Viktig informasjon?
Vi satt rolig i sofaen etter et bedre måltid, med et vinglass i våre hender. Det skinnende smilet hennes hadde stivnet, og den ellers rolige og sindige, virket med ett lettere nervøs. Jeg betraktet henne, og kjente jeg også begynte å bli nervøs. Hva er det hun skal fortelle meg? Jeg tenkte på vår koselige kveld, som ikke hadde hintet om noe galt. Hun hadde som vanlig vært veldig klåfingret og kjælen, og hun elsket å få meg tent. Og som hun tenner meg. Herre... jeg får et enormt sug i magen, og mister fullstendig kontroll på "styrepinnen". Da ler hun, leker litt med den, og løper lekent avgårde. Stort sett ender det med at jeg løper etter henne, får tak i henne, og bærer henne inn på soverommet der hun får motta straffen sin... :gjeiper:
Men har satt jeg med hjertet i halsen. Har dårlig erfaring med slike situasjoner. Hun trakk føttene under seg i sofaen, og rettet seg opp.
- Duuuuh... det er noe jeg må snakke med deg om...
- Ok?
Hun pustet dypt inn, og fortsatte.
- Det er noe jeg ikke har fortalt deg, som kan ha betydning for hva vi kommer til å gjøre videre.
- Ok?
Jeg lot henne ta ordet og stengte ute alle merkelige tanker som skulle til å ta meg.
- Det har seg slik at jeg har en datter. Hun er 10 år. Jeg vet jeg burde ha fortalt dette tidligere, men jeg var redd for at det skulle ødelegge - igjen.
Jeg satt der og følte en stor lettelse. Samtidig likte jeg jo ikke at hun ikke hadde vært helt ærlig fra begynnelsen.
- At du har barn fra før, er ingen dealbreaker. Jeg er mer opptatt av hvorfor du ikke følte du kunne fortelle det med en gang.
- Jeg har jo forsøkt før, og da har jeg ikke engang fått sjansen til å bli kjent med dem skikkelig.
- Da har de heller ikke vært seriøse.
- Nei, du har nok rett. Er vi ok?
- Ja, vi er ok.
Hun kastet seg rundt halsen min, og det ble jaggu en bonusrunde på Stefan den kvelden. Da forstod jeg plutselig hvorfor hun har vært nødt til å dra hjem, i stedet for å sove over. Hvorfor hun ikke har invitert meg hjem til seg. Hvorfor hun har vært merkelig ved enkelte anledninger. Og jeg følte bare en lettelse. Jeg kunne fint leve med dette. Og det ble gode samtaler om dette resten av kvelden.
Så, etter hun hadde gått for kvelden, så dukket tankene opp. Nå hadde jeg faktisk ikke bare ETT menneske å forholde meg til, men TO. Jeg må innrømme jeg ble litt svett, men samtidig gledet jeg meg også. Til å møte datteren hennes.
-
4
4 kommentarer
Anbefalte kommentarer