Gå til innhold

Galskap...eller er det meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei, Jeg tenkte å benytte meg av dette forumet her nå, et syn fra andre som ikke kjenner meg eller kjæresten min som kan gi råd og meninger som ikke er på grunn av kjennskap. Da er det lettere å ta stilling til ting når det kommer fra "det blanke" som ikke kjenner oss og er påvirket av slikt.

Jeg er 35 år gammel kvinne og min kjæreste er 40 og mann.

Vi har vært sammen i 6 mnd. Har vært på en månedsferie nå nettopp som var ganske kjip fra mitt ståsted, men fint fra hans. Skjønner ikke hvordan det er mulig at vi har så forskjellig oppfatning av ting. Vi kranglet ikke åpenbart, men det var irritasjon ofte, det lengste vi hadde det fint var to dager fint, noen timer med surhet, så 1-2 dager med fint og flott, så surt, så en dag fint, halvtime surt, etc osv. Jeg gikk litt på nåler mye av ferien.

Dette skjedde på turen vår: Vi hadde det fint og plutselig sier han at jeg skal holde kjeft og jeg snakker for mye. Dette kommer totalt fra blå himmel. Så legger han seg på sofaen og vil ikke legge seg i sengen. Han kaller meg plutselig hore fordi jeg sier han oppforer seg som en idiot. Han klikker fordi jeg misforstod hva dama i butikken sa, noe som endte med å koste meg 39 kroner og var ingen bigdeal, det endte med at vi sov hver for oss igjen. Jeg leste et skilt feil da vi kjørte, men vi kom rett sted og ingenting galt skjedde, han skriker at jeg ikke kan noen ting at jeg er totalt dum. Ting jeg gjorde "feil" slo han ned på, men når han gjorde akkurat de samme tingene så var det greit. Føles av og til som han snakker til meg som et barn. Gjør meg usikker og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det hele. Jeg er sjalu, og jeg vet det, han vet det også og vi har hatt kragler over dette. Jeg har litt selvinnsikt her, så jeg vet om usikkerheten min. Han er også sjalu, men nekter for det og blir bare sur, og "alt annet" er grunnen til irritasjonen hans ved det jeg kaller for sjalusi. Han sier ofte "du trenger hjelp. Du må gå å få proffesionell hjelp", etc.

Han har bare elsket en person før meg, for type 15-20 år siden, men han har sagt elsker deg til meg, men det begynner å bli lenge siden nå. Han er kjærlig og er den som tar meg i hånden og holder rundt meg når vi er ute, selv nå nylig på ferie også. Han er kald og varm av og på om en annen hele tiden, blir gal. Han er så blass, likegyldig, ofte, men når jeg sier hei og smiler til ham smiler han og stryker meg på kinnet og gir meg et kyss. Så neste øyeblikk kan han sitte på hendene og ikke reagere når jeg kysser ham. Han er så av og jeg tenker at dette er slutten på forholdet, han kan jo ikke trives, han kommer til å slå opp for nå er det kaldt fra hans side...Da begynner han plutselig å snakke om samboerforhold. Det er så svart og hvitt, kaldt og varmt opp og ned at jeg hadde heller foretrukket kaldt hele tiden for da hadde jeg hvertfall hatt noe stabilt å forholde meg til.

Jeg blir ikke klok på ham. venner sier dump ham og gå videre. Men jeg mener det er noe her som ikke stemmer. Han virker utad som selvsikker, men jeg ser tegn på at han ikke er det, han prøver for hardt. Han har ingen venner, han har noen kollegaer. Han legger det frem som at han har mye venner, men han er jo alltid med meg, ser jo ingen andre, er jeg med andre er han hjemme.

kunne sikkert skrevet massevis mer, men jeg stopper her for hovedtrekkene er hvertfall med.

Skal jeg komme til bunns i denne personen og isåfall-hvordan skal jeg gå frem mot et menneske som ikke innser at han har litt problemer, for da lukker han bare helt ned og vrir alt over på meg? Eller skal jeg gjøre som venner anbefaler, bare forlate og dra videre?

takker og beklager om det er litt surrete og vanskelig å forstå det som står her.



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du bør høre på dine venner. Han kommer til å bryte deg totalt ned hvis du flytter sammen med han.



Anonymous poster hash: f3e42...aec
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt på vennene dine ja. Det er forståelig om du vil komme til bunns i denne personen og prøve å forstå og evt. tilrettelegge, men dette vil nok ikke fungere. Han har problemer uten å vite det selv, og det er ikke din oppgave å vekke han. Det vil mest sannsynlig gå hardt utover deg, om han i det heletatt vil lytte. Mest sannsynlig ender det med at han angriper deg verbalt. Jeg tror aldri du vil føle deg trygg i dette forholdet, siden han er så opp og ned og uforutsigbar.

Du er ganske heldig som ser dette allerede nå, for sånt kan ligge skjult veldig lenge! Det gjør det også lettere å bryte opp, om det er du bestemmer deg for å gjøre.

Han har selvfølgelig gode sider også, men det burde ikke veie opp for drittsekk-oppførselen hans. Jeg tror dette er en blindvei. Du fortjener bedre enn det :):blomst:



Anonymous poster hash: 03b9d...ed9
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring eksen hans og spør om han var psykisk/fysisk mishandler.



Anonymous poster hash: 351e1...621
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som har svart... Det var vel egentlig det jeg tenkte. Hyggelig at dere har tatt dere tid til å svare - setter på pris på det :)



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik ferie er ofte et tegn på hvordan ting vil bli fremover.... For noen år siden dro jeg og min daværende kjæreste på tur etter 1 år sammen. Ilø av den turen tenkte jeg flere ganger: Aldri mer! Ikke fordi han var slem eller oppfarende som din, men fordi det kom tydelig frem at våre personligheter ikke var god match..

Jeg tror at du etterhvert vil bli utslitt av å følge hans varm/kald, opp/ned.

Du skriver ingen ting om barn. Dersom dy har egne er det urettferdig å bringe de inn i en slik relasjon- og har du ikke egne og ønsker deg det så bør du virkelig tenke deg om to ganger.

Får litt følelsen av at du godtar dette fordi du tror det er "last chance saloon". Vel det er det ikke jeg var 38 da jeg traff min mann med stor M og som jeg kunne reise på ferie med og bare kooooooose meg :)

Lykke til!

Anonymous poster hash: a518e...6f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En slik ferie er ofte et tegn på hvordan ting vil bli fremover.... For noen år siden dro jeg og min daværende kjæreste på tur etter 1 år sammen. Ilø av den turen tenkte jeg flere ganger: Aldri mer! Ikke fordi han var slem eller oppfarende som din, men fordi det kom tydelig frem at våre personligheter ikke var god match..

Jeg tror at du etterhvert vil bli utslitt av å følge hans varm/kald, opp/ned.

Du skriver ingen ting om barn. Dersom dy har egne er det urettferdig å bringe de inn i en slik relasjon- og har du ikke egne og ønsker deg det så bør du virkelig tenke deg om to ganger.

Får litt følelsen av at du godtar dette fordi du tror det er "last chance saloon". Vel det er det ikke jeg var 38 da jeg traff min mann med stor M og som jeg kunne reise på ferie med og bare kooooooose meg :)

Lykke til!

Anonymous poster hash: a518e...6f4

Takk til deg også for svar, og føler at jeg må svare litt - Stemmer dette-jeg er på "last-chance-saloon" plassen. Jeg er 35, så er jo ikke veldig gammel heller, og jeg vet jeg har andre beilere, men jeg er ikke interessert i dem. Vet vel strengt tatt ikke hvorfor jeg er så intrs. her heller, men det kan være oppmeksomheten han gav meg i begynnelsen. Jeg er ikke vandt med slik, så jeg er nok litt "lett" å få der. Jeg er populær nok blant mannfolk (men hallo, jeg er 35 og barnløs, jeg er jo en catch bare på grunn av dette :P), så jeg burde jo bare lete og vente på den som faktisk løfter meg dit jeg føler meg vel.

Personlighetene våre passer nok ikke. Vi er like på noen ting, som kanskje ikke er så bra, og veldig forskjellige der det faktisk gjelder. Men jeg er sånn som aldri gir opp, jeg er litt som fort går meg til og tenker "ordner seg dette, ikke noe problem, fikser dette". Så veldig sta og egeentlig litt teit.

Takk for lykkeønskninger, og så fint å høre at stor kjærlighet er mulig i vår alder også :) Gratulerer og ha et flott liv sammen!

Anonymous poster hash: cda1e...819

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke bra ut..... :/ Ville sterkt vurdert å avbryte. Håper du ser at dette ikke er et sunt forhold. Det skal ikke være slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være flåsete, men du holder hender med en gærning.

Du klarer bedre, helt sikkert!



Anonymous poster hash: 271dd...acb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under en ferie vises det om man egentlig passer sammen. Vet ikke hvor dere var, men når man har planlagt en tur begge har gledet seg til, da tar man hensyn og tar best mulig vare på hverandre og overser små bagateller. Under en ferie er man mer avhengige av hverandre enn hjemme, og jeg ville ikke vært like tolerant og unnskyldt han som du tenderer å gjøre.

Han er kald og varm, kald og varm. Jeg grøsser nesten og støtter dine venners syn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne mannen har tydeligvis store problemer med seg selv.

Jeg skjønner at du ønsker å komme til bunns i denne oppførselen, men tror du at det vil hjelpe?

Problemet ligger hos denne mannen alene.

Som en annen bruker sa her tidligere; Det ikke din oppgave å vekke ham.

Kom deg videre. Ikke bruk mer av din tid på en mann med så store problemer.

Det vil bare bryte deg ned.

Endret av Snuppi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt overveldet over støtte og hjelp her, tusen takk alle sammen :) Ikke gøy situasjon å være i og dere sier vel det jeg egentlig er klar over selv, men mangler litt guts'en til å ta videre. Men skal absolutt ta tak og vet at jeg bør (og må) gå.

Takk igjen gode mennesker!



Anonymous poster hash: cda1e...819
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vil gå, man vil bli, man vil fikse, man vil ordne, man vil og vil, men ikke alt man får til. Gå er nok det lureste her. Dessverre.



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ferier er et fantastisk utgangspunkt for å finne ut om man passer sammen. Og det gjorde ikke dere. Snille deg, dere har vært sammen i seks stakkarslige mnd og han oppfører seg sånn? Dette vil du bare ikke utvikle videre, ta beina fatt og kom deg unna. Ikke en gang tenk tanken på at dette er en du kan "redde"!

Hvis han var den rette for deg ville han oppført seg som om han var nyforelsket nå. Det gjør ikke denne fyren!



Anonymous poster hash: ff68d...f05
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

TS her...

Vi er enda sammen... Ting ble litt bedre, men ikke bra nok. Nå har han reist bort på kurs i to dager, har vært borte i halvannet døng nå, og ikke gitt lyd fra seg. Vet det var fest i går, hater hvordan han er når han drikker, så har ingen gode følelser. Tror ikke han er utro, men dette viser jo at han ikke tenker på meg litt engang. Men skal man si fra på en saklig og ordentlig mate slik at han får vite om at dette er et problem for meg? Det er vel litt strengt å slå opp for en grunn uten at den andre får vite at det faktisk er et problem. Det er vel om det fortsetter etter at en har sagt fra at det er lovlig slå-opp-grunn?

Egentlig er jeg vel der at jeg bør slå opp. Men jeg er litt last-chance-saloon (som noen her kalte det :P) og vil at dette skal funke. Vill ikke nok en gang måtte si til alle at jeg ikke fikk dette heller til å funke. Hater tanken på at NOK en gang gikk det til helv***. (jeg vet jeg er godt likt av andre, får ofte høre jeg ser bra ut og har noen som er intr i meg her og der. SYKT dårlig selvtillit har jeg ja...)

Takker for svar som alltid!



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei, Jeg tenkte å benytte meg av dette forumet her nå, et syn fra andre som ikke kjenner meg eller kjæresten min som kan gi råd og meninger som ikke er på grunn av kjennskap. Da er det lettere å ta stilling til ting når det kommer fra "det blanke" som ikke kjenner oss og er påvirket av slikt.

Jeg er 35 år gammel kvinne og min kjæreste er 40 og mann.

Vi har vært sammen i 6 mnd. Har vært på en månedsferie nå nettopp som var ganske kjip fra mitt ståsted, men fint fra hans. Skjønner ikke hvordan det er mulig at vi har så forskjellig oppfatning av ting. Vi kranglet ikke åpenbart, men det var irritasjon ofte, det lengste vi hadde det fint var to dager fint, noen timer med surhet, så 1-2 dager med fint og flott, så surt, så en dag fint, halvtime surt, etc osv. Jeg gikk litt på nåler mye av ferien.

Dette skjedde på turen vår: Vi hadde det fint og plutselig sier han at jeg skal holde kjeft og jeg snakker for mye. Dette kommer totalt fra blå himmel. Så legger han seg på sofaen og vil ikke legge seg i sengen. Han kaller meg plutselig hore fordi jeg sier han oppforer seg som en idiot. Han klikker fordi jeg misforstod hva dama i butikken sa, noe som endte med å koste meg 39 kroner og var ingen bigdeal, det endte med at vi sov hver for oss igjen. Jeg leste et skilt feil da vi kjørte, men vi kom rett sted og ingenting galt skjedde, han skriker at jeg ikke kan noen ting at jeg er totalt dum. Ting jeg gjorde "feil" slo han ned på, men når han gjorde akkurat de samme tingene så var det greit. Føles av og til som han snakker til meg som et barn. Gjør meg usikker og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det hele. Jeg er sjalu, og jeg vet det, han vet det også og vi har hatt kragler over dette. Jeg har litt selvinnsikt her, så jeg vet om usikkerheten min. Han er også sjalu, men nekter for det og blir bare sur, og "alt annet" er grunnen til irritasjonen hans ved det jeg kaller for sjalusi. Han sier ofte "du trenger hjelp. Du må gå å få proffesionell hjelp", etc.

Han har bare elsket en person før meg, for type 15-20 år siden, men han har sagt elsker deg til meg, men det begynner å bli lenge siden nå. Han er kjærlig og er den som tar meg i hånden og holder rundt meg når vi er ute, selv nå nylig på ferie også. Han er kald og varm av og på om en annen hele tiden, blir gal. Han er så blass, likegyldig, ofte, men når jeg sier hei og smiler til ham smiler han og stryker meg på kinnet og gir meg et kyss. Så neste øyeblikk kan han sitte på hendene og ikke reagere når jeg kysser ham. Han er så av og jeg tenker at dette er slutten på forholdet, han kan jo ikke trives, han kommer til å slå opp for nå er det kaldt fra hans side...Da begynner han plutselig å snakke om samboerforhold. Det er så svart og hvitt, kaldt og varmt opp og ned at jeg hadde heller foretrukket kaldt hele tiden for da hadde jeg hvertfall hatt noe stabilt å forholde meg til.

Jeg blir ikke klok på ham. venner sier dump ham og gå videre. Men jeg mener det er noe her som ikke stemmer. Han virker utad som selvsikker, men jeg ser tegn på at han ikke er det, han prøver for hardt. Han har ingen venner, han har noen kollegaer. Han legger det frem som at han har mye venner, men han er jo alltid med meg, ser jo ingen andre, er jeg med andre er han hjemme.

kunne sikkert skrevet massevis mer, men jeg stopper her for hovedtrekkene er hvertfall med.

Skal jeg komme til bunns i denne personen og isåfall-hvordan skal jeg gå frem mot et menneske som ikke innser at han har litt problemer, for da lukker han bare helt ned og vrir alt over på meg? Eller skal jeg gjøre som venner anbefaler, bare forlate og dra videre?

takker og beklager om det er litt surrete og vanskelig å forstå det som står her.

Anonymous poster hash: cda1e...819

Slikt skal man ikke snakke til noen overhodet og aller minst til den man elsker. Dump han før han ødelegger deg helt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere to som svarte nå sist også. Ser jo at statistikken er total, det er faktisk 100% enighet i dumping.

Hvorfor må alting være så jævla vanskelig, hvorfor kan han ikke bare være normal og kjærlig og være normal-fungerende? Hvor er de mannfolka henn?? Hater å starte på nytt igjen. Men ser jo at det er veien det går og må gå.

takk <3



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er normalt for edderkoppen er kaos for fluen heter det gjerne.
Kanskje krangling har vert en naturlig del av hans tidliere forhold. Det høres sånn ut ut i fa hvordan du beskriver han som blir veldig sur på små ting. Han høres utrolig frekk og respektløs ut og det høres ut som om han er på steg en for å bryte deg ned sånn at han har kontroll over deg.
Du mener at det er noe som ikke stemmer,og det høres helt riktig ut. Men ofte så spiller det ingen rolle hva grunnen er, hvis han har så lite selvinnsikt som det du forteller her. Hva så om det er pga A eller B,hvis resultatet er det samme?
Jeg er litt uenig i at man skal "forstå seg ihjel" på folk som bare gjør deg vondt og ikke er på samme side som deg i oppgave å forstå han.
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Red-Ruby: Du skriver mye fornuftig :) Likte veldig godt "Jeg er litt uenig i at man skal "forstå seg ihjel" på folk som bare gjør deg vondt og ikke er på samme side som deg i oppgave å forstå han." Du har nok rett i den tankegangen. Jeg har "alltid" vært litt der at jeg på død og liv skal forstå alt i hjel og fikse og hjelpe og ordne og fikse. Må få det ut av hodet.

Takk skal du ha :)



Anonymous poster hash: cda1e...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...