Gå til innhold
Vil du være med på bakrommet?

vaartlille's Blog

En blogg av vaartlille i General

  • blogginnlegg
    16
  • kommentar
    1
  • visninger
    40 645

Om denne bloggen

Vårt lille er mitt lille sted. Her er det plass til hverdagstanker, følelser og meninger og mangt... Velkommen og god lesning:)

Blogginnlegg i bloggen

Det er ikke alltid like enkelt

å ta folk på alvor! Å bli respektert som det mennesket man er, er vel en slags rettighet, men retten til å gjøre hva en vil for så å forlange respekt for de valgene en tar når en velger handlinger som ikke holder mål i forhold til hva en for tiden har utgitt seg for å være, det tror jeg faktisk ikke en skal forvente eller forlange. Og, det motsatte, men samtidig noe av det samme er når man for eksempel velger å oppføre seg som en drittsekk og late som det er i orden fordi en alltid har sagt at
vaartlille

vaartlille

0

Nå er det snart ett år siden

tankespinnene kom seg ned på tastaturet. Nei, jeg har ikke blitt mer samfunnsengasjert, ei heller reddet noen sjeler eller gjort meg fortjent til noe høyere lønn i himmelen siden sist. Men, det skjer da endel oppi toppen her en ligger å koper dag ut og dag inn... ja, koper gjør jeg endel! Jeg er syk! Sånn, da har jeg sagt det. Det er over ett år siden jeg ble skikkelig dårlig, og jeg ønsker ikke at det skal prege mine budskap eller mitt nærvær mer enn det strengt tatt må. Derfor blir jeg også no
vaartlille

vaartlille

0

Hadde det ikke vært for at...

Hadde det ikke vært for at... Et verbalt skille mellom vinnere og tapere holder jeg meg gjerne for god til, og jeg mener at det er et feilaktig fokus på hvordan og hvem vi er. Men, det som skiller oss er heller viljen, trassen og utholdenheten til å få gjort noe med situasjonen. Selvfølgelig er noen smartere enn andre, og noen har både psykiske og fysiske sperrer for å få utført det de selv ønsker å gjøre for å overkomme og overvinne. Men uansett hvordan vi er laget og skapt er det våre valg so
vaartlille

vaartlille

0

Jeg klarer da ikke bestemme meg for hvilke sko

jeg skal ha til den buksa eller den jakka. De passer jo fint i fargen, men de derimot er i det minste gode å gå i. Trenger jeg gå noe særlig? Kanskje jeg kan gå for å sitte mest mulig? Noen turer over gulvet går jo an, eller er det best med de jeg nettopp kom på at jeg også har? Da kan jeg ha denne genseren, men må bytte bukse. Forresten, de passer da ikke til den nye veska jeg så gjerne vil vise frem.... Uff, for noen vanskelige valg vi står ovenfor noen ganger, vi som er i overkant glad i sko,
vaartlille

vaartlille

0

God nok?

Jeg håper, og tror egentlig, at jeg er et godt menneske. Et menneske som er godt. God mot andre mennesker, og meg selv. God mot de som ikke er så gode mot seg selv, og de som ikke er så gode mot andre. Jeg ønsker det av meg selv. Jeg vil baksnakke meg selv som en dårlig rollemodell om jeg ikke evner å være god nok. Kan man måle god nok? Hvordan vet vi om det holder? Holder det mål, eller blir det bare prat? Det er ikke veldig gyldig å bare prate om det. Man kan ikke snakke seg til å bli et godt
vaartlille

vaartlille

0

Ikke alle vil ha det bra :)

Dette er jo som sedvanlig å betrakte som en observasjon fra utsiden, men det fortoner seg som en slags sannhet i mitt bilde. Jeg personlig er veldig opptatt av å ha det så godt som det lar seg gjøre, og jeg velger å tro at jeg treffer riktige valg for å få dette til. Hva vet vel jeg om ikke disse som ikke egentlig vil være lykkelige gjør akurat det samme som meg?? Sitter på sin opphøyde kjepphest og mener seg å ha rett! Det er en uting, og ikke minst usmakelig og bittelitt ondskapsfullt. Men san
vaartlille

vaartlille

0

Så satt man med hodet i skuffen alikevel da.

Det er da egentlig ikke mulig å gå i samma fella to ganger så sant man ikke er komplett idiot, eller?? Jo, jammen kan det se slik ut. Og det er faktisk mye som tyder på at det er fullt mulig! Et eksempel er hun som nå igjen har funnet en som drikker eller ruser seg på andre måter. Eller hun andre som igjen har en som styrer livet hennes, alle bevegelser og alle hun tilbringer tid med. Hva med hun som igjen prøvde å jobbe livet av seg? Og jeg kunne sikkert nevnt mange mange fler. Men dette bevise
vaartlille

vaartlille

0

Gi litt f.... lissom

Her om dagen hadde jeg en livsbejaende samtale med en klok, ung mann. Vi snakket om det å gå videre i livet. Om å gå videre i det gode, om å gå videre sammen, alene og i stillheten. En skal ikke kimse av behovet for å holde noen i hånda gjennom en forandring i livet, men på et eller annet tidspunkt er det greit, spesielt for den som blir holdt, at taket blir sluppet. Og trenger man støtte kan det være en idè å tenke en og to ganger over hvor man henter denne støtten. Ikke alle er i stand til å g
vaartlille

vaartlille

0

Håret mål

Jeg så et intervju med en fantastisk dame i dag. Da snakker vi viljestyrke, humør, utstråling, kampvilje og sjarme. Hun sa at hun hadde litt "hårete mål", og at hun likte utfordringer. Hun hadde løpt et maraton for litt siden, skulle snart løpe et til og gå et innmari langt skirenn i vinter. Phu!, tenkte jeg. Det var da virkelig hårete mål. Jeg har nesten bestemt meg for å dra på håndballtrening i morra! Det er mitt mål... Det er ikke akurat hårete, eller noe å komme på TV for. Det er da heller
vaartlille

vaartlille

0

En liten sol på en måte

Noen ganger er det så lite som skal til. Alle kjenner til konseptet: Et smil, en hilsen, litt sol, det lille, den lille, det store, det lyse og det lette. Så blir dagen så meget bedre. Det kan være et treffende visdomsord eller bare noen vise ord. Mange ganger er ingen ord også nettopp det som skal til. I andre tilfeller er det skikkelig skravling og myldring. Men, komplett ro og engasjert tankevirksomhet kan ofte gjøre susen det også. Vi er fortsatt ikke like og derfor.....osv. Et spark bak fra
vaartlille

vaartlille

0

Jeg er der for deg

Alltid! Det er tøft å si, det. Enda tøffere er det å gjennomføre det. Alltid kan bli veldig veldig lenge det.... Men, man regner jo sjelden med at tilstanden er evigvarende.. Sånn over helga lissom, bør mye være gjort. Ja, hadde det vært så enkelt å alltid være der, så... Nei, det kan faktisk være livsforpliktende. Det kan ta mange år å være der, og være den sterke, den som holder ut og holder hånda. Hva om jeg blir sliten av å holde? Hva om jeg trenger å holdes? Det husker man ikke alltid på n
vaartlille

vaartlille

1

Her om dagen

rablet det for meg! Jeg gikk helt i vranglås og klikket litt i vinkel. Helt sikkert uttrykk de fleste har hørt og brukt mange ganger, ihvertfall har jeg det. Men her om dagen GJORDE jeg det!! Det rablet for meg.... Det var ganske fælt, men jammen var det litt deilig også! Alle burde prøve det en gang, å rable skikkelig altså. Det var ingen spesiell hendelse som fikk det til å "tippe", men en rekke småting over tid. Og når jeg tilslutt satt nermest fanget ved eget bord og alt raste rundt meg (bok
vaartlille

vaartlille

0

Valg

Nei, jeg tenker ikke på Kommunevalget. Desverre tenker jeg altfor lite på Kommunevalg, Stortingsvalg og politikk forøvrig. Jeg skulle ofte ønske at jeg har engasjert meg mer i det tidligere. Nå...? Joa, det er vel aldri for sent, men, jeg vet ikke helt jeg... Da må jeg jo ta noen standpunkt og begynne å mene helt på ordentlig da! Det føles som litt for mye akurat nå. Nå også... Ja, jeg skal innrømme at 22. juli gjorde mer med meg enn å ryste meg inn i margen. Jeg gråt, og gråter for og med og på
vaartlille

vaartlille

0

En av dagene

Når du finner deg selv sittende i sofan med PC på fanget, logget inn på et eller annet nettsamfunn hvor "alle" slår om seg med lykke, hjerter og koz&klemz, gråtende uten å vite hvorfor, da kan du tenke etter om du burde snakket med noen om det. Jeg sa til min beste her om dagen, at jeg tror alderen gjør oss litt sånn. Jeg pleier ikke å spille alders-kortet, men jeg mente det der. Når en er i ferd med å bli voksen på ordenlig, og livet kommer å banker på, da er ikke alle dager likanes. Vi man
vaartlille

vaartlille

0
×
×
  • Opprett ny...