Jeg har vært sterk og flink pike. Jeg har opprettholdt fasade og ivaretatt jobben min. Jeg er godt utdannet, og har en god jobb. Jeg er det de kaller "vellykket". Velkledd, effektiv på jobb, flinke barn.... Jeg VET jeg ikke kan fortelle om mitt private helvete til noen. Ikke flere enn de jeg MÅ, etterhvert som "strafferundene" blir rettet mot meg via tredjeperson.
Hvis jeg forteller noe, blir det enda mer "straff". Og nå som jeg har hatt "fred" fra eksens plaging i 1 år, tørr jeg ikke noe ann
Når kampen om å få frigjøre seg fra eksen er over, kommer "straffen". Du vet aldri hvordan "straffen" vil bli denne gangen, når neste "strafferunde" kommer og hvilke konsekvenser "straffen" kommer til å få for deg og dine. Det eneste du vet, er at "straffen" kommer. Igjen og igjen. Min "straff" hadde et tidsaspekt på 2-3 år.
Flere år samboerskap, der jeg sakte men sikkert ble brutt fullstendig ned, kontrollert, manipulert og hjernevasket.
Hva har vært verst? Tiden som samboer, eller tid
