c52

 

 

Nei,det kan nok være.Men faktum er at mange som får barn ikke burde hatt det.De tar det som en selvfølge at gamle pensjonistforeldre skal passe barna deres når det måtte passe,og de har ikke ressurser til å egentlig ha barn på noen måte.

Anonymous poster hash: 10b82...aa1