Gå til innhold
  • blogginnlegg
    17
  • kommentar
    1
  • visninger
    11 896

Om denne bloggen

Kvinne 45, blogger om å bli eldre

Blogginnlegg i bloggen

Lillk

.....den jeg tenkte jeg skulle ha for første gang på lenge. Jeg syns jeg fortjente det og at det var på tide. Ingenting er som en sommerflørt, men fint vær og lette klær. Den med rødmende blikk og sommerfugler i magen. Den med sene netter sammen og lange romantiske turer. Den med blafrende hår og sommerkjole. Den...akkurat den skulle jeg ha....

 

dsc_0269_2-1959353-7-1469723208342.jpg

 

Den ble avlyst pga manglene initiativ. Ikke av andre men av meg selv. Jeg har hatt det for godt med meg selv. Jeg har vært for varm og for kald, ingen perfekt temperatur for en flørt. Sofan er god den, veldig god. Når dagen er over og kvelden kommer, da kryper jeg ned i sofan og den gir meg en klem. Snakk om latskap.

Når det er sagt har jeg også vært veldig uenig med meg selv ang denne sommerflørten. Hvem liker jeg, hvordan ser de ut, hvor gamle er de og hvor skal jeg finne dem? Som dere ser er det utrolig mye jeg kan diskutere her og det er jo bare slitsomt. Så isteden for å ta stilling til noe som helst, har jeg som sagt avlyst hele greia.

Tenker at jeg prøver igjen neste år. Når en har blitt så gammel som meg er det ikke lenge til neste sommer, hehe. Men da har jeg tenkt å forberede meg bedre. Jeg skal nemlig begynne i januar , da skal jeg begynne å diskutere med meg selv. Da har jeg og meg kanskje blitt enig til juni.

Men for nå, denne sommeren.......har jeg og sofan det veldig bra!!

Følg meg på lillsele.blogg

#sommerflørt #avlyst

Lillk

dsc07259-1959353-12-1462788014394-n700.j

 

Personlig har jeg opplevd at det å bli 40+ innebærer en god del forandringer både fysisk og mentalt. Jeg prøver å finne en vei og en plass i denne ungdoms-fikserte verden. Og jeg prøver å forberede meg på en tilværelse med snart voksne barn. Det er dette bloggen min handler om.

Jeg har nettopp deltatt på et webinar med Thomas Moen, som handlet om blogging. Et av temaene var å ha et klart innhold i bloggen. I hodet mitt har jeg hatt en rød tråd i alle innleggene mine, men er ikke sikker på om dere ser dette. Derfor denne påminnelsen.

Tanken min er at nå blir vi flere og flere voksne og vi holder oss yngre og yngre. Både i kropp og sinn. Men alle psykiske og fysiske forandringene kommer og klokken tikker mot alderdommen og vi innser plutselig en dag at vi er dødelige. Hvordan forholde seg til dette og hvordan opprettholde fysikken oppi det hele.

Det er dette jeg skriver om. På en måte er det min egen personlige reise dere tar del i, men jeg håper at dere kan relatere dere til dette. Jeg får mange gode kommentarer som får meg videre på veien og håper dere leser disse også. Tanken min er at vi kan bli eldre sammen og ta utfordringer sammen. 

Setter utrolig stor pris på mail fra dere og alle får svar. Mail : [email protected]

Klem fra Lill

Følg meg :http://lillsele.blogg.no/

#psykisk #fysisk #40pluss #eldre #voksen #forandringer #utfordringer

Lillk

Det må være lov å føle vel?

I disse tider hvor alt skal være perfekt og hvor det blir forventet at vi nesten skal være super mennesker, blir det liten tid til å føle. Skulle vi derimot føle oss slitne, leie eller maktesløse tenker vi fort at noe er riv ruskende galt . Det blir ikke forventet og vi kommer fort inn i en negativ spiral som kanskje blir vanskelig å komme seg ut av. Vi føler oss mislykket.

dsc07479_2-1959353-12-1464603973142.jpg

 

Selv mener jeg det er sunt å føle og reagere, det er sånn vi blir kjent med oss selv. Om vi omfavner følelsene og lar de komme, det er da vi kan lære og få innsikt. Det er da vi begynner å gjenkjenne og sortere, slik at når de samme følelsene kommer for ente gang, blir det lettere å plassere dem. Og når vi kan plassere dem, blir det lettere å gjøre noe slik at de ikke blir hemmende. Er dere med?

Undertrykker du følelser hver gang de kommer, så føles det nytt hver gang og en kommer aldri ut av spiralen. Da blir følelser farlig og noe vi ikke skal prate om eller ta ansvar for.

For min del har jeg som mange andre triggere. Når noe har trigget meg og jeg føler en krisefølelse , sier jeg til meg selv.... du får lov å føle krise i dag men i morgen må du sortere. Da er det deilig å bare tillate seg å gråte, være sint, deppa eller hva en vil en hel dag og vite at det er helt greit, så lenge en ordner opp i det i morgen. Jeg finner måter å reagere på uten å utagere for det fører aldri noe godt med seg. Dette har tatt meg lang tid for å få til og jeg vil gi noen eksempler :

Når jeg føler meg verdiløs, mater jeg meg ikke med dette mer en en dag. Jeg prøver å se på alt jeg har fått til.

Når jeg føler for å gi opp, legger jeg meg bare ned en dag. Så minner jeg meg på hvor mye jeg betyr for mange og på de som trenger meg.

Når jeg føler meg ensom, går jeg ikke lenger ut for å finne meg en tilfeldig mann. Jeg minner meg på at jeg er mer verdt enn det, spiser heller is.

Når jeg slutter å spise og bare har lyst å la anoreksien blomstre. Kjemper jeg maten inn i munnen, uansett hvor lang tid det tar og hvor mange dager det tar.

Når jeg bare føler noe, går jeg ikke lenger ut å finner meg en tilfeldig mann. Det har vært mitt svar på alle problem, men ikke nå lenger. Nå prater jeg om det i stedet for .(og spiser is)

Som jeg sa har det tatt lang tid å gjenkjenne og se på mitt reaksjonsmønster. Jeg oppdager stadig nye ting med meg selv og ting som skal plasseres. Men en ting har jeg oppdaget :

Det er ikke farlig å føle!!

 

Del om det er noen du vil si dette til.

Følg meg på bloggen min, jeg skriver hver dag http://lillsele.blogg.no/

#føle #gjenkjenne #motløs #verdiløs #kjempe #farlig #ufarlig #innsikt #lære

Lillk

Å få påvist en cyste

Jeg hadde forberedt meg godt til legetimen i dag. Jeg skulle snakke om oppblåst mage, vond rygg og hormonbehandling. Jeg kan ikke gå å ha det sånn og jeg ville få noen svar. Jeg stoler mer på legen enn på google.

Da jeg kom inn fikk jeg laget min nød og han kjendte på magen min, skikkelig ubehagelig, så tok han meg med inn på et annet rom for å ta ultralyd. Kult tenkte jeg , har nemmlig ikke tatt ultralyd uten å være gravid.

lilla-1959353-12-1457997647664.jpg




 

Men tror dere ikke han fant noe gitt. Han fant en væskeannsamling midt i mellom eggstokkene , rett over blæren, bak mot ryggen. Jeg spørte ikke mer her, for jeg klarer ikke å tyde sånne ultralydbilder. Han satte igang med å måle, den målte 6*5*4 cm, mest sannsynlig er det en cyste og mest sannsynlig er det en vanncyste. Oki...tenkte jeg, har aldri hatt en cyste før, men var den ikke litt stor? Legen sa at den var stor nok til at jeg kjente meg fremtung og at det også kunne være grunnen til at jeg hadde vondt i ryggen. Den trykker visst på ting inni der. Vel, ny time om 14 dager for å se om den har minsket, hvis ikke er det inn på sykehuset.

Først ble jeg litt satt ut, ikke gøy å vite at jeg har en liten ball inni der. Men etter å ha brukt dagen til å tenke på, så er det jo bra at det er noe som kan forsvinne. For når dette forsvinner, vil jeg føle meg bra igjen. Det er positivt det.

La oss annta at det er en vanncyste, jeg vet at de kan sprekke og at det gjør sinnsykt vondt. Jeg skal stå i det. Kanskje det blir som å føde....helt  forferdeligtnår det står på, men for en glede etterpå?

Så jeg har vært litt stille og rolig i dag, men jeg tar ikke av. Nå har jeg nemmelig vært og kjøpt is og chips som jeg snart skal trykke i meg, fordi jeg kan syns litt synd på meg selv i dag. Men bare i dag....

Jeg skriver mer om utviklingen her

 

Lillk

Mødre nekter barna samvær med far , sitter på ræva og håver inn penger fra staten. Ref til Likestilling for fedre på fb.

bidrag-1959353-7-1456922724325.jpg
Dette bildet er hentet fra fb siden
 

 

Nå lar jeg meg provosere her, det er noe jeg skjelden gjør men her må jeg si noe. Jeg er har vært alene med barna i 14 år snart og jeg har sittet og håvet inn ustanselig fra statens pengesekk. I tillegg har jeg kjørt min eks sin økonomi på ræv i form av kraftig barnebidrag som jeg nesten har fastsatt selv. Ikke rart det er synd på far. Far får all verdens sympati og mor blir svertet for alt det er verdt. Det er bare bra å kjøre mor ned i elendigheten samtidig som hun nekter far samvær.

Tror dere virkelig det er sånn?? 

Da tror jeg dere må gå litt inn i dere selv og tenke. Far har faktisk rettigheter her, ingen mor kan nekte barna samvær uten grunn. Da kommer staten inn og sier at vi skal mekle oss til en samværsavtale. Blir man ikke enig der kan vi gå til retten. Går man til retten blir alle sider ved mor og far belyst og samvær fastsettes av dommeren. Den vanlige årsaken til uenighet med retten er å kalle hverandre sosiopat eller psykisk syk , om retten tar hensyn til dette blir det oppnevnt en psykolog som skal vurdere. Barna blir også dratt inn i retten, alene prater de med en dommer og med en psykolog til stede. Her har alle parter rett til å prate og eller bli avslørt. Skole og barnehage kan også opplyse om barna yttrer ønsker eller har problemer med med mor eller far..............les mer her

Lillk

Kjenner på at det er litt flaut å skammelig å være så åpen om d å bli eldre. Av alle ting jeg kunne blogget om så er jeg hun som blogger om overgangen. Hun som blogger om å bli eldre. Hun som blogger om å ha voksne barn.

Men....akkuratt dette opptar meg og kommer til å oppta meg i lengre tid, for det er livet mitt nå. Jeg må være ærlig med meg selv og mine omgivelser. Det kler meg veldig lite å late som.

2-1959353-8-1455296409205.jpg

Alt dette begynte for 3 år siden nå. Det var begynnelsen på sommeren og jeg hoppet i bikinien. Da merket jeg det..........jeg hadde fått en ekstra valk rundt hoftene og magen var seget litt lengre ned. Panikken slo meg, les mer her.

Lillk

Jeg gir meg over ....tenk at en bitte liten blogger som meg ble fanget opp av ukebladet Hjemmet. Jeg blir beæret og ydmyk på samme tid. 

Grunnen til at de fanget meg opp var at jeg er veldig ærlig og oppriktig i min blogg. Jeg skriver nemlig mye om min begynnende overgangsalder og hvordan det er å ha nesten voksne barn.

2.thumb.JPG.fc2862bbc43ba2c707cadb9cb885

Jeg satt og prartet og pratet og pratet i 2 timer i strekk, jeg hadde visst litt å si. Det har vært et bevisst valg og skrive om overgangsalderen, jeg har savnet en sånn blogg selv, men ikke funnet noen. Føler at dette temaet ennå er et tabu, det skal ikke snakkes om. Vi føler oss gammle og at livet begynner å gå over.

Selv har jeg valgt å se det på en annen måte, jeg vil kontrolere meg seglv og ikke la meg bli styrt av alle endringene.

Interesert i å lese mer? Klikk inn på bloggen min http://lillsele.blogg.no/

Lillk

Dette innlegget skrev jeg når jeg hadde gått i 7 dager, jeg var ganske fortvilet og forstod lite. Men det er håp, nå er jeg på dag 19 , Les mer her http://lillsele.blogg.no/ under Gå prosjektet.

 


I dag var det ikke gøy en eneste plass. Det var fillen så tungt og jeg kjendte jeg måtte konsentrere meg om å bare sette en fot forann den andre. Men.....jeg gjenomførte, kanskje til og med litt raskere. Full konsentrasjon!
26 min i dag.
Noe skjer i kroppen min, for den er helt på tur. Jeg trener ikke for å gå ned i vekt, men jeg trener heller ikke for å gå opp i vekt. Denne uken har jeg spist lite og vanlig, men har gått opp 1,5 kg. What?? Finnes det en logisk forklaring på dette? Jeg er meget fornøyd med den vekten jeg har så er det sagt, men jeg vil da ha DEN vekten jeg har, skjønner.
Nå har jeg gått og svette en hel uke, har vært andpusten og hjertet har pumpet. Jeg har vært veldig fornøyd med meg selv. Men jeg må si det var litt demotiverende å se på vekta. Selv om alle sier vi ikke skal bry oss, så gjør vi faktisk det.
Noen som vet?
1959353-10-1441618115964.jpg

Stor klem.......Lill

#husmortrim #treninbg #gå #tur #inspo #husmor #kvinne40+

http://lillsele.blogg.no/

Lillk

Går for min sønn


Hvorfor begynte jeg å gå akkuratt nå? Samtidig som min eldste sønn flyttet til Estland? Det er ikke helt tillfeldig.
1959353-11-1441878318586.jpg

 

 



Som jeg har nevnt tidligere har vi mange tøffe tak i heimen, vi er stadig i beredskap for at ting skal skje, og tro meg de skjer. Min sønn var bekymret for oss. En stund før han reiste hadde vi en samtale der han utviste stor bekymring for oss, han syns det var litt urettferdig at han skulle reise mens vi satt igjen med alt. Jeg tenkte en stund på dette. Hva kan vi gjøre for at han skal slappe av og ha et godt år. Går det dårlig med oss, går det dårlig med han, sånn skal det ikke være.
Jeg hadde en samtale med min datter ang dette, hva kunne vi gjøre for å holde oss psykisk oppe? Da kom vi på at vi kunne være aktive, for det har vi hørt mange ganger, at fysisk aktivitet er bra for psyken. Jeg ville gå og min datter ville jogge. Så vi gjorde en avtale, meg og hun. Om jeg gikk en dag , skulle hun jogge og om hun jogget en dag , skulle jeg gå. Det startet det hele. Hun har jogget hver dag og jeg har gått hver dag.
Humøret i hjemmet har steget, både meg og min datter er litt sjokkert over hvor glade vi er. Vi sier at vi trener for sønn og bror. Min sønn uttalte veldig overrasket...her reiser jeg og dere har det bedre enn før. Det er for at han skal slappe av og kose seg max dette året. Vi er jammen en flott familie som støtter hverandre fullt ut.
Jeg merker ikke så mye på kroppen ennå, uten at jeg har gått opp i vekt, fortsatt trett og sover mye. Men humøret har steget mange hakk etter bare noen dager og vi har mye latter hjemme. Må bare nevne min andre sønn. Han er en type som suller i sin egen verden, har lange dager på skolen, jobber og har kjæreste. Han er nesten ikke hjemme og han trives med det. Det vil si , han er alltid hjemme til middag, he he. Han har blitt en fantastisk fin fyr, har masse omsorg og empati og jeg ser at han vokser opp til å bli en flott mann.
Kan en mor be om mer?
1959353-11-1441878360974.jpg
1959353-11-1441878387580.jpg

 


Med det i tankene tok jeg på meg YOLO skjorten min og gikk ut. Jeg var motivert og gikk som pokker. Opp og ned, opp og ned. Gikk i 40 minutter i jevn rask gange og holdt på å dette inn døren. Sliten men stolt.
Dette hadde jeg ikke trodd for 10 dager siden, da slet jeg med 15 minutt. Tror det er lurt å ikke gå hardt ut, men å øke litt etter litt. Men klarer jeg 40 minutter til dagen, tror jeg at jeg skal være veldig fornøyd.
Kan jeg kan du, sånn helt seriøst, så få på deg skoene.
Superdupersliten Klem ........Lill

Følg alle dagene her http://lillsele.blogg.no/

#husmor #husmortrim #gå #gåtur #trening #over40 #husmorblogg

Lillk

Dag 6/tok meg en banan.....


.....før jeg gikk og sjekket en ny rute i dag.Det var noe nytt, det var ikke en hel banan heller, men jeg spiste vertfall. Ruten er litt lengre lengre og litt brattere bakke. Tok med meg kamera i dag siden det er søndag, så turen ble litt hakkete, men god. Nå har jeg gått i 6 dager , humøret er bedre men jeg er like trett. Litt av hensikten med å prøve å komme i form er at jeg ikke skal føle meg så trett hele tiden. Jeg sover fortsatt middagslur, så jeg er litt skuffet der. Men , jeg har bare holdt på 6 dager. Håper jeg merker noe snart på kroppen.
Jeg har lovet meg selv en ting om jeg fortsetter etter 30 dager og det er treningstøy. Ikke noen bombe at jeg ikke eier treningstøy. De flotte fancy nikeair skoene jeg går i er min datters. Hun fant seg ikke til rette i de, så jeg fikk de, jeg syns de er kanongoe å gå i.
Gåtid i dag 30 minutt.
Få på deg skoene og gå i vei!!!!
Her er noen bilder fra turen

1959353-11-1441535453714.jpg

1959353-11-1441535486703.jpg

1959353-11-1441535521563.jpg

1959353-11-1441535544635.jpg

God søndagsklem...Lill http://lillsele.blogg.no/
Følg meg på gå prosjektet

Lillk

GÅ prosjekt

Jeg har startet et prosjekt på bloggen min http://lillsele.blogg.no/, hvor jeg har forpliktet meg til å gå i 30 dager for å se om jeg får en helseeffekt av det.
Jeg tror jeg er den mest utrente personen i Rogaland, så det å begynne å gå trene er noe helt nytt for meg.
Jeg er nå på dag 3 og jeg blogger hver dag om hvordan det har vært. Folk har hengt seg på både på facebook og på bloggen og vi går "sammen".
For min del går jeg ikke for å slanke meg, men fordi jeg er i veldig dårlig form.

 

Kom og bli med å gå, heng deg på. Dette er spennende. Skriv om dine erfaringer om du er med.

 

http://lillsele.blogg.no/

Lillk

En liten oppdatering fra meg

Den stygge skilsmissen

 

Jeg skulle gjerne rukket ut en hånd til deg, jeg skulle gitt deg en klem og sagt at...det går greit. Selv om du føler at livet som du kjenner det er slutt, selv om du føler du har mistet alt....så går det greit. Du må ta det i ditt eget tempo, ikke i din mor og fars og venners tempo, men i ditt. Du må gråte dine tårer, helt til de tar slutt. Du må få ut ditt sinne, til det ikke er mer å hente. Men ta det i ditt tempo.
Min skilsmisse var stygg, veldig stygg.
Første som slo meg var vanntro, jeg kunne ikke tro at min mann kunne gjøre sånn mot sin egen familie. Så gikk jeg inn i ingenmannsland, der var jeg en god stund. Deretter kom tårene, så sinne. Jeg fikk gode råd av familien, men da ble jeg bare irretert, de var ikke i sorgen, det var jeg. De kjendte ikke dette langt inn i hjerte, det gjorde jeg. Jeg måtte ta det i mitt tempo. Har du barn i en sånn situasjon, kommer barna sin sorg først, så din. ......les mer her

 

Jeg hadde ikke trengt å ta til tårene



Uansett rød og gul flekk på øyet mannet jeg meg opp og gikk i banken i dag. Jeg hadde et kinkig spørsmål til banken og for å spørre om dette måtte jeg gi av meg selv. Gikk til kassen og satte meg ned. Nå skal du høre her, jeg har en kinkig situasjon. Damen så litt strengt på meg som om jeg skulle spørre om penger, jeg kjente tårene presse på. Du ser , fortsatte jeg. Min datter har ingen kontakt med sin far, jeg var i banken for et år siden og spørte om hun kunne få minibank kort, men siden vi har delt foreldrerett så må dere ha begge sin underskrift. Nå er ikke faren å få tak i og min datters største drøm er å få kort, hun blir 15 om et halvt år og du vet jo hvordan det er. Jeg trakk pusten. Så, jeg lurte på om jeg kunne opprette en konto i mitt navn og få kort på den, slik at min datter kan ha et kort til hun blir 15. Jeg gjorde et lite snufs. Det hadde betydd så mye. Ferdig nå.......les mer her

Lillk

Jeg er fattig


Pr defenisjon er jeg fattig. Jeg det økonomiske ansvaret for 4 personer, meg og mine 3 barn. Jeg har en liten uføretrygd.

1959353-12-1437411754257.jpg

 

 


Føler ennå at dette temaet er tabu, ingen orker å høre om mennesker som er fattige. Kanskje vi er litt til bry for andre? Jeg vet jeg ikke er alene om å være fattig og jeg vil fortelle hva det innebærer for meg.
Hver krone skal snus og vendes på, hver tomflaske skal spares på. Hver handletur skal planlegges og er det billigmerker å kjøpe blir det kjøpt. Vi går aldri på restaurant, eller eventer. Vi går aldri på kino og barna går ikke på fritidsaktiviteter som koster penger. Det jeg har av møbler og hvitevarer i huset har jeg fått av familien, enten nytt eller brukt. Selv går jeg aldri ut bå byen eller unner meg noe sosialt. Skulle jeg klare å legge bort litt penger går det til klær og sko til barna............mer om saken her http://lillsele.blogg.no/

Lillk

Jippi, snart ferie

Tjo hei, det nærmer seg ferie, gjett om jeg gleder meg. Jeg tar med mine 3 barn og reiser til Brcharest, Romania.
Vi pleier å reise til en storby i Europa en uke i året. Der går vi og bare suger inn alle inntrykkene som sitter igjen for resten av livet. Litt shopping blir det også selvfølgelig.
Siden mine barn er store nå (20,18 og 14) er jeg overlykkelig for at de ennå vil bli med meg alle sammen. Men de sier at det er gøy og at det er fint å være med familien.

 

Jeg kommer til å lage reiseblogg her http://lillsele.blogg.no så følg med.

 

God kveld til alle sammen

Lillk

Flokkmentalitet

Er vi mennesker .......eller sauer? I mitt hode er vi sauer som går i flokk og gjør akkuratt som lederen befaler.

 

1959353-11-1435773365309.jpg

 

Ledere finnes overalt, på skolen, i vennegjengen, kjendiser og bloggere. Om en leder ser bra ut med blondt hår så farger hele flokken håret blondt. Har en leder på seg noen flotte klær, da kjøper flokken likt...............mer her http://lillsele.blogg.no/1435773549_er_vi_mennesker.html

Lillk

Hvordan har du det?


Ja , jeg vet du har det bra, men hvordan har du det egentlig? Bak fasaden? Inni deg selv?

1959353-10-1435691784645.jpg (bilde fra google)

Et vanlig spørsmål når vi treffer kjendte er å spørre om hvordan du har det. Vi svarer høflig, bare bra. Er dette en tillært frase, eller er det fordi vi er svært overfladiske? Er det sånn at vi forventer et positivt svar og haster videre på neste samtaletema?
Vi opplever å kjendiser som står frem med sine store og små problem og vi sluker det rått. Vi syns de er tøffe som står frem og vi beundrer dem. Støtten er meget stor i både media og på personlige meldinger, på facebook blir historien delt og delt. Vi følger med for siste nytt om hvordan det går , etter de var så åpne og fortalte. Det blir en stor snakkis blandt oss vanlige folk. Vi bryr oss......mye.
Men vil du høre hvordan jeg har det .....nei...egentlig ikke. Du har ikke tid eller gidda til å høre etter. Du har nok med deg selv. Tenk om vi alle skulle gå rundt og fortelle hvordan vi har det, det hadde vel blitt kaos. Tenk om vi skulle brydd oss med alle som sliter, off, det hadde tatt på rent følelsemessig. Tenk om alle som kjenner hverandre, viste mye mer om hverandre, hva hadde vel ikke det gjordt med oss.
Kanskje er det like greit av vi svarer at vi har det bra og sette opp en fasade av lykke rundt oss. Så kan vi heller gå hjem å gråte, bli stått, missbrukt, være fattig, ikke ha mat,drikke alkohol og ligge sammenkrøpet i en ball av fortvilelse. Heller det , en å si hvordan vi har det, tenk for en katastrofe det hadde blitt.

 


mer på bloggen http://lillsele.blogg.no/

Artikler fra forsiden

×