Trenger litt hjelp

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 21 år. For tiden er jeg undervektig (pga. et lite tilbakefall av problematisk forhold til kropp), og skal derfor legge på meg 4-5 kg. Dette er noe jeg både vil, og må. Men selvfølgelig skjer det ikke over natta, så jeg må ta tiden til hjelp. Har fått råd om hvordan jeg skal komme meg opp i vekt på en sunn måte, så dette skal jeg klare.

 

For tiden studerer jeg over nett (PT-utdannelse), og bor i en leilighet som jeg deler med en annen. Når jeg studerer over nett har jeg jo mulighet til å studere hjemmefra, i tillegg til de to ukene med praktiske samlinger. 

Har tenkt på å feks. benytte biblioteket for å lese der, med tanke på at det kanskje kan bli dumt å sitte hjemme hele dagen.

Likevel vil jeg si at jeg klarer å konsentrere meg godt når jeg sitter hjemme. Føler det er mer stressende å dra inn til sentrum for å lese, da jeg må "planlegge" ting, mat jeg skal ha med meg osvosv. Synes det er mye mer avslappende å lese hjemme, særlig når jeg også må konsentrere meg om vektoppgangen, noe som kan bli litt glemt hvis jeg stresser rundt ellers. 

 

På en annen side er jeg redd jeg skal "venne meg til" å være hjemme. Er redd for at det skal bli veldig tungt å komme seg ut hver dag i framtiden, når jeg begynner på høgskolen igjen, og begynner å jobbe igjen. Da må jeg jo ut av døra kl 8 hver dag, og blir borte til ettermiddagen osv. 

Er altså redd for at det skal bli veldig hardt å komme tilbake til normalen, dersom jeg ikke kommer meg ut nå selv om jeg studerer over nett og må konsentrere meg om min egen helse med tanke på vekt. 

 

Noen som har råd til meg? Kjenner at jeg er mye mer stresset en dag jeg benytter biblioteket, men får også dårlig samvittighet de dagene jeg sitter hjemme. 

 

Håper noen forstår hva jeg mener, og kan hjelpe meg  

 

 

Anonymous poster hash: 60571...f0d

[Ingvilddd]

Dersom du selv føler at du ikke klarer å konsentrere deg nok om vektoppgangen og din egen helse dersom du leser andre steder enn hjemme, så synes jeg du skal lese hjemme. Helsen må alltid gå først, særlig i den situasjonen du er i nå. 

Da jeg slet med undervekt, bodde jeg hjemme hos foreldrene mine og studerte deltid over nett i nesten ett år. Da var jeg mye hjemme, tok det med ro, og fokuserte på det å bli frisk. Da jeg oppnådde normal vekt, følte jeg meg klar til å dra ut og jobbe igjen, og begynne å studere etter sommeren. Tenkte ikke over at det var hardt å "komme tilbake til normalt liv", da det egentlig bare var godt å få en forandring igjen. I tillegg følte jeg meg sterkere og flottere pga. at jeg ikke var undervektig lengre, noe som gjorde at jeg ville ut blant folk og vise at jeg faktisk fikk til det jeg ville. Dette fungerte for meg, nettopp fordi jeg følte at ved å gjøre det slik, tok jeg mest mulig vare på meg selv. 

Føler du at du tar mest vare på din egen helse ved å ta det med ro hjemme, og legge forholdene mest mulig til rette for å gå opp i vekt i tiden framover, så gjør du det Klarer du å gå opp i vekt etter du har hatt et problematisk forhold til kropp og mat, så takler du uten tvil å mestre hverdagen selv om du har en liten "pause"  

[AnonymBruker]

Dersom du selv føler at du ikke klarer å konsentrere deg nok om vektoppgangen og din egen helse dersom du leser andre steder enn hjemme, så synes jeg du skal lese hjemme. Helsen må alltid gå først, særlig i den situasjonen du er i nå. 

Da jeg slet med undervekt, bodde jeg hjemme hos foreldrene mine og studerte deltid over nett i nesten ett år. Da var jeg mye hjemme, tok det med ro, og fokuserte på det å bli frisk. Da jeg oppnådde normal vekt, følte jeg meg klar til å dra ut og jobbe igjen, og begynne å studere etter sommeren. Tenkte ikke over at det var hardt å "komme tilbake til normalt liv", da det egentlig bare var godt å få en forandring igjen. I tillegg følte jeg meg sterkere og flottere pga. at jeg ikke var undervektig lengre, noe som gjorde at jeg ville ut blant folk og vise at jeg faktisk fikk til det jeg ville. Dette fungerte for meg, nettopp fordi jeg følte at ved å gjøre det slik, tok jeg mest mulig vare på meg selv. 

Føler du at du tar mest vare på din egen helse ved å ta det med ro hjemme, og legge forholdene mest mulig til rette for å gå opp i vekt i tiden framover, så gjør du det Klarer du å gå opp i vekt etter du har hatt et problematisk forhold til kropp og mat, så takler du uten tvil å mestre hverdagen selv om du har en liten "pause"

Tusen takk for svar  

 

Jeg er litt redd for at andre skal synes at jeg er lat eller noe når jeg bare sitter hjemme. Når det å gå på butikken blir "et av dagens gjøremål", hvis du skjønner. Særlig gjelder dette venninnen min som jeg bor med, jeg vil ikke at hun skal synes jeg er rar og irriterende når jeg leser hjemmefra, og derfor er der ofte (hun studerer på universitetet selv). 

Vet at jeg ikke skal bry meg om hva andre synes og gjøre det som er best for meg, men prøver å tenke litt langsiktig også. Men som du sier, min egen helse må jo komme først. Og på dager jeg har vært andre steder enn hjemme og lest, så kjenner jeg at jeg er stresset og at vektoppgangen derfor har gått i glemmeboka. I tillegg synes jeg det er stress å planlegge maten og slike ting når jeg må lage mat for en hel dag. Da blir det fort for lite mat, eller for mye (som gjør at jeg kaster, som jeg egentlig ikke har råd til). 

Anonymous poster hash: 60571...f0d

[Ingvilddd]

 

Tusen takk for svar

 

Jeg er litt redd for at andre skal synes at jeg er lat eller noe når jeg bare sitter hjemme. Når det å gå på butikken blir "et av dagens gjøremål", hvis du skjønner. Særlig gjelder dette venninnen min som jeg bor med, jeg vil ikke at hun skal synes jeg er rar og irriterende når jeg leser hjemmefra, og derfor er der ofte (hun studerer på universitetet selv). 

Vet at jeg ikke skal bry meg om hva andre synes og gjøre det som er best for meg, men prøver å tenke litt langsiktig også. Men som du sier, min egen helse må jo komme først. Og på dager jeg har vært andre steder enn hjemme og lest, så kjenner jeg at jeg er stresset og at vektoppgangen derfor har gått i glemmeboka. I tillegg synes jeg det er stress å planlegge maten og slike ting når jeg må lage mat for en hel dag. Da blir det fort for lite mat, eller for mye (som gjør at jeg kaster, som jeg egentlig ikke har råd til). 

Anonymous poster hash: 60571...f0d

 

Du er ikke lat selv om du jobber hjemmefra. Flere enn du aner gjør det, og de aller fleste har ikke noe problemer med å begynne å jobbe et annet sted senere. Ikke bry deg om hva andre synes, så lenge du får lest det du skal hjemme, så er det jo ikke noe problem Tenk feks. på de som blir sykmeldt, eller har permisjon pga. fødsel. De aller fleste har ingen problemer med å begynne å jobbe eller studere igjen, selv om de har hatt et lengre avbrekk  

[AnonymBruker]

Du er ikke lat selv om du jobber hjemmefra. Flere enn du aner gjør det, og de aller fleste har ikke noe problemer med å begynne å jobbe et annet sted senere. Ikke bry deg om hva andre synes, så lenge du får lest det du skal hjemme, så er det jo ikke noe problem Tenk feks. på de som blir sykmeldt, eller har permisjon pga. fødsel. De aller fleste har ingen problemer med å begynne å jobbe eller studere igjen, selv om de har hatt et lengre avbrekk

Tusen takk for støttende ord  

Jeg er også "redd" for at det skal bli veldig hardt å komme seg på de praktiske samlingene gjennom studiet. Den ene samlingen er i begynnelsen av oktober, og den andre i begynnelsen av desember. Det er hele dager (8-17) en hel uke. Håper ikke det blir for hardt, når jeg fra før er vant med å jobbe hjemme hele tiden, og alltid kan tilrettelegge etter meg selv. Hvis jeg feks. ikke får sove en kveld, så vet jeg at jeg KAN sove lengre om morgenen om jeg vil, fordi jeg skal jo bare være hjemme uansett. Da blir det skummelt når jeg plutselig får forpliktelser en hel uke  

Anonymous poster hash: 60571...f0d

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for støttende ord

Jeg er også "redd" for at det skal bli veldig hardt å komme seg på de praktiske samlingene gjennom studiet. Den ene samlingen er i begynnelsen av oktober, og den andre i begynnelsen av desember. Det er hele dager (8-17) en hel uke. Håper ikke det blir for hardt, når jeg fra før er vant med å jobbe hjemme hele tiden, og alltid kan tilrettelegge etter meg selv. Hvis jeg feks. ikke får sove en kveld, så vet jeg at jeg KAN sove lengre om morgenen om jeg vil, fordi jeg skal jo bare være hjemme uansett. Da blir det skummelt når jeg plutselig får forpliktelser en hel uke

Anonymous poster hash: 60571...f0d

 

Du kan jo forberede deg på uken med forpliktelser med å stå opp tidlig og lese på biblioteket et par uker i forveien?

Anonymous poster hash: 4cd35...bdc

[AnonymBruker]

 

Du kan jo forberede deg på uken med forpliktelser med å stå opp tidlig og lese på biblioteket et par uker i forveien?

Anonymous poster hash: 4cd35...bdc

 

Jeg står opp tidlig (senest kl 8) hver dag, selv om jeg ikke har noen forpliktelser. Men greia er den at jeg VET at jeg kan sove lengre dersom jeg feks. ikke får sove den natten, fordi jeg ikke har noen andre forpliktelser enn å lese hjemme. Men som regel står jeg opp seinest kl 8, bortsett fra i helgene. Tror liksom ikke jeg kommer til å ha en annen innstilling dersom jeg skal på biblioteket og lese heller, fordi det er jo ingen som "venter på meg". 

Anonymous poster hash: 60571...f0d