Gå til innhold

Er så desperat at jeg vil GRÅTE....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei.... Håper noen kan hjelpe for nå begynner jeg(vi, par igjennom 3 år) å bli desperat!!!

Det kan godt hende dette blir ett langt innlegg men jeg trenger synspunkter og tilbakemeldinger som jeg kanskje kan få bruk for.

Først min fortid slik at dere skal forstå hvorfor jeg har litt problemer med det som er problemet nå..... Jeg ble voldtatt da jeg var 14, ingen trodde meg og min far fortalte politiet at jeg var oppmerksomhetssyk som i det hele tatt tok opp dette fordi det ALDRI skjedde, noe som er feil. (Det var ikke min far som voldtok meg altså!). Dette er kortversjon av denne hendelsen.

En annen ting er det at jeg har blitt oppdratt slik at følelser, og det å vise kjærlighet ikke er normalt, og det man føler skal alltid bli holdt inne. Fikk aldri lov til å være kjempeglad, entusiastisk, trist, lei meg, stolt eller noe annet. Kan tenkes at det kanskje var ubehagelig for mine foreldre, ikke vet jeg hvorfor de hadde en sånn oppdragelse på oss.(meg og en bror). Også kortversjon da jeg ikke har lyst til å brette ut om alt sammen her fordi det tar for lang tid osv.

Så til "dagens" problem: Jeg og min samboer har vært sammen i 3 år. Vi hadde en MILDT sagt rocky start... Men nå i snart 2 år har alt gått på skinner. Vi kommuniserer kjempebra, krangler sjeldent, har det morsomt sammen, er igrunn fornøyd med det meste i dette forholdet, og det har han sagt at han også er. Bortsett fra sexlivet vårt..... Som begynner å tære noe voldsomt på oss som par, så vi har kranglet ordentlig nå i 2 dager. Det er veldig trist men sannheten er at HAN ønsker at jeg skal ta intinativ, jeg prøver å ta intinativ men det ender opp med at det er så ukomfortabelt at jeg holder pusten nesten til ett punkt hvor jeg besvimer, jeg skjelver, jeg vil skrike rett og slett. Mens hvis han tar intinativ går det helt fint, alt går bra da. Jeg føler meg trygg, vi har en "god akt", vi samarbeider bra, jeg holder ikke pusten, han ler ikke fordi han syns det er komiskt eller noe.
Men nå er problemet slik at han nekter å ta intinativ, og jeg klarer det ikke, ergo det blir INGENTING intimitet mellom oss... Vi hadde sex sist i..... Jeg tror det var i Februar. Jeg husker helt ærlig ikke, men det sier vel sitt.

Grunnen til at denne krangelen startet var fordi jeg føler jeg har gjort mer for å forbedre meg med kommunikasjon osv, og jobber enda hardt med dette for at ting skal gå på skinner. Jeg sier ikke at jeg har mistet meg selv, men jeg har gjort mye for å bli bedre for han. Av denne grunnen så føler jeg ikke at han elsker meg lengere fordi han klager ofte(SELVFØLGELIG) over at det ikke blir noe sex. Og selvom han har sagt at jeg omså bare kan si :"Jeg er kåt, bli med i senga å knull meg" for at det skal telle som "intinativ", så gjelder det vist ikke når jeg FAKTISK sier det. Jeg tenkte vel kanskje at en plass må jeg starte så jeg starter med å bare bruke ORD så han skjønner at jeg VIL ha han og alt sånt. Men så er det ikke nok for han alikevel. Jeg blir lei meg, og skuffet for at han ikke kan gjøre "den lille tingen" som å ta intinativ når han vet at det er den ene tingen jeg trenger hjelp med....
Er jeg heeelt urimelig som ikke får det til? Evt hvordan skal jeg få det til? Har prøvd å få hjelp hos parterapeut og psykologer men de sier bare at de ikke kan hjelpe på det området. Har også prøvd å lete etter sexologer i nærheten av her jeg bor men finner ingenting... Jeg sa til han at jeg blir automatisk irritert for at han ikke bare kan ta det jævla første steget, men så får jeg så dårlig samvittighet fordi det er jo ikke rettferdig å forvente noe fra han som jeg ikke engang kan få ut fra meg selv.... Uansett... Vi trenger hjelp, ellers har vi det jo så sykt bra og vil ikke bare kaste alt ut vinduet, vil faktisk kjempe for dette....

Herregud så langt dette ble... Håper noen tok seg bryet med å lese det viktigste iallefall... Noe ble også rotete her ser jeg men... spørr hvis det er noe som ikke er klart.



Anonymous poster hash: a7f64...ad2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønner ikke helt.

Du sier at han forlanger at du skal ta initiativ. Og du blir uvel når du må gjøre dette. Hvis dette forholdet er så fantastisk som det du påstår, er det noe alvorlig galt et sted.

Jeg har problemer med å forstå at en mann/gutt ikke har sex på 7(!) måneder fordi han kun vil ha sex hvis jenta tar initiativet?



Anonymous poster hash: 39e6f...f52
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt.

Du sier at han forlanger at du skal ta initiativ. Og du blir uvel når du må gjøre dette. Hvis dette forholdet er så fantastisk som det du påstår, er det noe alvorlig galt et sted.

Jeg har problemer med å forstå at en mann/gutt ikke har sex på 7(!) måneder fordi han kun vil ha sex hvis jenta tar initiativet?

Anonymous poster hash: 39e6f...f52

Det var det jeg også tenkte! På grunn av min fortid må det jobbes med, og det kreves tålmodighet og forståelse for at jeg ikke bare kan hive meg inn i det når jeg nesten svimer av, på grunn av oksygenmangel. Men han mener det ikke er noe problem, at det bare er å gjøre det.

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig å presse deg, han viser lite forståelse. Og når ting går bra når han tar initiativ, synes jeg han skal fortsette med det. Går du til psykolog e.l.? Du bør jo ikke unngå initiativ for alltid, og du har nok bagasje som bør bearbeides...

Men så lenge bør han ta initiativ. Rart om det ikke ligger noe annet bak....



Anonymous poster hash: 1ceff...1b3
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig å presse deg, han viser lite forståelse. Og når ting går bra når han tar initiativ, synes jeg han skal fortsette med det. Går du til psykolog e.l.? Du bør jo ikke unngå initiativ for alltid, og du har nok bagasje som bør bearbeides...

Men så lenge bør han ta initiativ. Rart om det ikke ligger noe annet bak....

Anonymous poster hash: 1ceff...1b3

Ja altså, jeg går fast til pyskolog og hun har sagt at han burde ta intinativ oftest, og begynne med å ta intinativ hver gang til jeg har "forstått" at det ikke er noe farlig ved det. Han var faktisk tilstede også når hun sa dette, men har ikke tatt det til seg...

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oj. Føler med deg. Er det like vanskelig å ta initativ til kos? Være førstemann som tar på den andre? Gi et spontant kyss o.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj. Føler med deg. Er det like vanskelig å ta initativ til kos? Være førstemann som tar på den andre? Gi et spontant kyss o.l.?

Stryking/ett enkelt kyss går greit, men det er det samme med klining, og det med å være den første til å "klå" går heller ikke for øyeblikket for da skjer det samme med pustebesvær, skjelving, osv....

Missforstå meg rett, jeg har utrolig lyst til å få det til fordi det er så feil at det bare skal være han som skal ta intinativ men jeg tror det hadde vært lettere for meg å ta intinativ hvis han bare hadde begynt fordi han har det enklere enn meg når han gjør det, og for han er det ikke ett like stort problem...

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men det å ta initiativ er jo ikke nødvendigvis å gå på med en direkte oppfordring til sex?

Et "initiativ" kan også være å sette seg tett inntil ham og kline litt når dere f.eks. sitter i sofaen på kvelden? Og deretter; se hva som skjer.....

Jeg skjønner meg vel heller ikke helt på psykologen din. Eller på samboeren din. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor de skal presse deg til å gjøre ting som helt klart du er ukomfortabel med.

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn, og har også hatt problemer med både sexliv og følelsesliv i etterkant. Men heldigvis har ingen "presset" meg til ting jeg ikke er komfortabel med.



Anonymous poster hash: 39e6f...f52
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men det å ta initiativ er jo ikke nødvendigvis å gå på med en direkte oppfordring til sex?

Et "initiativ" kan også være å sette seg tett inntil ham og kline litt når dere f.eks. sitter i sofaen på kvelden? Og deretter; se hva som skjer.....

Jeg skjønner meg vel heller ikke helt på psykologen din. Eller på samboeren din. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor de skal presse deg til å gjøre ting som helt klart du er ukomfortabel med.

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn, og har også hatt problemer med både sexliv og følelsesliv i etterkant. Men heldigvis har ingen "presset" meg til ting jeg ikke er komfortabel med.

Anonymous poster hash: 39e6f...f52

Men han tar ikke de hintene, det er det som er så sykt ekkelt for meg, fordi han tar ikke sånne "småe" hint. Det må liksom enten være klåing på kukken eller ingenting...... Derfor forstår jeg ikke hvordan jeg skal gjøre dette her å det er så frustrerende....

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hvor dere begge kommer ifra. Du vil at han skal ta initativet fordi det er lettest. Han vil at du skal jobbe med problemet. Er det følelsen av at du gjør noe galt/umoralskt som fører til panikk, mens når han tar initativet så er ikke du den som gjør noe galt?

Endret av LittleBabyBlue
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hvor dere begge kommer ifra. Du vil at han skal ta initativet fordi det er lettest. Han vil at du skal jobbe med problemet. Er det følelsen av at du gjør noe galt/umoralskt som fører til panikk, mens når han tar initativet så er ikke du den gjør noe galt?

Nei det er det at jeg..... Jeg vet ikke, noe bare sier helt STOPP. Jeg føler ikke at jeg gjør noe galt, men når han i tillegg ikke klarer å la være å le når jeg skjelver eller må stoppe opp for å hive etter pusten så blir det bare værre. Jeg klarer jo å holde igjen tårene men det er jo kjempe ekkelt... Han mener jo ingenting vondt med det men det gjør bare ikke ting bedre....

Jeg vil at han skal ta intinativet slik at jeg kan prøve å se hva han gjør til jeg kjenner meg trygg, og selvsikker på at jeg kan ta intinativet uten å reagere som jeg gjør. Så nei, jeg vil ikke la vær å ta intinativet for alltid, jeg vil bare at han skal kunne ta det akkurat nå slik at vi begge får kjenne på intimitet/kjærlighet slik som kjærester, istedenfor denne kompisdritten vi holder på med nå... Noen tips til hvordan vi kan gjøre det? evt bare hva jeg kan gjøre?

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Syns det er unødvendig av samboeren din å kreve dette! Når det ikke er problemer når hen tar intiativ,er det for meg litt meningsløst at han er så egen og sta. Og slikt press på deg kan umulig gjøre det lettere for deg.

Har han forklart hvorfor det er så viktig for ham? (han vet jo om årsaken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

men hvorfor skal kun du ta initiativ hele tiden? hvorfor ikke du en gang og han tre ganger. eksempel siden du sliter mer enn han med det. ja, jeg forstår at han ønsker at du skal gjøre det så han kan føle at du også vil ha han. men når han vet grunnen din så forstår jeg egentlig ikke hvordan han klarer å nekte plent å gjøre dette for deg(dere)?

Kan det ligge noe mer bak? at han er litt lei av dette forholdet/deg og ikke så interessert i sex/nærhet lenger. at det blir en slags unnskyldning for å slippe unna fordi han vet du ikke klarer.

Høres ut som at du får angst anfall når du må ta initiativ. og klart dette er noe du bør jobbe med, men i et kjærlighetsforhold synes jeg man kan hjelpe hverandre.

jeg ville prøvd å snakket med han å forklare dette. vet han at du får sånne panikkanfall og ikke får puste? hvis han vet dette og fortsatt krever at du gjør det, ja da er det noe alvorlig galt!



Anonymous poster hash: b1b3a...99d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å "grisebanke" både psykologen din og kjæresten din. Kanskje de begge mener at de gjør det rette, men jeg er dypt uenig.

Du må bli trygg på deg selv og din egen seksualitet. Og det blir du ikke ved å bli presset! Sett i forhold til din forhistorie. Er det noe vi som har blitt misbrukt/voldtatt IKKE trenger, så er det press. Det har vi fått vår dose av.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

du får helt angst når du må ta initiativet på den måten . du skjelver og har det vel jævlig. da LER han?? Han høres jo Langt ifra ok ut, og dette ønsker han at du skal fortsette med ? sykt.
Du burde selvfølgelig jobbe med dette og komme dithen at du kan klare å ta initiativet, men måten han presser deg og behandler deg på er absolutt ikke bra. skurrer jo litt da når forholdet "går på skinner" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Syns det er unødvendig av samboeren din å kreve dette! Når det ikke er problemer når hen tar intiativ,er det for meg litt meningsløst at han er så egen og sta. Og slikt press på deg kan umulig gjøre det lettere for deg.

Har han forklart hvorfor det er så viktig for ham? (han vet jo om årsaken)

Han krever det fordi at han også vil føle at jeg vil ha han, og han vil ikke føle at han tigger om sex siden det er slik han føler det når han må insje så ofte.

men hvorfor skal kun du ta initiativ hele tiden? hvorfor ikke du en gang og han tre ganger. eksempel siden du sliter mer enn han med det. ja, jeg forstår at han ønsker at du skal gjøre det så han kan føle at du også vil ha han. men når han vet grunnen din så forstår jeg egentlig ikke hvordan han klarer å nekte plent å gjøre dette for deg(dere)?

Kan det ligge noe mer bak? at han er litt lei av dette forholdet/deg og ikke så interessert i sex/nærhet lenger. at det blir en slags unnskyldning for å slippe unna fordi han vet du ikke klarer.

Høres ut som at du får angst anfall når du må ta initiativ. og klart dette er noe du bør jobbe med, men i et kjærlighetsforhold synes jeg man kan hjelpe hverandre.

jeg ville prøvd å snakket med han å forklare dette. vet han at du får sånne panikkanfall og ikke får puste? hvis han vet dette og fortsatt krever at du gjør det, ja da er det noe alvorlig galt!

Anonymous poster hash: b1b3a...99d

Han har tatt insj. alle de gangene vi har hatt sex foruten om kanskje... tja 5 ganger på 3 år og han føler som jeg skriver lengere opp at han er den eneste som vil ha meg, og at jeg ikke vil ha han. Han nekter pga prinsippene og han føler seg nå dårlig og får dårlig selvtillit og sånt av at jeg ikke insjer selvom jeg har forklart for han at det ikke er noe personlig, men bare sånn jeg..... er "formet" av situasjoner osv.

Har prøvd å si til han at han må fortelle meg det dersom han er lei av dette forholdet osv, men han sier han ikke er det og sånn som jeg oppfatter han ellers så tror jeg han snakker sant.

Har forklart han at jeg får pusteproblemer og at det er ekkelt når han ler men han sier at det sikkert går over når jeg har insja ett par ganger. Han har jo også forklart for meg, selvom det ikke behøves, at han ikke ler for å være slem men at han ikke klarer å la være fordi det er komisk at jeg blir anpusten uten at vi har.... gjort så mye.

du får helt angst når du må ta initiativet på den måten . du skjelver og har det vel jævlig. da LER han?? Han høres jo Langt ifra ok ut, og dette ønsker han at du skal fortsette med ? sykt.

Du burde selvfølgelig jobbe med dette og komme dithen at du kan klare å ta initiativet, men måten han presser deg og behandler deg på er absolutt ikke bra. skurrer jo litt da når forholdet "går på skinner" ?

Han sier det er greit at jeg må jobbe med det men i mellomtiden blir det ikke noe intimitet da hvis jeg ikke bare iverksetter noe.

Det er veldig fint ellers ja, jeg vet det er vanskelig å tro det men det er det. Vi har det kjempefint ellers med fordeling av oppgaver i hjemmet feks, eller kommunikasjon ellers som mange andre par sliter med.

Kanskje han tror at jeg ikke tar det så tungt at han ler fordi jeg får sånn nervøs latter når han ler av meg....

Anonymous poster hash: a7f64...ad2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har vært sammen i 3 år. Har grensene dine flyttet seg på den tiden? Jeg ville snakket med psykologen og prøvd å finne ut hvorfor det sier stopp. Hva du føler når det sier stopp. Er det noe spesielt som trigger det. Og så legge opp en strategi. Ville det hjelpe å forsiktig utfordre grensen? Ville det hjelpe hvis kjæresten oppmuntret deg muntlig underveis (ikke griseprat)? En terapaut burde kunne hjelpe deg bedre enn vi på KG.

Hvis grensene dine ikke har endret seg på 3 år er det opplagt at det du gjør ikke funker, og at det er på tide å prøve noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis ham denne tråden. Så ser han kanskje hvor mye du sliter, og kanskje han får en "wake-up call".

Nå må jeg sove, TS. Men vil gi deg en god klem :hug:

(Stikker innom tråden i morgen for å se om du har fått gode råd)



Anonymous poster hash: 39e6f...f52
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Ok. Men han vet vel at du har lyst,at det er traume som har gjort at du sliter(veldig)med dette?

Og hvis du tar intiativ verbalt,så bør det vel være et framskritt han burde satt pris på,og så heller vært mer tålmodig og forståelselsfull. Greit at vil du skal prøve,men det sier seg selv at han må gi det mer tid. Du har jo ikke klart på flere måneder. Han er rimelig sta. Og han bør skjønne at jo lenger tid det går,jo vanskeligere blir det for deg,om ikke annet pga stress. Håper det ordner seg,jeg har ingen råd til hva du kan gjøre mer så lenge du har så store problemer med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...