Er det dumt av meg å gifte meg?

[Gjest Blondie65]

Jeg lurer på om hun som risikerer varige defekter på sin egen kropp kan kreve noe i leie fra deg ved fødselen av dine barn?

For å være litt seriøs: å skaffe særeie på de anskaffelser du bringer inn i et ekteskap har jeg ingen problemer med. Men slik du fremstiller deg selv her - som ute av stand til å sette deg inn i regelverket, eller uvillig til å betale noen kroner for advokatbistand av denne fabelaktige inntekten din - virker du rett og slett som gnien og lat.

Monetære verdier som skapes i løpet av et ekteskap er bare en del av verdiskapningen. Barna som fødes, hjemmet som holdes, maten som lagre, klærne som vaskes, husetsom holdes rent - alt dette er også fellesverdier. Er hun ikke likeverdig i denne verdiskapningen?

Dere må ikke ha fellesøkonomi - dere kan ha delt der dere setter inn likt eller ulikt beløp hver måned og holder resten for dere selv. Forøvrig håper jeg din holdning til penger ikke også gjelder ditt barn.

[Puny]

Forstår deg godt TS.

Min bror er nesten blitt ruinert etter han og eksen skilte lag.

Hun stakk med hus og heim og barnebidrag til 3.

Fyren har ikkje råd til en dirtt lengre..

Kjør på og vær litt "egoistisk"

Anonymous poster hash: bc8a6...955

Hvor mange kvinner tror du ikke har opplevd det motsatte av dette. Vært samboere hele livet. Kjøpte seg aldri inn i hans leilighet. Brukt sine penger på å pusse opp hans leilighet og på felles ferier, felles forbruk, og etter 40 år sitter igjen med 0.

[AnonymBruker]

Skulle ting gå til helvete i forholdet deres en gang, så burde du heller ønske at barnet ditt og mora hadde midler nok til å få seg et skikkelig hjem i stedet for å bo i en liten leid toroms mens du bor i en stor villa. Er jo klart hun vil gifte seg. Dere har vært sammen i fem år og i tillegg bærer hun på barnet ditt. Hva mer trenger du egentlig?

Anonymous poster hash: c1bf7...835

[AnonymBruker]

Skulle ting gå til helvete i forholdet deres en gang, så burde du heller ønske at barnet ditt og mora hadde midler nok til å få seg et skikkelig hjem i stedet for å bo i en liten leid toroms mens du bor i en stor villa. Er jo klart hun vil gifte seg. Dere har vært sammen i fem år og i tillegg bærer hun på barnet ditt. Hva mer trenger du egentlig?

Anonymous poster hash: c1bf7...835

Og hvis de deler 50%?

Du skjønner hva han vil frem til du og om du gidder tenke litt.

At du ikke er enig i hans tankegang er noe annet og sjangsen for at du er utstyrt med en "innovertiss" er ganske så stor.

Hvis mor ønsker seg stor villa, da velger man et yrke som utbetaler større summer hver måned og ikke satse på at man har samme DNA med en igle.

Jeg som kvinne vil også ha en særeie hvis jeg skulle gifte meg.

Anonymous poster hash: bf7e4...d10

[AnonymBruker]

Hvor mange kvinner tror du ikke har opplevd det motsatte av dette. Vært samboere hele livet. Kjøpte seg aldri inn i hans leilighet. Brukt sine penger på å pusse opp hans leilighet og på felles ferier, felles forbruk, og etter 40 år sitter igjen med 0.

Og nettopp derfor bør begge parter være opptatt også av økonomi og sikre seg selv. Om denne (eller andre) kvinner bruker pengene sine på å pusse opp hans leilighet får de jo skylde seg selv for å være litt naive og dumme.

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[Wolfmoon]

Det som forundrer meg er ikke at noen ønske å sikre seg økonomisk, men at man ikke velger å gjøre dette før man bestemmer seg for å få barn sammen? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det virker som om det er mindre skummelt å få barn sammen med noen uten avtaler, enn det er å gifte seg eller forplikte seg på andre måter ovenfor hverandre.

Ellers ville jeg også tatt turen til en advokat for å få satt opp en avtale, hvis det er det som trengs.

[Daraya]

Dersom TS tjener veldig mye mer og ikke er villig å dele, noe som er helt greit, må han dog innse at hele livsstilen må være tilpasset den som tjener minst. Dvs bo rimelig, spise rimelig, ha rimelige fritidsaktiviteter. Det skal ikke være slik at den med lav inntekt skal bo seg ihjel og ikke kunne spare ei krone fordi livsstilen er for dyr, mens den med stor inntekt lever i sus og dus og likevel kan spare opp varige verdier. Er ts villig til det er det fint, men som regel er det jo slik at man gjerne vil bruke pengene sine, og da skjærer det seg.

[AnonymBruker]

Samboeren min tjener 4 ganger så mye som meg, vi er ikke gift og han forsørger oss i stor grad. Jeg jobber deltid og tar meg av hus, mat og klær dette har da også en verdi? Jeg syns TS er egoistisk, samboeren din bærer fram barnet ditt, og gjør nok mye for deg som du ikke tenker på som verdifult...

Anonymous poster hash: fbc4f...7f4

[FMBLys]

Rart du er så redd for dette, om du virkelig elsker dama di, så betyr vel ikke disse pengene/verdiene noe? Dette skurrer for meg

[AnonymBruker]

Uansett hva, så kan et forhold ta slutt. Da er det greit å sikre seg selv, sånn er det bare! Et ekteskap vil sikre deg mye ved et eventuelt brudd. Det samme gjelder eventuelt samvær med barnet, dersom forholdet tar slutt.

Anonymous poster hash: f241a...326

[ViljaH]

Dere kan jo kjøpe hus hvor eierbrøken er 80/20 da. Så betaler du 80% av lånet og hun 20%. Så sørger du for å sette opp betalingen slik at det er lett å spore kilde. Det er jo nok av kvinner som har brent seg på at mannen betaler huslån og hun betaler pynteputer og stearinlys og mat.

[ViljaH]

Samboeren min tjener 4 ganger så mye som meg, vi er ikke gift og han forsørger oss i stor grad. Jeg jobber deltid og tar meg av hus, mat og klær dette har da også en verdi? Jeg syns TS er egoistisk, samboeren din bærer fram barnet ditt, og gjør nok mye for deg som du ikke tenker på som verdifult...

Anonymous poster hash: fbc4f...7f4

Du får håpe det ikke blir slutt, for da har du stelt deg dårlig.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan offre kropp, jobb, og flere år på barn, og se hvor raskt du klatrer i karrierestigen.

Kaster opp av slike som deg.

Er du mann nok til å si rett ut til samboeren din "du gir meg et barn, men jeg vil ikke gifte meg med deg i tilfelle jeg må dele lønnen min under ekteskapet med deg?"

Anonymous poster hash: b1e19...099

[AnonymBruker]

Når ordner man særeie og testament? Før eller etter selve vielsen? Går man til advokat, får en kontrakt og går til alters etterpå?

Særeie betyr vel nettopp at i tillegg til at alt man drar med seg inn forblir sitt eget, så er også det man tjener og investerer i ekteskapet sitt eget? Er vel bare underholdningsplikten man ikke kommer seg utenom?

Ja. På den måten at det jeg legger i hus og hytte også forblir mitt (oppgraderinger osv). I forhold til hva som står på sparekonto den dagen vi eventuelt skulle bli skilt må jeg innrømme jeg ikke helt har oversikt over hva som da skulle skje med. Vi har i tillegg til felles sparing (til reiser o.l.) også hver vår sparekonto. Han sparer til "sine" ting og jeg til "mine". Mye av det jeg tjener ekstra går til å nedbetale huslånet mitt (eiendommene står på meg).

Nå høres jeg kanskje litt "nazi" ut her. Men grunnen til at vi har gjort det på denne måten er at jeg hadde bektraktlig mer midler enn han da vi giftet oss, i tillegg til at vi har et totalt ulikt syn på økonomi og hva penger bør brukes til. Jeg sparer mer og er oppatt av langsiktige investeringer, og han er en som mer lever "i nuet"...

Som sagt så har vi separat økonomi, i tillegg til at en god slump også går til felles goder. Jeg spanderer gjerne på felles goder om jeg har mer penger enn han, men mine eiendommer, endel arv (som uansett forblir mitt), og andre ting (aksjer) er og blir mitt nå og for alltid.

Betalte inkl. tinglysning ca. 4.000 kr for å få ordnet alt dette hos advokat. Også testamente (vi har ikke barn).

Anonymous poster hash: 0c7db...576

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg, TS. Tror mange her vil innse hvor viktig dette her er. Jeg er selv den mest ansvarsfulle økonomisk og i tillegg har han barn fra tidligere samboerskap. Han har ikke noe på konto og har vinglet veldig i jobbene. Selvsagt må jeg sikre meg. Tror det går ann og ordne slik at ektefellen gradvis får mer ettersom årene går. Er ulike løsninger.

Anonymous poster hash: 3fa22...f0d

[Lirael]

Men betyr dette at alt jeg tjener i tiden vi er gift da må deles likt?, selv om jeg tjener mange ganger mer enn henne?

Anonymous poster hash: 4fc49...bf1

og det er ikke nødvenigvis urimelig. Dersom du jobber mye og tjener godt - sier det seg selv at det er hun som vil sitte med hovedansvaret for hjemmet. Og hvem skal belønne henne for det? Eller har du tenkt å jobbe mindre nå som barnet kommer, for å dele alt likt?

[Lulilelu]

Hva mener du egentlig når du spør om alt det du tjener mer enn hun blir delt likt?

Det å bo og leve koster penger. De pengene du bruker for familien, enten det er husleie eller mat, så er det penger som blir brukt og ikke noe man kan få tilbake ved et brudd. Hvem av dere som skal betale hva må dere finne ut av selv.

Alt av verdi som skapes etter ekteskapet inngås må deles 50/50. Særeie er hvis du har verdi nå f.eks bolig eller sparepenger som du vil lovlig dokumenter slik at du sikrer deg å få det tilbake ved brudd.

Uansett så må du ikke glemme at det samliv er ikke bare penger. Hus må ryddes og vaskes, mat må handles og lages, klær må vaskes og brettes, bursdagsgaver må kjøpes inn +++++. Det er så mange ting som må gjøres for at alt skal fungere. I tillegg er det myyyyyyye jobb å ha unger og uansett hva så vil mesteparten av den jobben falle på henne.

[AnonymBruker]

Vi kommer til å skrive særeieavtale. Dette fordi jeg har fått arv x2 allerede.

Anonymous poster hash: e06cf...3f3

[AnonymBruker]

Verdier man har fra før kan jeg forstå at man vil sikre, i tillegg til arv, boliger, dyrt utstyr og slikt man finansierer selv etter man har giftet seg. Men lønn? Er det slik at du tjener så mye at du sparer så ekstremt mye? Eller vil du ha tilbakebetalt det du har brukt på henne etter en skillsmisse? Hvis det er slik at dere tjener så mye begge to at dere kan ha samme livsstil for egen økonomisk maskin kan jeg forstå det, men en helt normal lønn hvor både kona og barnet er avhengig av dine midler for å leve? Det virker gjerrig og egoistisk. Er det bare denne arven du tenkte på?

Anonymous poster hash: cb973...184

[Jade]

Du tar særeie på pengene, og så tar hun særeie på ungene (ihvertfall 80%). Og heftig betalt for tapt inntekt og karriereklatring under svangerskap og etterpå om hun står for mesteparten av omsorgen.