Klovn utan scene

Som Barn lo dei ofte av meg, gjorde narr av det eg sa, det eg gjorde, sjølvtillit var et ord eg ikke visste betydningen av! Tankene om meg sjøl var der, Eg hadde mange som var glad i meg å satte pris på meg og var glad i meg! Det holdt hodet over vannet! Det var dager mørke å grå, men eg bar alltid ett smil, ingen skjønte den smerte å den sorg eg bar på! Det å ikke bli godtatt som den eg var, Inkludert i klassen og ellers på skolen, Eg trodde gjennom alle år att det var meg det var noe galt med! Det er lett å få den tanken når du er målet i gymtimene, da det var fotball og håndball var eg alltid målet. Det ble en vane til slutt! Karakteren NG var den som gikk igjen! eg hadde gitt opp alt som het karakterer og håp om ei framtid! for meg var det en kamp å overleve andres Mobbing og Psykisk Terror!
Tross alt eg har gjennomgått har eg komt styrket utav det! men mine tårer får du aldri eller sjelden se, for eg har grått min del! Eg følte meg som en Klovn uten Scene, der eg gikk omkring å var andres skyteskive, Den små gutten som tålte alt!
Eg ble ofte omtalt som den som ikke tålte no, Du berre jattar med sa læreren når eg prøvde å skjønne Mattematikkleksa som eg ikkje hadde fått til! Men eg er ikkje bitter på noen måte! Eg har klart å jobbe meg i fra en uførepensjon eg fikk da eg var 25 år, fordi Trygdekontoret ikke orket å har bryet med meg lenger, til i dag som Renholder i 100 % Fast jobb. Man blir sterk av motgang sies det! Men mange detter av på veien, Eg har alle desse årene sett ett lys der fremme som har holdt meg oppe! Ikke tro det er Gud eg snakker om, For Gud var ikke der for meg da eg trengte det som mest, å er ikke her i dag heller! det var mer en indre styrke! Vanskelig å forklare, men det var noe som holdt meg oppe! å Takk for det! Takk til Familien min som alltid var der for meg!
Dette til ettertanke til alle som ødelegger andres liv!

torhenningkarlsen.blogspot.no