Da min mor var en ung og snerten dame i platåsko og hotpants, jobbet hun på havet (der hun riktignok hadde offisersgrad og tilhørende uniform), der traff hun min far som hadde mye finere uniform og tilsvarende høyere grad + en stor dose sjarm og pent utseende. På et eller annet mystisk vis fikk de laget meg, etter jevnlige treff, til tross for at min far hadde 3 barn og kone på land, men jeg går ut fra at det kunne bli ensomt under lange arbeidsperioder på havet.

Det ble naturlig nok en del panikk når mamma oppdaget at hun var blitt gravid, men de fortsatte forholdet en stund, etter hva jeg har forstått.

Så mønstret mamma av båten og flyttet til min oldemor. Så ble det høst og 14. dager før termin, etter 3 døgn med strabaser ble jeg født.

På denne tiden fikk mødrene omtrent bare se barna når barna skulle spise, mens de var på sykehuset. Da dagen for avreise kom, gjorde mamma seg klar for å forlate sykehuset, mens en barnepleier kom med en liten bylt der etternavnet sto skrevet på armbåndet rundt armen. Mamma begynte å gå mot utgangen med den lille i babybagen, hun stusset over at babyen så litt annerledes ut. Da hun skulle se bedre etter, kom barnepleieren løpende etter henne med en annen liten bylt. Det viste seg at det var meg og at de hadde forbyttet meg med min 3-menning som ble født 10 timer etter meg, vi hadde det samme (litt sjeldne) etternavnet skrevet på armbåndet og siden vi også hadde visse slektslikheter, hadde de forvekslet oss.

Heldigvis kunne min mor nå trille lykkelig hjem til oldemors hus med meg trygt plassert i skinnposen på en blå og rød Svithun-vogn.