Er det noen sammenheng det å være skoleflink og det å være smart?

[AnonymBruker]

For meg kommer det helt an på hvordan man definerer "smart".

Mhm, enig!

Ser at de fleste setter likhetstegn mellom smart og IQ.

Jeg tenker at å være smart handler om å kunne sette seg inn i andres situasjoner, ha kunnskap, erfaringer/livsserfaring og kunne vite hva som er rett og galt i gitte situasjoner, kunne tenke utenfor a4-boksen osv. osv... Det å være smart innebærer så ufattelig mye.

Så jeg tenker at å være skoleflink og å være smart ikke trenger å ha noen sammenheng.

Anonymous poster hash: 900c9...ab6

[Tabris]

Mhm, enig!

Ser at de fleste setter likhetstegn mellom smart og IQ.

Jeg tenker at å være smart handler om å kunne sette seg inn i andres situasjoner, ha kunnskap, erfaringer/livsserfaring og kunne vite hva som er rett og galt i gitte situasjoner, kunne tenke utenfor a4-boksen osv. osv... Det å være smart innebærer så ufattelig mye.

Så jeg tenker at å være skoleflink og å være smart ikke trenger å ha noen sammenheng.

Anonymous poster hash: 900c9...ab6

Men da legger du mye forskjellig inn i ordet "smart". Du legger sympati, kunnskap, livserfaring, moral og etikk. Synes det blir altfor vidt spekter, og da blir ordet "smart" ganske meningsløst.

[AnonymBruker]

Men da legger du mye forskjellig inn i ordet "smart". Du legger sympati, kunnskap, livserfaring, moral og etikk. Synes det blir altfor vidt spekter, og da blir ordet "smart" ganske meningsløst.

Ja det er nettopp det - det blir så vidt. Jeg er enig. Samtidig blir IQ for smalt.

Har noen en god definisjon på smart?

Anonymous poster hash: 900c9...ab6

[snurk]

Jeg liker å tenke på meg selv som en smart person, men jeg klarer alikevel sjeldent å oppnå toppkarakter selv om jeg legger mye arbeid i et fag Utrolig frustrerende!

Hadde forøvrig en venninne på bachelor-studiet mitt som alltid fikk toppkarakterer og som jeg missunte fordi hun var så smart. Når vi skulle jobbe sammen med praktiske problemer viste det seg derimot at hun overhode ikke fikk til å bruke teorien og modellene vi hadde lært. Viste seg at hun bare var utrolig flink til å pugge pensum (samt god hukommelse).

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt.

Definisjonen på smart er i følge ordboken "lur", og "dreven".

Definisjonen på "lur" er utspekulert og listig, mens definisjonen på "dreven" er dyktig, erfaren og slu.

En smart person er i følge ordboken dyktig, erfaren, utspekulert og slu.

Jeg har to barn.

Det ene barnet er såkalt skoleflink.

Får gode karakterer uten å pugge, er flink til å ressonere seg fram til løsninger på teoretiske oppgaver, og har en utstrakt evne til abstrakt tenkning.

Det andre barnet kan lese i timesvis daglig i flere uker, og likevel ikke få en høyere karakter enn en 2-er, har liten evne til å tenke abstrakt, er ekstremt konkret, men løser praktiske oppgaver på en helt unik måte i følge lærerne.

Likevel ser jeg på disse to som like smarte.

De er dyktige, men på ulik måte, og på hver sine områder.

Så jeg tror jeg må lande på at smart og skoleflink ikke er synonymer.

Er du skoleflink er du smart, men du behøver ikke være skoleflink for å være smart.

Anonymous poster hash: f2f7e...e79

[QueenAwesome]

Jeg vet ikke helt.

Definisjonen på smart er i følge ordboken "lur", og "dreven".

Definisjonen på "lur" er utspekulert og listig, mens definisjonen på "dreven" er dyktig, erfaren og slu.

En smart person er i følge ordboken dyktig, erfaren, utspekulert og slu.

Jeg har to barn.

Det ene barnet er såkalt skoleflink.

Får gode karakterer uten å pugge, er flink til å ressonere seg fram til løsninger på teoretiske oppgaver, og har en utstrakt evne til abstrakt tenkning.

Det andre barnet kan lese i timesvis daglig i flere uker, og likevel ikke få en høyere karakter enn en 2-er, har liten evne til å tenke abstrakt, er ekstremt konkret, men løser praktiske oppgaver på en helt unik måte i følge lærerne.

Likevel ser jeg på disse to som like smarte.

De er dyktige, men på ulik måte, og på hver sine områder.

Så jeg tror jeg må lande på at smart og skoleflink ikke er synonymer.

Er du skoleflink er du smart, men du behøver ikke være skoleflink for å være smart.

Anonymous poster hash: f2f7e...e79

Jeg er veldig enig med den siste setningen.

[AnonymBruker]

For å være skoleflink er det en fordel å være "passe smart". Den som er "passe smart" lærer seg nye ting raskt nok til at det ikke blir et slit, men er ikke så smart at vedkommende kjeder seg for mye pga for få utfordringer.

Anonymous poster hash: 6abca...9a6

Man er jo også ansvarlig for å utfordre seg selv da, spesielt på ungdomsskolen og videregående (særlig her). Jeg har alltid bedt lærere om ekstra oppgaver som gjerne er vanskeligere enn de resten holder på med, eller så har jeg funnet slike oppgaver selv. Jeg kjenner en som også startet på kapitler langt ut i boken før alle andre på grunn av at hun var ferdig med det kapittelet resten av klassen drev med. Det handler om å utfordre seg selv. En trenger ikke begrenses av skolepensumet.

En kan være smart og ikke særlig skoleflink.

En kan være skoleflink, men ikke særlig smart.

En kan også være både smart og skoleflink.

Det er ikke noe enten eller her. Det er i så fall en veldig enkel tankegang.

Anonymous poster hash: 6ff89...945

[Edie]

Nei. Jeg er skoleflink, men ikke smart. I perioder har det vært drevet av pliktoppfyllelse, men generelt er jeg svært nysgjerrig og synes det er gøy å lære. Har alltid likt å lese og fordype meg i nye emner.

Kunne skrevet akkurat det samme selv.

Hadde lett for å få gode karakterer på skolen. Jeg var pliktoppfyllende, møtte opp og fulgte med. Gjorde lekser, men trengte ikke bruke mye tid på det. Har alltid tenkt at jeg har god hukommelse (og husker de særeste, mest unyttige ting). Men smart er jeg ikke. Jeg er f.eks. elendig i hoderegning, men har toppkarakterer i diverse kjemifag.

Så tror at man fint kan være smart uten å være skoleflink.

[Tabris]

Jeg tror det er veldig viktig for folk som ikke er skoleflinke å bekrefte at de likevel er smarte. Dermed definerer man ordet "smart" på en måte som gjør at det passer inn.

Endret 6. desember 2014 av Tabris

[Mann 42]

Jeg leste her forleden at Charles Darwin var en sinke på skolen. Det endte med at det eneste han var kvalifisert for, var en utdannelse som prest. Så fikk han engasjement på "The Beagle" for å være selskap for kapteinen. Nei, han var aldeles ikke hyret som biolog eller noe slikt. Han skulle stå for sosial hygge og dannet konversasjon, så ikke kapteinen gikk fra vettet.

Og resten er historie. Verden ble en middelmådig prest fattigere, men fikk i stedet en ekstremt begavet biolog og evolusjonsteorien. Fair trade, spør du meg.

Einstein drev det aldri til noe mer enn å jobbe som sekretær på et patentbyrå, før han plutselig gjorde seg bemerket med relativitetsteorien.

[Mann 42]

Jeg tror det er veldig viktig for folk som ikke er skoleflinke å bekrefte at de likevel er smarte. Dermed definerer man ordet "smart" på en måte som gjør at det passer inn.

Litt på samme måte som vi middelaldrende menn definerer "A Hunk of Burning Love" på en måte som gjør at vi føler oss som konge på haugen?

[Tabris]

Litt på samme måte som vi middelaldrende menn definerer "A Hunk of Burning Love" på en måte som gjør at vi føler oss som konge på haugen?

Haha, evt det.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig viktig for folk som ikke er skoleflinke å bekrefte at de likevel er smarte. Dermed definerer man ordet "smart" på en måte som gjør at det passer inn.

Hvis vi legger til grunn at motsetningen til "smart" er "dum", er det ikke så rart at folk som ikke er teoretisk sterke (les:lite skoleflinke) føler for å vise at de ikke er dumme.

Anonymous poster hash: f2f7e...e79

[AnonymBruker]

Mhm, enig!

Ser at de fleste setter likhetstegn mellom smart og IQ.

Jeg tenker at å være smart handler om å kunne sette seg inn i andres situasjoner, ha kunnskap, erfaringer/livsserfaring og kunne vite hva som er rett og galt i gitte situasjoner, kunne tenke utenfor a4-boksen osv. osv... Det å være smart innebærer så ufattelig mye.

Så jeg tenker at å være skoleflink og å være smart ikke trenger å ha noen sammenheng.

Anonymous poster hash: 900c9...ab6

Noen av tingene du nevner har ingenting med intelligens å gjøre. Det at smart er et plussord betyr ikke at det innebefatter alle andre plussord.

Selvsagt er det mange former for intelligens, men til en viss grad kommer disse også til uttrykk opp igjennom utdannelsen. Sosial intelligens hjelper en å forme bånd til andre, vite hvordan man skal innsmigre seg hos de som gir karakterer (der en viss mengde strategi er viktig) samt ha karisma for fagene og presentasjonene som krever det. Hvordan man finner seg til rette på skolen (som kan avgjøre om man er inspirert til å mote opp) kan også påvirkes av ens sosiale intelligens.

Det er massevis av mennesker som gjorde det dårlig på skolen og klarte seg veldig bra senere, men de viste også ofte noen tegn på dette, selv om karakterene ikke var gode i alle fag, var de det i noen.

Det virker som en del som ikke gjorde det bra på skolen liker å si at det er skolen det er noe galt med og at man ikke fikk utfordringer nok. En viss grad selvdisiplin kreves for å lykkes i livet uansett, og dersom man er informert om viktigheten av å tilegne seg kunnskap, klarer man uansett å fullføre skolegangen med gode karakterer.

Så man kan si at gode karakterer på skolen er en viss pekepinn på hvor smart man er - om man tar til seg ting lett, vet hvordan man skal tilegne seg kunnskap best mulig og forstår viktigheten av det.

Mange av disse menneskene er likevel "boksmarte" og kan mangle andre former for intelligens, akkurat som at noen som ikke gjorde det bra på skolen men bra senere mangler noen former for strategi.

Uansett så er det en sammenheng mellom suksess og intelligens. Det å klare å utnytte egne evner er også en form for intelligens.

Anonymous poster hash: 4578b...c73

[Valentin]

Albert Einstein, Leonardo Da Vinci, Winston Churchill, Walt Disney, Steve Jobs, Thomas Edison, Alexander Graham Bell, Michael Faraday, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, Charles Darwin, Richard Branson, Henry Ford, Ted Turner, John Chambers (Cisco), William Hewlett (HP), George Washington, Thomas Jefferson, John F. Kennedy, Lyndon B. Johnson, George Burns, Werner von Braun, John von Neumann, Harrison Ford, Danny Glover, Whoopi Goldberg, Jay Leno, Quentin Tarantino, Robin Williams, Marilyn Monroe, Ansel Adams, George Patton, John Lennon, Cher, Kurt Cobain, Agatha Christie, Muhammed Ali, profeten Muhammed (!?!), Bruce Jenner, Magic Johnson, Nolan Ryan, Charles Schwab, Nelson Rockefeller, F.W. Woolworth, William Butler Yeats, Ludwig van Beethoven, H. C. Andersen, Steven Spielberg, bröderna Wright, Stonewall Jackson, Fred Astaire, Harry Belafonte, Lewis Carroll, Ada Lovelace, Picasso, Vincent van Gogh, Robert Rauschenberg, Auguste Rodin, Michelangelo, Mark Twain, Ernest Hemingway, Gustave Flaubert, Charles Dickens, Ingvar Kamprad

Alle var dystletikere (kjent sak at at skolen er vanskeligere)

men langt ifra dumme(dem fleste)

Men hadde stor suksess,

alfa omega.

Det er ingen fasit, akkurat som med utseende, iq kommer i alle former og varianter.

Skolen passet aldri for meg men jeg har en iq godt over snittet og prøver og være balansert og jordnær uansett hva. selv om jeg møter folk som kanskje er "dummere" en meg(ikke at jeg bryr meg så veldig, alle har gode og dårlige sider.

Er 25 år, på skolen mente folk at jeg kanskje var dum men bor i villa til 5 mill 30min utenfor Oslo, og jobber for meg selv..

Så fortell meg gjerne hva er iq?

Drømmen min fra jeg var liten var : jeg skulle bli rik som røkke. (Han var et forbilde)

Hadde jeg villet vært advokat så hadde jeg blitt det. Men det har aldri interessert meg. Dro på skolen for og møte venner..

Og jeg har ikke startet og virkelig leve livet mitt engang. Jeg legger forarbeidet.

Gi meg en bok som interesserer meg og jeg husker relativt mye av innholdet første gang jeg leser den. Interesserer den meg ikke får jeg nesten ikke med meg noen ting.

Uten og henge ut for mye

Jeg vet om en som scoret ca80på iq testen på ungdomsskolen (snittet var 90-100, jeg scoret 117 den gang) og det ble køddet masse med vedkommende (jeg

Syntes personlig at vedkommende er dum som et brød (sier det ikke høyt, det er jeg for god for, selv om vedkommende mobbet meg) men vedkommende skal faktisk bli advokat. Altid vært skoleflink

Jeg hadde aldri brukt vedkommende selv men noe må jo h*n gjøre riktig.)

Som sagt iq måles i så mange forskjellige varianter.

Endret 8. desember 2014 av Valentin

[AnonymBruker]

De fleste anser seg selv som smarte.


De som er skoleflinke vil vel trekke en parallell mellom det å være smart og skoleflink.
De som ikke er skoleflinke vil si at det ikke har noen sammenheng.

Anonymous poster hash: 87255...0e8

[Edie]

De fleste anser seg selv som smarte.

De som er skoleflinke vil vel trekke en parallell mellom det å være smart og skoleflink.

De som ikke er skoleflinke vil si at det ikke har noen sammenheng.

Anonymous poster hash: 87255...0e8

Ikke helt riktig da. Vi er nå to som har sagt vi er/ var skoleflinke, men ikke smarte.

[AnonymBruker]

De som er de skoleflinke er ikke alltid de smarte. De skoleflinke er de som klarer å tilpasse seg systemet og som liker å vise hva de kan og liker å gjøre mye.

De smarte er de som lett kan falle utenfor fordi skolen ikke gir dem utfordringer og de begynner å kjede seg. De orker ikke regne side opp og side ned med repitisjonsoppgaver slik som de skoleflinke. De smarte blir lett oppfattet som klassens klovn eller uromakere etc

Anonymous poster hash: 6080f...b18

NO WAY! Heller motsatt.

Anonymous poster hash: f659d...3ee

[AnonymBruker]

Som det har blitt nevnt, så er det en typisk oppfatning at de som er virkelig smarte ender opp med å kjede seg, og følgelig lager bråk eller noe annet av kjedsomhet. Hvis de er så smarte, hvorfor tar de ikke livet med ro i påvente av neste oppgave? Har de så mye mark i ræva? De skjønner jo at de får skryt for å gjøre det bra, og alle liker jo å få vite at de er flinke, så hvorfor motarbeider de det ved å lage bråk og leven?

Anonymous poster hash: 52ee6...1e4

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er både og. Har man høy IQ kan man få gode karakterer med minimum innsats. Man forstår bedre hva som er verdt å øve og lese på før eksamen. Man har også en bedre evne til å reflektere, noe som gir en fordel ved å drøfte svar uten spikret fasit, og resonnere seg frem til riktig svar med en konkret fasit. Selv om man ikke har høy IQ kan man lese så mye at man klarer å besvare alt. Å lese "for mye" kan gå bra om man finner en studieteknikk som fungerer. På ungdomskolen hadde jeg to venninner som fikk 6-ere og 5-ere på alle prøver. Hun ene drøftet og brukte logikk, og leste lite. Hun andre nileste, og svarene hennes var nesten identiske med setningene i bøkene vi leste i. Hun var på grensen til å ha fotografisk hukommelse. Jeg mener absolutt at førstnevnte hadde mye høyere IQ, og hun andre var ekstremt pliktoppfyllende.

Anonymous poster hash: 78350...4d2