Jeg er gravid!6 uker 2 dager på vei. Det lille i meg må jo være 4 uker allerede. Jeg går sjøsyk og håper at det vil gå bra denne gangen. At jeg får beholde gullet mitt denne gangen. At jeg får oppleve å holde det velskapte og friske barnet i mine hender. Lever fra dag til dag. Takknemlig for at nok en dag er gått og jeg fortsatt er gravid.
Ingen vet det ennå, kun to mennesker: min mann og min lege. Kommer ikke å fortelle om det med det første. Kanskje fortelle det når det hele er overstått.
Hva skal jeg skrive? Plutselig er det tomt i hodet mitt. Tomt for tankene. Hvor har det blitt av alle de tankene som tyngdet meg i dag? Alle de triste tankene. Hvor er all den smerten jeg har følt tidligere i dag?
En smerte som jeg kjenner godt. Jeg vet at når den kommer - da er jeg på vei nedover. Det er slik depresjonen blusser opp. Da klarer jeg ikke å konsentere meg om nåtiden. Minnene fra fortiden dukket opp, de vonde minnene, de som er vonde for meg.
Skavlan har hatt to gjester i h
Målet mitt er å unngå antidepressiva, hvis det er mulig. For det er så mange bivirkninger knyttet mot bruk av antidepressiva. Spørsmålet er om jeg klarer å komme meg ut av depresjonen på en naturlig måte.
Etter å ha lest meg på diverse sider på nettet og reflektert meg over hva jeg kan om depresjoner fra før, har jeg bestemt meg til å prøve følgende kur mot depresjon:
1. Lysterapi. 30-40 min hver dag mens jeg spiser frokost og leser avisa. Varighet: 2 måneder, kanskje mer etter behov.
2
Nå er det snart en uke siden jeg var hos legen. Jeg skulle jo bare ta en celleprøve, men tok med meg urinprøven for sikkerhets skyld. For å sjekke om alt var i orden. Jeg går jo ikke så ofte til lege .
Det viser seg at jeg er frisk. Urinprøven var fin, blodtrykket var fint og,til og med, blodprøven. Hva er det som skjer med meg? Jeg er tung i hodet, er svimmel, kjempe sliten, irritabel, kvalm, men ingenting er galt med meg! Ikke i følge prøvene. Gravid er jeg ikke, selv om jeg håper om å bli d
Denne samtalen overhørte jeg på t-banen. To fulle menn snakket sammen kl 18 på en søndag. De snakket høylytt. Den ene sa:
- Jeg har jobbet i staten i 35 år.
- Du juger!, - sa han andre, - Alle som sier de jobber i staten, juger.
- Jo, jeg jobber staten.
- Du juger! Det er ingen som jobber i staten!
Godt poeng?
Jeg liker balinesere. De har fin folkeskikk. Når de møter et menneske spør de alltid: "Hvor skal du?" og så spør de: "Hvor kommer du fra?". De ønsker å plassere mennesker, ønsker å sette dem på plass. Det gjenoppretter ro og orden. Det fortalte Elizabeth Gilbert i sin berømte bok "Eat, Pray, Love".
Akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg skal og jeg vet heller ikke hvor jeg kommer fra. Jeg vet bare at om noen dager så skal jeg legge meg ut på en reise til et lite stykke paradis på jorda. Og når jeg
I gårsdagens Aftenposten har jeg lest om Henriette Lacks, ei afro-amerikansk kvinne som døde av kreft i 1951, i alder av 31 år. Snart etter 60 år etter sin død lever hun fortsatt. Cellene hennes dyrkes i laboratorier verden over, også i Norge. Hun kan leve i det uendelige. Det var rart å se bildet av henne, en vakker, ung og smilende kvinne og tenke at ved hjelp av hennes celler ble det utviklet poliovaksinen. En fascinerende historie. Denne kvinnen forfulgte meg en stund.
Denne bloggen dedikerer jeg til deg, min datter. Du er bare tre år akkurat nå, men én dag, når du blir stor, håper jeg at jeg kan dele denne med deg. Skulle ønske at jeg kunne få vite historien til min oldemor og bestemor. Skulle ønske jeg kunne få vite historien til min far, din morfar, men det kommer jeg aldri til å gjøre, dessverre. Her er min historie. Den får du, hvis du vil ha den.
I kveld så jeg en tv-serie på NRK. Den het "De siste dagene" og handlet om to menn som flyktet over grense
