Hvordan forholde meg til samboers religiøse familie

[AnonymBruker]

Samboers familie er veldig religiøs. Over snittet strenge kan man si...

De har ikke vært annet enn hyggelige og snille mot meg direkte, men "problemet" er at jeg IKKE er kristen. I tillegg bor jeg sammen med samboer, og det UTEN å være gift...

Dette "maset" har ikke vært direkte på meg, men på samboer. Moren hans tilbydde seg til og med å betale "bryllupet". (Nei, ingen planer om å gifte oss)

Jeg elsker samboeren min, og håper det er oss to for alltid. Og derfor er det selvfølgelig viktig for meg å ha et bra forhold til familien hans. I tillegg er det litt vanskelig for meg til tider å forholde meg til dem.

Løsningen til nå for meg har vært å være stille når noe religiøst pågår.. både av snakk, bønn osv. Men det plager meg litt også hvor påvirket samboer er av dem. Han kan ikke ha noen form for alkohol stående slik at det kan bli synlig. Altså, øl eller cider kan ikke stå i kjøleskapet, i tilfellet vi får besøk av familien hans og de ser inn i kjøleskapet... Den dyre flaska med konjakk jeg fikk av foreldrene mine til jul (veldig fancy flaske) kan ikke stå i vetrineskapet til pynt en gang. Dette var bare et eksempel..

Jeg blir rett og slett stressa av hele situasjonen...

Anonymous poster hash: 37d28...0a8

[FrøkenMånestråle]

Dette hadde ikke jeg orket. Han er da en voksen mann, blir jo helt tullete å fjerne flasker i fare for at familien skal se de. Er han ikke voksen nok til å stå i mot presset så er det ikke en jeg kunne vært med. Hva når dere eventuelt får barn? Har du tenkt å la dem vokse opp i din samboers families tro?

[Gjest]

Sett ned foten.

Det er ditt hjem også! Selvsagt kan du ha cider i kjøleskapet og en pen brennevinsflaske i vitrineskapet.

Respekterer han ikke deg? Kun sin familie?

Han virker fullstendig hjernevaska, stakkar.

Hvordan orker du?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enige med de to første innleggene, dette skal du da ikke finne deg i! opp med flaksa til pynt .

Det er lov til både å tro og å drikke alkohol i Norge, ingen av disse to tingene er forbudt i Norge. Selvfølgelig blir både tro og alkohol misbrukt, det er ikke uvanlig.

Er samboeren din troende? Det er viktig å ta opp hvordan livet skal leves og hvordan barneoppdragelse skal være før dere sitter med et ansvar for barn.

Dette med religion kan være svært skremmende for små barn, det samme kan bruk av alkohol være.

Jeg synes du skal fortelle din svigerfamilie at du ikke er troende og at de bør respektere deg for den du er.

Lykke til

Anonymous poster hash: 732ac...f07

[Strikkesokken]

Huff, kan faktisk høres ut som om jeg og han er oppvokst i samme religion (eller samme hjem ). Mine foreldre er også veldig strenge på det der, og kan ikke skjønne at jeg kan være så tåpelig og ta meg en fest en gang i blant, eller å faktisk flytte sammen med en mann uten å være gift!

Hvor gammel er samboeren din? Jeg tok det innover meg i begynnelsen og jeg orket ikke konstante krangler om troslæringer og regler, men etterhvert forsto de at de ikke kan kontrollere meg selvom jeg er datteren deres.

Jeg blåser tynt i det nå. Jeg er et voksent menneske. Her i huset har vi en øl eller to i kjøleskapet og vinen pent plassert i vinhyllen uavhengig av om mine foreldre skulle komme på besøk og få spasmer eller ei.

Mannen din bør vokse opp og ikke være så redd foreldrene sine!

Endret 3. mars 2015 av Strikkesokken

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere lignende familiesituasjoner som denne. Jeg håper mannen din trer opp og tør å la flasker eller hva det enn skal være, stå fremme når det trengs. Det står faktisk ingensteder i feks bibelen at det er synd med alkohol, så hvorfor skal de bry seg? (er ikke sikkert at han her er kristen da men..)

Når det gjelder samboerskap/ekteskap, så må det være veldig vondt for deg. Jeg ville følt meg litt "kjøpt og betalt" om jeg hadde gitt etter pga moren hans..

Jeg vil tro at for flere i hans familie (søsken feks, om ikke mor og far har det sånn) vil det være hardt og vondt å skulle "avstå" fra deres samboerskap. Det er vondt for dem også å skulle vise sin avstand fra det de mener er synd, når de egentlig er veldig glad i familiemedlemmet sitt - ja tilogmed det nyeste medlemmet - DEG! Men det er et valg de har tatt etter sine verdier osv. Jeg skjønner at det kan være utorlig vondt for deg. Men husk at det også kan være vondt for dem.

Jeg mener ikke at det ene eller andre er riktig eller galt. Men kanskje din situasjon kan bli lettere ved å forstå at det kan være vanskelig for dem også...

Anonymous poster hash: 47934...8f2

[Sandie]

Jeg hadde ikke orket dette.Du må stå for den du er,og la alkoholflaskene være synlige i skapene.Så får de bare mislike dette så mye de vil.Er du en ellers hyggelig person får de bære over med alkoholen,hvis det fortsatt er et problem for dem vil jeg si de er lite tolerante.

De må godta at deres sønn har valgt å leve sammen med en mindre religiøs kvinne.Det er først og fremst hans ansvar å snakke med dem om dette. Hvis det ikke blir bedre hadde jeg revurdert forholdet.Tenk hvordan det blir om dere f.eks.får barn?

[AnonymBruker]

Var samme greia med mor og far, MEN det ble bedre. I dag tørr faren min å la alkohol stå fremme og han gjør mer sin egen greie når det gjelder tro (han er fortsatt religiøs, men ikke i samme menighet som foreldrene). Han har to søstre som har vært litt mer tydelige på at de ikke kommer til å gifte seg og ikke kommer til å bli med i noe menighet. Foreldrene har bare måttet akseptere det. Men de er nesten galne når det gjelder religion. Jeg har nesten ikke kontakt med dem, de er helt fjerne fra den virkeligheten jeg lever i.

Anonymous poster hash: 06cb6...208

[Gjest Margit Spat]

Viser de samme respekt overfor deg, da? Fjerner de f.eks religiøse symboler før du kommer på besøk osv?

Hvis de ikke gjør det, hvorfor skulle dere ta særhensyn til dem?

Man trenger ikke nødvendigvis kjøre full konfrontasjon med en gang, men gjøre ting gradvis. Neste gang de kommer på besøk kan det stå en ølboks i kjøleskapet. Gangen etter der kan konjakkflaska være synlig osv. Når det kommer til mas om ekteskap, svar noe slikt som at dere har det helt fint slik dere har det nå, men at om ekteskap skulle bli aktuelt skal de være de første til å få vite det.

Si det med et stoooort smil: du blir ganske uangripelig da.

[Tabris]

Jeg er helt for at du skal ta hensyn til deres religiøse tro i deres hjem. Du trenger ikke ta et glass vin hos dem, ei heller prate negativt om religion hvis det er et sårt tema. Men jeg kan på ingen måte forstå at dere må legge til rette for dem i eget hjem. For meg hadde det vært helt uaktuetl at jeg ikke kan ha øl i kjøleskapet fordi noen religiøse kommer på besøk. Det er vel like uaktuelt for dem å ta ned korset på veggen når ateister kommer på besøk?

[Jolene]

Hadde satt foten ned. Det er ditt hjem også, her må samboeren din faktisk bli voksen og velge hva som er viktigst for seg: deg eller hva familien måtte tenke/mene.