Jeg tror ikke samboeren min takler meg lenger

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med angst og depresjoner.. I tillegg sover jeg svært lite eller ekstremt mye. I dag gjorde jeg det sistnevnte og samboeren min ble veldig sur. Han sa at han ikke blir lykkelig av det er her, og han orker snart ikke mer. Så måtte han dra i et møte, så vi fikk ikke snakket mer. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forandre meg.. Jeg vet ikke om han mente at han ikke orker forholdet eller noe.. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få luftet tankene, for nå føler jeg meg så ekstremt nede.

Anonymous poster hash: f4eff...985

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Får du hjelp?

Hvor lenge har du slitt?

Synes det er sleipt av han. En må takle hverandres problemer i perioder og heller stille opp med det som trengs for å komme seg! Han gjr det ikke enkelt på den måten!

Anonymous poster hash: 6b752...fea

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Får du hjelp?

Hvor lenge har du slitt?

Synes det er sleipt av han. En må takle hverandres problemer i perioder og heller stille opp med det som trengs for å komme seg! Han gjr det ikke enkelt på den måten!

Anonymous poster hash: 6b752...fea

Vi er i midten av 20-årene. Jeg har slitt siden av begynnelsen av tenårene, og har fått hjelp litt nå og da..

Han har stilt opp veldig lenge, og har alltid vært der, men nå har jeg hatt depresjon så lenge at han begynner å bli sliten av det. Og jeg skjønner det jo, men jeg tåler ikke at han blir sånn...

Anonymous poster hash: f4eff...985

[Jolene]

Vi er i midten av 20-årene. Jeg har slitt siden av begynnelsen av tenårene, og har fått hjelp litt nå og da..

Han har stilt opp veldig lenge, og har alltid vært der, men nå har jeg hatt depresjon så lenge at han begynner å bli sliten av det. Og jeg skjønner det jo, men jeg tåler ikke at han blir sånn...

Anonymous poster hash: f4eff...985

Så du får ikke hjelp på regelmesig basis? Dersom det ikke er tilfellet skjønner jeg godt at han er sliten. Du trenger hjelp, men det gjør han og. Han trenger hjelp til å forstå deg, du trenger hjelp mot angst og depresjoner.

[Gjest Blomsterert]

Vi er vanlige mennesker,og mange har ikke den dype kunnskapen om psykologi,og iblant trengs den for å takle mennesker som sliter mye. Vi er ikke psykologer,og vi trenger også ting i ett forhold. Ikke bare være den som skal forstå og avfinne seg med. Så jeg har full forståelse for de som føler de ikke takler n partner med større psykiske problemer. Prøv å se det fra hans side,men da er det igjen at dere som sliter har mer enn nok med dere selv.

Det jeg prøver å si er at det kreves noe for å være både partner OG psykolog.

Ikke dermed sagt at ingen klarer det. For det er det. Men jeg klarer ikke klandre mennesker som ikke takler dette.

[AnonymBruker]

Sykdom tærer på forhold. Du får si til han at du ikke forventer noe spesialbehandling eller at han anstrenger seg for deg som er syk, for du vil jo ikke at han skal anstrenge seg ekstra. Hadde det vært influensa hadde saken vært annerledes. Depresjoner er noe han ikke kan hjelpe deg med. Du får si at du forstår at det kan tære på og si til han at han kan unne seg selv litt ekstra, kanskje en ferietur med venner? Også får du bare si at det å vite at han er der, er for deg nok. Spør om du kan gjøre noe for at situasjonen blir bedre? Noe du i realiteten kan klare. Også får jo han vite at det kan vøre han neste gang som får en sykdom.

Anonymous poster hash: 6703a...48c

[AnonymBruker]

Så du får ikke hjelp på regelmesig basis? Dersom det ikke er tilfellet skjønner jeg godt at han er sliten. Du trenger hjelp, men det gjør han og. Han trenger hjelp til å forstå deg, du trenger hjelp mot angst og depresjoner.

Nei, jeg gjør ikke det. Og han blir frustrert over at jeg ikke får det. Og jeg skjønner at han er sliten. Han trenger hjelp til å forstå meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå? Hvis man går hos psykolog, kan partneren få en time også?

Anonymous poster hash: f4eff...985

[AnonymBruker]

Sykdom tærer på forhold. Du får si til han at du ikke forventer noe spesialbehandling eller at han anstrenger seg for deg som er syk, for du vil jo ikke at han skal anstrenge seg ekstra. Hadde det vært influensa hadde saken vært annerledes. Depresjoner er noe han ikke kan hjelpe deg med. Du får si at du forstår at det kan tære på og si til han at han kan unne seg selv litt ekstra, kanskje en ferietur med venner? Også får du bare si at det å vite at han er der, er for deg nok. Spør om du kan gjøre noe for at situasjonen blir bedre? Noe du i realiteten kan klare. Også får jo han vite at det kan vøre han neste gang som får en sykdom.

Anonymous poster hash: 6703a...48c

Jeg må innrømme det er vanskelig å si at jeg syk. Jeg vil ikke være en som en psykisk syk og der ligger kanskje problemet også.. Jeg prøver å skjule ting for han, men det kommer jo likevel fram.. og da blir det hele bare vanskeligere.

Anonymous poster hash: f4eff...985

[AnonymBruker]

Jeg forstår han godt. Det er tøft å være sammen med en som har depresjon og angst. Og når du i tillegg prøver å skjule ting for han og ikke får hjelp så er det vanskelig, for dere begge.

Å alltid være forståelsesfull er ikke alltid lett, men jeg forstår at det ikke er lett for deg heller.

Du må få skikkelig hjelp også bør dere kanskje få hjelp sammen.

Anonymous poster hash: 74898...c5b

[LexSuperior]

Nei, jeg gjør ikke det. Og han blir frustrert over at jeg ikke får det. Og jeg skjønner at han er sliten. Han trenger hjelp til å forstå meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå? Hvis man går hos psykolog, kan partneren få en time også?

Anonymous poster hash: f4eff...985

Ja, partner kan også få time så vidt jeg vet. Det høres ut som at kan være et bra tiltak for dere?

[AnonymBruker]

Jeg er redd for det samme. Det er ikke lett. Prøver alt for å bli frisk, men det er ikke så mye som hjelper. Jeg får ikke sove om nettene, så klarer ikke stå opp så tidlig når vi har fridager sammen. SKjønner at det er frustrerende for ham. Håper det løser seg for deg:)

Anonymous poster hash: 94334...6c7

[Jolene]

Nei, jeg gjør ikke det. Og han blir frustrert over at jeg ikke får det. Og jeg skjønner at han er sliten. Han trenger hjelp til å forstå meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå? Hvis man går hos psykolog, kan partneren få en time også?

Anonymous poster hash: f4eff...985

Da bør skritt 1 for det være å få hjelp på fast basis. Sett deg ned og snakk med han om dette, at du SKAL få behandling, samt det kunne være smart om han på sikt ble med deg. Av det jeg vet, så er det mulighet for at også partner blir involvert. Jeg har både vært depressiv, samt vært sammen med en som slet med depresjoner. Ingen forstår en som sliter psykisk, men som ikke får regelmessig hjelp, fordi da virker det ikke som om personen vil bli bedre. Kanskje det er det han tenker? At du ikke vil ha behandling? Uansett så trenger dere å ha en skikkelig prat om dette, sammen.

[AnonymBruker]

Vi er i midten av 20-årene. Jeg har slitt siden av begynnelsen av tenårene, og har fått hjelp litt nå og da..

Han har stilt opp veldig lenge, og har alltid vært der, men nå har jeg hatt depresjon så lenge at han begynner å bli sliten av det. Og jeg skjønner det jo, men jeg tåler ikke at han blir sånn...

Anonymous poster hash: f4eff...985

Det er veldig hardt å være pårørende til psykisk syke. Jeg synes ddet er egoistisk av deg å forlange å bli behandlet på en spesiell måte kun fordi du er deprimert. Hans følelser er faktisk like viktige som dine og han har kanskje begynt å forstå at du ikke er enig med det.

Anonymous poster hash: 74b63...41e

[AnonymBruker]

Det er veldig hardt å være pårørende til psykisk syke. Jeg synes ddet er egoistisk av deg å forlange å bli behandlet på en spesiell måte kun fordi du er deprimert. Hans følelser er faktisk like viktige som dine og han har kanskje begynt å forstå at du ikke er enig med det.

Anonymous poster hash: 74b63...41e

Jeg har da virkelig ikke bedt om å bli behandlet på en spesiell måte? Jeg skjulte mine problemer lenge for han, så han skulle slippe, men så tilslutt sprakk bobla.. Så skjønner ikke hvorfor du sier jeg er egoistisk? Selvfølgelig er hans følelser like viktig! Hvorfor tror du jeg ble så fortvilet??

Anonymous poster hash: f4eff...985

[Jon_Edvard_Longs]

Hva slags hjelp har du fått? Det er dumt og bortkastet tid og gå å styre med dette uten å få hjelp.

[AnonymBruker]

Hva slags hjelp har du fått? Det er dumt og bortkastet tid og gå å styre med dette uten å få hjelp.

Psykolog

Anonymous poster hash: f4eff...985

[AnonymBruker]

Man kan ikke velge følelser, mulig han ikke ser dette forholdet for seg i livet ditt, og da kan man ikke klandre ham. Man kan ikke være sammen med noen fordi man skal støtte, man kan ikke leve sitt liv for andre. Det du beskriver er en slitsom situasjon for ethvert forhold.

Anonymous poster hash: 6a603...ef8

[AnonymBruker]

Du lider av depresjon og angst og har bare vært hos psykolog? Ikke hos psykiater? Aldri fått medisiner??

Høres ut som om du må ta tak i dette. Stakkars fyr, han har støttet deg i årevis og ting blir ikke bedre.

Du skylder han å prøve hardere å bli frisk.

Anonymous poster hash: bd3fc...a8c

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at jeg synes det er rart at dere er i ett forhold når han må "takle" deg. Jeg trodde forhold dreide seg om å finne ro, energi og trygghet jeg og ikke som en evigvarende utfordring om å makte å være rundt hverandre. Stakars mann.

Anonymous poster hash: 74b63...41e

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at jeg synes det er rart at dere er i ett forhold når han må "takle" deg. Jeg trodde forhold dreide seg om å finne ro, energi og trygghet jeg og ikke som en evigvarende utfordring om å makte å være rundt hverandre. Stakars mann.

Anonymous poster hash: 74b63...41e

Tusen takk for et så hyggelig svar. "Takler situasjonen", da. Hvis det hjelper deg å forstå.

Anonymous poster hash: f4eff...985