Dette er ikke hverdagslig, takk og lov, at hun inntar Kråkeslottet! Det er første gang hun er her, faktisk, men hun er kjent og kjenner alle og alle kjenner henne. Hun suger all kraft, alt mot og nesten all optimisme ut av en, og hun blir like lenge som en gjennomsnittlig svigermor! Av hvilke grunner hun dukker opp, væres uvisst, og kan synes grunnløse like som bunnløst som regel. Hun er ingen god venn. Hun er ikke ønsket, ingen gledet seg til hun skulle komme tilbake, og faktisk hadde Mor begynt å tenke tanken at hun ikke fant henne igjen i Kråkeslottet, men at hun vandret hvileløst rundt i Svingen i infernalsk søken etter sitt offer. Neida, hu har sikkert Gulesider-app eller noe, for fant fram gjorde a! Ingen låste opp, ingen åpnet, men inn kom hu! Ingen vet helt når det skjedde heller, men det var nok en stund siden, når nærværet ble så åpenbart plutselig en dag, hu var alt husvarm, lissom!

Småfolka merker henne selvsagt også, selv om hun er Mors dårlige venninne, og hilder seg unna dem, så kan de ikke unngå å notere at det er fler her. De vet det jo ikke, for de ser henne ikke, ikke høres hun og ikke føles hun. Men, hun merkes vettu, særs på Mor! Mor liker ikke å ha henne her, og det preges dagene noe av i disse periodene. Mor jobber hardt både natt og dag med å få henne ut, ignorere henne, kjefte på henne, prøve å tilintetgjøre henne, drømme om henne, innynde seg hos henne for å se om de kunne blitt gode venner og å på å prøve få henne interessert i noen annen! Mor har fler kandidater klare, men nei.... hu drar når hu selv vil. Så Småfolka kommer nok til å hjelpe hverandre mer en stund til, Knotten blir sårere i sinnet enda noen dager, Kråka fortsetter nok utålodig videre til hu er borte, og begge to passer på så Mor får hvilt og tatt det litt mer med ro etter all denne kranglingen med Mesterinnen som de ikke vet noe om.

Det er under slike besøk, av totalt uønskede bekjente, man virkelig trenger skikkelige venner som Hønemor, som kommer deisende og svinsende med posen full av godt, nam og kos og slår seg til en helt vanlig onsdag! Da settes jammen dårlige venner, både synlige og usynlige, i skyggen! Og der blir dem i flere dager uten et knyst! Tenke seg til at Mor kjenner så fine folk! Hønemor er antagelig den vennen Mor har som har beina best plantet på jorda, og som virkelig kaller en spade en spade, og hu mener det! Følelser på godt og vondt avdekkes lett i varme, lange samtaler med denne dama, hu er bare god!

Også Sølvi da! Hu svinser innom og koser litt hu og! God vettu!

Når helgen nærmer seg og Mor ikke vet om hun skal glede seg eller grue seg til å bli alene med Mesterinnen, skader det heller ikke med naboer med pizza, pai og kaffekoppen klar! Kråkeslottet byr på så mangt, men høyfrekvent kakling, koseseg-lyder og lange latterbrøl (dog ikke fra Mor, da, hu bare humrer i skjegget, men det telles som latterkrampe) er det som best kjennetegner det gode naboskapet der. Mange kvelder er reddet av forsiktig banking på en dør:)

Tristessemesterinnen derimot, hu banker ikke på en gang. Og rett som det er ligger a i senga til Mor om kvelden! Da finner Mor sofa og TV! Hva vil du? Hvorfor kom du? Hvordan skal man bli kvitt deg? Vanskelig.... bare å vente, faktisk:) Det funker hver gang det! Men, man får i det minste rørt litt i gryta, og få boblet opp saker og ting som man skulle sett på for lenge siden. Følelsen av tap, svik, glede, stolthet, kjærlighet som ikke ruster, vinst, nye bekjentskaper, dører som åpnes og lukkes, mestring, skivebom og sorg. Alt en deilig suppe som faktisk skaper Mor, og andre som får besøk av Mesterinnens dårlig venner, for der antagelig fler av dem! Eller?...