Gå til innhold

Lille Drages Perspektiv

  • blogginnlegg
    28
  • kommentarer
    6
  • visninger
    2 759

Foreldres kontrollbehov

Drakan

visninger

Har vært mange episoder i løpet av oppveksten min hvor jeg ble nektet klasseturer og alt mulig. 
Søskene mine fikk dra på disse turene, men jeg ble avskåret. 
Var en gang jeg ble nektet å dra på klassetur, men som jeg fikk ja en halvtime før bussen til leirskole skulle gå. Rakk å springe til bussen men hadde ingenting med meg. Var veldig kjipt å være på turen uten engang nattklær. ._.
Regner med faren min regnet med jeg ikke ville nå bussen når han sa ja (han regnet vel med jeg måte pakke ting), noe en unge så klart ikke tenker på (kjip tur som sagt, men langt bedre en å være i det voldelige hjemmet uten noe å gjøre resten av uken med noen som sier dritt til deg konstant. Hylling, gråting, frykt...

Blir trist å lese om slikt online, at andre driver å gjør sånt mot barna sinne, mot ungdommer. 
Avskjærer dem, nekter dem å oppleve ting. Det er trist. :( 
Mennesker som skaper grunnløst hat mellom seg og egne barn, for å kontrollere dem. Hindre dem å ha sinne egne meninger. Regner med i religiøse tilfeller så gjør foreldrene dette kun mot barna som sier åpent de ikke er religiøs. Jeg sa jeg ikke var religiøs hele livet, og regner med dette gjorde at faren min prøvde å "hindre" aktiviteter som gjorde meg til en skam religiøst. Tortur. 
Jeg er ganske sint for at staten ikke fjernet meg fra hjemmet den gangen jeg endte i barnevernet fra vold i hjemmet. Var de korrupt? Tok de imot penger? Grådige mennesker... ...

Folk som ikke lar andre være den de er, som ikke gir andre frihet har ingen respekt for verdien av liv.
De burde skjemmes som mennesker. Helt ærlig burde slike mennesker aldri ha rett til sinne egne barn. 
De er som gift, ødelegger, kveler mennesker. Jeg holdt på å ta selvmord på grunn av foreldre som dette. 
Mennesker som sprer hat, som ikke forstår hva å være foreldre betyr. 
Man burde elske sinne egne barn, og la dem finne sin egen vei, i stede for å skyte vingene deres og kaste dem i bur. 
Hva slags menneske er du som mener du har  rett til å ta fra andre deres frihet? 

Jeg er ikke en person som utviser sinne, men slike handlinger gjør meg kvalm og presser frem det eneste i meg som aldri burde vises. 
Det kalde sinn. Du får ikke medlidenhet av meg, du får ikke respekt, og ærlig talt vil dine ord ikke ha mening for meg. 
Du kvalme menneske som prøver å lenke noen til dine egne idealer, dine egne ønsker. 
Hvordan våger du å ødelegge noen andre sitt liv? Å spytte på individet, å spytte på menneskelig rettighet å tro hva man vil. Å hindre folk et normalt liv som om du skulle ha noen rett til å nekte dem å være som andre. Du burde skjemmes over handlingene dine. 
Mennesker som ikke engang bryr seg hvordan noen føler seg når de mister ting. 
Din manglende empati som suger livet ut av ditt eget barn... du kvalme menneske. 

Det er personlige tanker og følelser og er urelevant i forhold til andre ting jeg har lest på kg.
Men jeg er trigget. Det lille klikket når man ser urett i denne verden. Å huske de tingene jeg selv har opplevd, og å vite at det er mennesker ute som er slik... det er definitivt ingen god følelse. Jeg hater ingen, og dømmer ingen, men å handle slik vil fremme reaksjoner. 

Å føle meg selv som en ulv klar til å rive av hånden til den som gir meg mat. 
Som når jeg var barn og ønsket å myrde min egen far. Når man opplever urett man ikke kan gjøre noe med. Reaksjon på det som er galt. 

Kanskje jeg ikke ville følt det sånn om jeg hadde hatt en annen familie? 
Kanskje reaksjonen min hadde vært annerledes om jeg ikke hadde opplevd alt hatet, sinnet, vold, kontrollbehovet som var i familien min. 
Min reaksjon, et bitter visshet om at jeg ikke ønsker slik kvalme i andres liv. Og jeg vet, sånn jeg reagerer, det er ikke godt nok til å hjelpe en i en sånn situasjon. Jeg er ødelagt sosialt av mennesker som deg. Du gjør det samme med ditt eget barn... om du ikke forstår at det er feil, er det ingenting jeg kan gjøre med det. 

Jeg hater slik kvalme...
jeg orker ikke det negative. Å minnes slikt, å se slikt skje med andre. 
For en for jævlig virkelighet livet er. 
 



0 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Det er ingen kommentarer å vise.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×