Felles økonomi

[Sanna29]

Hvordan organiserer dere økonomien i forholdet? Jeg er gift, eier bolig med min mann, har ikke barn... og lurer på hva som er normalt i forhold og økonomi: Min mann og jeg har ulik økonomi. Han tjener nesten tre ganger så mye som meg i året, og har i tillegg arvet penger. Jeg har en helt grei inntekt og klarer meg veldig fint. Men når mannen og jeg tjener så ulikt blir det noen spørsmål.

Vi kan pga hans økonomi bo ganske fint. Jeg eier 1/5 sv huset. Vi prioriterer å bruke mye penger på reise, og klarer oss med en bil som han disponerer mest og har mesteparten av utgiftene på. Han har likevel veldig mange flere tusen enn meg til disposisjon hver måned. Han har dyr motorsykkel, dyr båt. (Jeg får jo selvsagt være med, men begge deler er hans). Kjøper stadig dingser og dupeditter. Jeg lever ganske vanlig, får låne bilen innimellom, ellers går det i sykkel og kollektivt.

I høst hadde vi snakket om å få oss en hobby som krever utstyr til rundt 12000 per pers. Han løp ut og kjøpte dette til seg selv med en gang. Jeg har ikke råd, må da kutte ut neste ferie, og håper heller å kunne spare til neste år. I og med at jeg har er godt liv, og at dette jo er et luksusproblem så klager jeg ikke.

Men syns kanskje det er litt rart at han ikke har tilbudt seg å hjelpe meg litt på vei med dette utstyret. For ham er de pengene ingenting...

Tenker egentlig ganske ofte at det kunne vært greiere med en som tjente det samme som meg!

Noen med erfaringer eller råd?

[Gjest Heartbeat]

Ja det er rart. Om han vil at du skal være sammen med han på denne aktiviteten, synes jeg det er rart han ikke bare kjøper utstyret til deg også?

Hvorfor skal alt deles på likt når han tjener mye mer enn deg, skjønner ikke hvor dere finner de der mennene hen.?

Blir overgitt når jeg leser her inne på hvor mange gjerrige menn det finnes der ute.

Hadde jeg tjent det dobbelte av mannen , hadde jeg selvsagt lagt ut for utstyret eller betalt hele ferien

[AnonymBruker]

Det har ikke falt deg inn å spørre om de pengene eller er du for stolt til det?

Anonymous poster hash: d2ccb...000

[Anglofil]

Jo, jeg tenker det er litt rart.

Her har vi semi-separat økonomi. Altså, økonomien er separat, men vi har en felles tankegang. Vi betaler etter evne og teller ikke kroner og øre. Siden jeg tjener mest er jeg også den bidrar mest ift utgifter. Jeg eier leiligheten, samboer betaler derfor bare en liten symbolsk sum for å bo sammen med meg, men vi deler på felleskostnader og andre utgifter som er naturlig å dele.

For meg er det helt naturlig at jeg er den som betaler mest når vi f.eks har vært på reise eller andre aktiviteter. Der han har råd så deler vi gjerne på utgiftene (og han vil gjerne det i mange tilfeller). Rett og slett fordi jeg ikke har hjerte til å se at min samboer skal gå rundt og ha lite penger fordi vi i prinsippet skulle ha delt. Så da betaler jeg kanskje 2/3-deler av turen og det er helt greit. Jeg unner samboeren min de pengene, han bidrar på sin måte og det er det viktigste. Og i løpet av et langt liv så regner jeg med at det går opp i opp. Og gjør det ikke det så er det helt greit det også.

Mvh Yvonne

Endret 12. september 2014 av Yvonne

[Gjest Blomsterert]

Har lite sans når menn viser lite omtanke for kjæresten,kanskje er gjerrig(grøss),eller er som små egoistiske guttunger. Hadde vært flau om jeg gjorde som ham jeg.

Så ja,det vår dårlig gjort. Kan du ikke bare si det?

[Gjest Coolaid]

Fellesskap er et fint ord. Hvilket fellesskap har dere egentlig ?

Vi deler alt vi har, det er like mye mitt som hennes, altså konas. Noen perioder har jeg tjent mest, noen har hun tjent mest. Sammen har vi tjent til oss og barna. Det er altså ikke mitt og ditt men våres.

Syns du har en egoistisk mann, men det er jo sånn at det er du som har valgt ham. Føler du deg ikke mindre verdt i forholdet - og hvorfor er det ikke viktig at du skal føle deg sidestilt ?

Hvorfor vil dere ikke ha et fellesskap sammen ?

[AnonymBruker]

Føler du deg ikke dum når du hele tiden sier " jeg får være med selvsagt..." ?

Anonymous poster hash: 82afe...3b8

[AnonymBruker]

Det viktigste er jo at dere finner noe som fungerer for dere og er rettferdig. Og selvsagt at du er sikret ved en evt. skilsmisse og ikke har brukt all tid og ressurser på noe som ikke har vokst mens han har sine midler i investeringer.

Dersom det er forskjell i inntekt og livsstil og det er gitt at ingen skal leve over evne så har den som tjener mest to valg - å fortsette å leve som tidligere og spandere på partneren for ekstravagante ting ELLER senke standarden. Man kan selvsagt spandere noe på seg selv og ha egne hobbyer men et ekteskap er jo et samliv og man kutter ikke partneren ut bare fordi man vil holde på med ting de ikke har råd til.

Jeg har god råd for en i tyveårene men typen har veldig mye penger. Han er vant til å spise lunch og middag ute på dyrere restauranter flere ganger i uken og stort sett ikke tenke på hva ting koster. Han vil selvsagt fortsette med dette og det naturlige for ham er at han tar meg med og betaler for begge (han vil ikke la meg betale). Dersom han sier at han "har veldig lyst til å se Capri" og lurer på om jeg vil det, bestiller han fly og hotell for oss begge. Jeg kunne kanskje strukket budsjettet for å få plass til det, men det er ikke noe jeg hadde prioritert om han ikke hadde foreslått det, og det vet ham.

Mistforstå meg rett - man har ikke rett på partnerens penger. Og utgangspunktet er ALLTID at man lever etter sin egen inntekt og kan betale for seg selv. Men i den grad partneren tar initiativ til dyrere ting de selv har råd til men ikke du, synes jeg det er fullstendig upassende å forvente at du skal blakke deg for å bli med på deres dyre hobbyer.

Man tilpasser seg og enten deler det slik at begge har råd, eller man spanderer ting som koster ekstra dersom det er noe man selv tar initiativ til.

Anonymous poster hash: 5e570...512

[Gjest Coolaid]

Finn deg en mann som behandler deg skikkelig ?

[AnonymBruker]

^Og jeg vet selvsagt at det er lett med etterpåklokskap, men det forundrer meg alltid at folk ikke har klarhet i dette når de er gift. Jeg regnet med at det var en reell samtale man tok om budsjett, forbruk osv.

Pengeproblemer er en vanlig årsak til skilsmisse og man SKAL vite hva partneren tenker om det.

Anonymous poster hash: 5e570...512

[Ruccula]

Min kjæreste tjener veldig godt, jeg jobber ikke men skal begynne å søke snart, han vil uansett tjene 3 ganger så godt som meg...

Vi deler alt... han betaler ned huslånet, jeg står som 50% eier. Jeg har fri tilgang til hans kort, og ser på det som VÅRE penger...Vi har ingen barn, men har 2 hunder. Han mottok nettopp noen hundre tusen i arv fra sin bestefar...disse deler han med meg uten å stille spørsmål ved dette.... alt som er hans er mitt, er hans holdning

Til neste år skal vi gifte oss...jeg hadde aldri orket å leve i et samliv der det hadde vært "dine og mine penger"

[AnonymBruker]

Vi har alltid hatt felles økonomi. Nå er vi gift og da er det for oss en selvfølge å ha felles økonomi. Han tjener ca 200000 mer enn meg, derfor bidrar han også mer enn meg, økonomisk. Vi eier halvparten hver av huset.

Jeg hadde ikke kunne vært gift med en mann som tenkte mer på seg selv enn ekteskapet, og det at man er to. Da kan man ikke bare tenke på seg selv og kjøpe ting og opplevelser til seg selv.

Anonymous poster hash: 7cb30...576

[Bbc_tromvik]

Min kjæreste tjener veldig godt, jeg jobber ikke men skal begynne å søke snart, han vil uansett tjene 3 ganger så godt som meg...

Vi deler alt... han betaler ned huslånet, jeg står som 50% eier. Jeg har fri tilgang til hans kort, og ser på det som VÅRE penger...Vi har ingen barn, men har 2 hunder. Han mottok nettopp noen hundre tusen i arv fra sin bestefar...disse deler han med meg uten å stille spørsmål ved dette.... alt som er hans er mitt, er hans holdning

Til neste år skal vi gifte oss...jeg hadde aldri orket å leve i et samliv der det hadde vært "dine og mine penger"

Og hva bidrar du egentlig med? Alt dere deler er jo hans.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gifter seg om de ikke er villige til å dele på alt. At arv f.eks. kan være særeie er greit, men hverdagens utgifter og inntekter bør være felles.

Anonymous poster hash: 659d6...bbf

[Ruccula]

Og hva bidrar du egentlig med? Alt dere deler er jo hans.

ja det stemmer. Akkurat nå bidrar jeg kun med å gjøre alt husarbeid, lage middag, vaske klærne hans og sørge for at han har et hyggelig hjem å komme hjem til.

Men jeg går snart ut i full jobb, og da går rollene tilbake til normalen. Vi deler alt, også husarbeidet.

[Anglofil]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gifter seg om de ikke er villige til å dele på alt. At arv f.eks. kan være særeie er greit, men hverdagens utgifter og inntekter bør være felles.

Anonymous poster hash: 659d6...bbf

Hvorfor må det være det? Så lenge man finner en ordning som passer for seg og sin partner seg jeg ikke hvorfor man nødvendigvis må ha ha alt felles.

Jeg er på ingen måte en som teller på kroner og ører hvis man bidrar, selvsagt ikke. Min samboer tjener mindre enn meg, derfor er jeg også villig til å betale for mer enn han fordi han ikke har råd. Men det er hans penger og mine penger, og den bonusen han får skal han få kose seg med i fred uten at jeg skal ha rett på den. Akkurat som jeg koser meg med min bonus.

Slik vi gjør det er at utgifter deles opp etter evne. Han betaler mindre enn meg, noe jeg mener er helt naturlig. Det som dog er til overs bruker vi på hva vi selv måtte ønske. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal styre hva han vil bruke sine hardt opptjente penger på. Og hvis jeg vil på noe han ikke har råd til så betaler jeg for han, fordi vi tross alt er partnere, venner og samboere, det er det man gjør for den man er glad i.

Men jeg personlig kommer aldri til å ønske fullstendig felles økonomi og det blir særeie når vi gifter oss, akkurat som jeg hadde med min eksmann. Fordi det er mest rydding for vår del (dette er selvsagt et felles ønske).

Mvh Yvonne

Endret 12. september 2014 av Yvonne

[Ruccula]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gifter seg om de ikke er villige til å dele på alt. At arv f.eks. kan være særeie er greit, men hverdagens utgifter og inntekter bør være felles.

Anonymous poster hash: 659d6...bbf

nei ikke jeg heller. Er ikke det litt av vitsen med ektreskap? å bli en enhet...man er jo økonomisk ansvarlig for hverandre når man er gift.

jeg synes det er veldig merkelig med ektepar som har delt økonomi...

[Anglofil]

nei ikke jeg heller. Er ikke det litt av vitsen med ektreskap? å bli en enhet...man er jo økonomisk ansvarlig for hverandre når man er gift.

jeg synes det er veldig merkelig med ektepar som har delt økonomi..

Jeg gifter meg av kjærlighet, for å feire kjærligheten til hverandre. Jeg synes det er helt naturlig å være økonomisk ansvarlig for hverandre, men jeg ser ikke hvorfor man må ha fullstendig felles økonomi av den grunn.

Mvh Yvonne

[Ruccula]

Jeg gifter meg av kjærlighet, for å feire kjærligheten til hverandre. Jeg synes det er helt naturlig å være økonomisk ansvarlig for hverandre, men jeg ser ikke hvorfor man må ha fullstendig felles økonomi av den grunn.

Mvh Yvonne

Men hvorfor ikke? hva er argumentene for å ikke ha felles økonomi?

er det ikke avslappende å ha felles økonomi og tenke som en helhet isteden for "nå betalte jeg i går, så da må du betale i dag"?

[Anglofil]

Men hvorfor ikke? hva er argumentene for å ikke ha felles økonomi?

er det ikke avslappende å ha felles økonomi og tenke som en helhet isteden for "nå betalte jeg i går, så da må du betale i dag"?

Det har jeg egentlig svar på over her. Men uansett, det er ikke sånn vi tenker, selv om vi har delt økonomi. Vi har i prinsippet en delt økonomi, men felles tankegang. Jeg har ansvaret for at alle regninger blir betalt, min samboer betaler inn en sum til meg som da dekker hans del av regningene. Jeg tjener såpass mye mer enn ham at vi betaler etter evne og jeg betaler altså mest.

Derimot gir det oss frihet til å bruke resten av våre penger på det vi måtte ønske. Om jeg vil ha en ny genser så trenger ikke jeg tenke på at det går av en felles konto. Jeg trenger ikke å spørre om lov til å kjøpe det jeg måtte ønske. Og han må selvsagt ikke det han heller. Hvis jeg derimot ønsker å gjøre noe som begge tar en del i, f.eks restaurantbesøk eller lignende, og han ikke har råd, så tar jeg den utgiften. Men jeg føler det gir oss mye mer frihet enn hvis vi skulle hatt fullstendig felles økonomi.

Mh Yvonne

Endret 12. september 2014 av Yvonne