Ja , jeg vet du har det bra, men hvordan har du det egentlig? Bak fasaden? Inni deg selv?

(bilde fra google)

Et vanlig spørsmål når vi treffer kjendte er å spørre om hvordan du har det. Vi svarer høflig, bare bra. Er dette en tillært frase, eller er det fordi vi er svært overfladiske? Er det sånn at vi forventer et positivt svar og haster videre på neste samtaletema?
Vi opplever å kjendiser som står frem med sine store og små problem og vi sluker det rått. Vi syns de er tøffe som står frem og vi beundrer dem. Støtten er meget stor i både media og på personlige meldinger, på facebook blir historien delt og delt. Vi følger med for siste nytt om hvordan det går , etter de var så åpne og fortalte. Det blir en stor snakkis blandt oss vanlige folk. Vi bryr oss......mye.
Men vil du høre hvordan jeg har det .....nei...egentlig ikke. Du har ikke tid eller gidda til å høre etter. Du har nok med deg selv. Tenk om vi alle skulle gå rundt og fortelle hvordan vi har det, det hadde vel blitt kaos. Tenk om vi skulle brydd oss med alle som sliter, off, det hadde tatt på rent følelsemessig. Tenk om alle som kjenner hverandre, viste mye mer om hverandre, hva hadde vel ikke det gjordt med oss.
Kanskje er det like greit av vi svarer at vi har det bra og sette opp en fasade av lykke rundt oss. Så kan vi heller gå hjem å gråte, bli stått, missbrukt, være fattig, ikke ha mat,drikke alkohol og ligge sammenkrøpet i en ball av fortvilelse. Heller det , en å si hvordan vi har det, tenk for en katastrofe det hadde blitt.

mer på bloggen http://lillsele.blogg.no/