"Die Eisheiligen"
Ja, slik blir disse dagene i midten av mai kalt her i Sveits. Og i år slo de til for alvor, både med rette datoer og skikkelig iskald luft.
Det er i grunnen interessant med dette fenomenet som gjentar seg hvert eneste år. Og før disse "Eisheilige" er ferdig, svarer det seg ikke å sette ut blomster, selv om vi har hatt det varmt og fint i ukevis før det. "Die Eisheiligen" tar knekken på litt av hvert av planter, dersom de ikke er godt beskyttet.
Så denne uken måtte vi kle oss varmt. Ikke nok med at det var lave temperaturer, stormkastene var uutholdelige. Det er ikke ofte jeg ber min mann om å kjøre meg til skolen, men i går morges gikk det omtrent ikke an å komme seg fram på grunn av vinden.
I dag har vinden stilnet. Og det begynner å bli varmere igjen. Det er meldt fint, varmt vær resten av uken. Og det skal bli godt. Regner med at palmen min vil sette pris på det. Den fikk en temmelig hard medfart disse dagene.
I morgen er min mann og jeg invitert på norsk feiring i Den Kongelige Norske Ambassaden i Bern. På lørdag er det 17. maifeiring i Genf (Geneve), men i Ambassaden feires dagen den 16. Jeg var der i fjor, og det var kjekt å treffe andre nordmenn som bor i Sveits.
Dessverre var det ikke noe program, ikke en gang nasjonalsangen ble spilt eller sunget. Det syntes jeg var svakt. Men kanskje det er fordi personalet fra andre lands ambassader også er der. Det er altså ikke bare nordmenn som kommer.
Ellers må jeg bruke ettermiddagen i dag og de neste dagene på å øve på orgelspill. Ikke det jeg liker aller best. Organisten vår er forhindret fra å være på søndagens gudstjeneste, og det var ingen andre "skikkelige" organister som kunne stille opp. Da stepper prestefruen inn. Mamma brukte å si at jeg var som poteten, - kunne brukes til alt. 
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer