Vil så gjerne være en god venn for min gode venn som sliter med kjærlighetssorg, men vi har jo hvert vårt liv i hver vår by og da er det jo ikke så enkelt å få til noe. Klart blir det mye kontakt via telefon, men føler jeg burde gjort mer eller vært på besøk.

Men jeg har ikke mulighet til å dra avsted nå og det er det jo ikke så mye å få gjort noe med. Jeg har også invitert vennen min hit og det er vel her jeg føler jeg feiler som venn. Det har seg slik at vennen min ikke bare har lyst til å komme for ei helg, men gjerne for noen dager eller kanskje til og med ei uke.

Det er veldig koslig med besøk, men dessverre er både jeg og samboer slik at vi syns 3 dager er lenge nok, uansett hvem det gjelder.

Jeg har ikke hjerte til å si dette til min venn som allerede er litt i kjelleren etter en havarert forelskelse.

Vennen min er i tillegg den type person som gjerne krever litt, ikke som i å forlange noe, men det går på det sosiale. Min venn er svært sosial, men mangler likevel litt sosiale antenner.

Det er ikke noe som plager meg veldig, jeg stortrives med vennen min, men dessverre er det slik at jeg ikke klarer for mye på en gang.

Jeg blir fort sliten.

Føler meg så forferdelig som tenker slik! Men det er jo ikke bare vennen min dette gjelder, jeg blir like sliten etter ei helg med famile besøk.

Skulle gjerne hatt muligheten til å reist på besøk selv, men med 2 veiavgifter i vente samt diverse andre regninger kan jeg ikke ta meg råd til det, vi har jo ikke super økonomi heller.

Vennen min skjønner jo situasjonen og står friere til å reise, men vet bare ikke om jeg orker besøk i ei uke.

Greit nok så er dette en god venn, men man føler jo likevel man må verte opp og når min venn i tillegg har det litt kjipt så må man jo belage seg på at ikke alt bare er fryd og gammen.

Skulle ønske jeg var veldig sosial, men det er jeg altså ikke. Har det litt for godt i den "asosiale" boblen med samboeren min.

Nå skal det sies at jeg sliter med kronisk sykdom også som gjør at jeg fort blir sliten, så det er ikke bare "uvilje" det står på her

Det får gå som det går, skulle det ende med ei ukes besøk får jeg bare bite tenna sammen. Hva er vel ei uke når det er snakk om en god venn som trenger støtte i en vond tid?