For å bli et helt og trygt menneske er det nødvendig å få bekreftelser, både på hvem en er og på hva en kan.

Det er en av de viktigste foreldreoppgavene vi har.

Grensesetting er en naturlig del av dette: Ved å sette grenser for ungene lærer vi dem å sette grenser for seg selv og hva de tillater av andre. Vi markerer hvem vi er og selvbildet blir forsterket ved å skille dem fra oss og ved å komme nærmere den vi er innenfor alt det overfladiske, som også er en del av oss.

Å si nei, og respektere et nei, er sentralt for grensesetting i mer alvorlige situasjoner som barna våre kan komme opp i senere i livet.

Jeg har blogget om det å gi ros for handlinger kontra hvem en er i innlegget: Skryte av oss selv