Det er blitt kveld i Oslo. Sjølv om sola framleis gjer sitt beste for å skine gjennom eit tjukt og grått skylag, så er det faktisk leggetid for vesle Elias. Sigrid byssar og lullar for å få veslemann til å sove medan eg sit i stova og nyt fascinasjonen over at det er både sol og torevêr på same tid. Og regn, då.
Dei siste dagane har vore heilt latterleg dårlege. Det å reise tilbake hit utan å vite kortid eg får sjå han eg er glad i igjen fekk meg til å bli stressa, miste nattesøvnen og tenke
På laurdag fekk Ingvil sin Kristian, og Kristian si Ingvil og dei kyssa på kyrkjetrappa og vi andre hadde kledd oss i finstasen.
Med kort og gåver drog vi av garde til grendahuset på Lote. Av oss fekk dei kamerastativ og objektiv.
Bordet var dekka av brura sjølv, og eg er rett og slett berre kjempeimponert over kor flott det var!
Etter middagen, som var sosakjøt, med is og friske bær til dessert, var det tid for mimring på storskjerm og kaker og mykje anna godt. Thomas hadde brygga k
I en uke og litt til så har jeg irritert meg over det forbaskede taket som lekker. Men nå er det ikke så irriterende mer faktisk.
Vi har fått tak i blikkenslager som skal fikse det så snart som mulig, og vi har snakket med banken og fått klarsignal til å begynne å fikse kjøkkenet.
Vi hadde tenkt å ha kjøkken fra Sigdal, men prisene var ganske avskrekkende, så vi så på andre leverandører, og valgte til slutt Norema
Gleder meg veldig til Oktober nå! Kommer vel til å ha helt bakedilla eller
Hva bytta vi snowboardet mot? Hvor er Fredrik? Hvorfor var det kø utafor Bislett stadion den 9 august?
I den siste tiden på bloggen så har det vært fler spørsmål enn svar, men nå faller puslespill-brikkene endelig på plass.
Dette er:
http://www.youtube.com/watch?v=aRl6WfgyxKU
(NB! Anbefalte innstillinger for denne videoen er høytallere eller høretelefoner. Gjør oppmerksom på at det hele er filmet med et mobilkamera så dårlig lyd, lys og bilde forekommer.)
Byttehistorikk:
By
I bunadar og penkjolar (eller dress då, på gutane) møtte 100 nye veterinærhøgskolestudentar opp i festsalen i går. Med klaverspel, taler og portrettavduking vart vi immatrikulerte på høgskolen slik tradisjonen har vore i mange, mange år. Det er jo litt fint med ein ordentleg seremoni som ei markering av starten på nesten seks års studie.
Her er årets nye veterinærstudentar! Eg står heilt til høgre nest bakerst. (Foto: Aina Myklebust)
Rett etterpå drog eg av garde til Gardermoen. Der hadde
Eg deltek på Økonomisko sin konkurranse no, der ein kan vinne gåvekort på 5000,- .
Det kjem jo alltids godt med, så ta gjerne turen innom og legg att ei stemme! Kanskje vil du delta sjølv òg?
Om du ikkje kjenner att skoa, så er det desse, frå UFF i april. <3
I går merket vi at det drypper godt fra taket. Akkurat rundt skorsteinen. Vi trodde det var feiern som var her på torsdag som hadde kommet i skade for å rive av murpuss med utstyret eller noe, men når han kom og sjekket så han at dette var en gammel skade siden den biten vi så på taket i går kveld tydeligvis hadde ligget der en stund.
Og det er jo ikke noe forsikringssak heller. Så nå blir det til å prøve å fikse murpussen, og håpe på at vi ikke trenger å fikse så alt for mye på taket
M
Vel heime på Eid var første post på programmet sjølvsagt å helse på Thomas, som var på jobb. Og før eg visste ordet av det fekk eg sjølv besøk der!
Far, mor og bror til Balder i eit forrykande tempo. Slikt blir ein utan tvil glad av!
Om kvelden kunne vi endeleg sove i same seng att og vere kjærastar slik som det er meininga at verda skal vere. Det er jo ikkje noko stas å bu langt vekke...
Så, medan Thomas var på jobb laurdag òg, drog eg ut på fjorden saman med Siggen, Kristian og Torj
Brått kom regnet. Dei siste tjue minutta før midnatt må drøyast så eg ikkje blir liggande vaken heile natta (det er rart med det, men det skjer alltid viss eg legg meg for tidleg), og då finst det berre ikkje betre lyd enn plaskande regn.
I går vart alle vi førsteårsstudentane (larvane) ved NVH kidnappa av sisteårsstudentane (kandidatane). Det var tid for eit særs tradisjonsrikt opplegg som involverte mange rare ting som eg eigentleg ikkje veit om eg har lov til å snakke om eingong. Nemleg la
Må bare få ut irritasjonen før jeg prøver å ringe opp igjen for tredje dag på rad...
I forgårs skulle dyrlegen ringe meg. De har fått svar på urinprøvene til katten min, men de hadde ikke tid akkurat da jeg ringte. De skulle ringe opp igjen i løpet av dagen.
Dagen gikk, og ingen telefon. Så jeg ringte opp igjen i går. Da hadde de heller ikke tid, for dyrlegen stod og opererte visstnok. Men de lovet at han skulle ringe tilbake igjen før klokka 4 altså!
Men gjorde de det? Nei... Og nå si
Tenk når Thomas kjem på besøk og vi berre kan gå eit par minutt utfor døra og finne dette. Grusvegar og snirklande stiar og ingen hus eller bilar å sjå. Då blir det nesten greitt å bu i by.
For ein gongs skuld er kaffikoppen med som selskap på måndagskvelden. Det blei kanskje litt bakfram i dag, sidan eg heilt klart kunne hatt behov for litt koffein til å vekkje kroppen før skuletid (før eg kom meg heimafrå hadde eg allereie prøvd å forlate mobilen i kjøleskåpet og brødet i papirsøpla, og eg trur kanskje eg såg Linnea Myhre på trikken, utan å vere spesielt sikker på at det var ho. Når eg no er inne på det trur eg eg så Sondre Lerche her ein dag òg, men det er eg i alle fall ikkje s
I dag er det søndag og barn og mor sitter i hver vår sofa ennå, og bare nyter livet og slapper godt av.
Vi skal snart UT UT UT og nyte litt sol og varme. Ervell mer høst i luften men er no 18 grader i skyggen og det kan man IKKE klage på.. Ikke her på landet ihvertfall (ikke at landet har noe med saken å gjøre..)
I hodet mitt kverner det masse tanker. Får jeg jobb, så vi slipper å flytte på oss, det er vell den største tanken oppi der, og jeg får ikke helt slappet av med tankene.. Men når
I går var det hyttetur og min tur til å vere med på fadderveketing. Det var eigentleg veldig kjekt, med artige oppgåver og god mat og folk å prate med, men sidan der var så få sengeplassar tok Eirik og eg turen nedatt litt utpå natta.
Og det kan eg visst vere veldig glad for at vi gjorde, for kroppen er definitivt ikkje nøgd med gårsdagens aktivitetar! I tillegg til eit par digre (men likevel temmeleg ubetydelege) insektstikk og diverse små blåkular, har eg nemleg kasta opp jamleg i heile dag
Det fortalte han meg etter å ha ledd høyt når han leste dagens nettaviser.
Han la nemlig merke til denne artikkelen i dagens VG
Vet ikke helt jeg altså... Greit nok at jeg har en gammal Volvo, men den er liksom litt for god til å oppfylle ønsket hans
Men det hadde jo vært en tanke da... Bli slept hjem av NAF-bilen for så å komme til dekket bord og liljedekorert terrasse Ingen tvil om at det ville vært uforglemmelig! :gjeiper:
Men nå er det tid for å bruke litt tid på mannen og nyt
Å bli vekt av sola som skin gjennom gardina, og stå opp når kroppen er klar for det.
Ta ein herleg dusj og etterpå gå berrføtt med nyklipte tånegler.
Finne vitnemåla sine i postkassa og bli helst velkommen av ein fantastisk koseleg nabo i andre etasje som ler så hjarteleg at ein blir heilt glad på innsida av det.
Grine litt av heimlengsle når kjærasten sender markjordbærbilete frå morgonturen med verdas finaste Balder, og på same tid vere glad fordi ein ikkje er den einaste som er full
Savner sønnen min sååååå innmari når han er hos bf... I går kveld når jeg skulle legge meg fikk jeg knapt sove.. I dag har jeg sett han en litt da, og det er sååå godt.. Men gruer meg så innmari til natta igjen. Det gjør vondt i hjertet mitt... Han virker som han har det godt hos pappan sin da, det er jeg glad for <3 Gleder meg så innmari til etter jobb i morgen for da skal jeg hente han og han skal være her i 5 dager, kose kose kose kose ja..
Etter svært lite søvn natt til måndag sto eg opp grytidleg og tok turen til sentrum saman med "m brella"-en min.
Sidan eg var tidleg ute gjekk eg heilt frå Jernbanetorget til veterinærhøgskulen. Så lenge eg gjekk, og av og til måtte sjekke kartet for å vere sikker på at eg ikkje hamna feil, følte eg at eg hadde kontroll på nervane. Men plutseleg var eg framme. Inne i gangen var det allereie kome litt folk, og eg følte meg som ein raring som ikkje turde å seie noko meir enn "hei", medan dei
Da er det straks gått en mnd siden sist, og tiden har gått fort. Med meg går det bra. Tøft når barnet er hos bf, men jeg får da gjort ting som jeg sparer opp til den tiden jeg er alene her..
Har egentlig mye på hjertet men kjenner jeg liksom ikke helt klarer å sette meg ned å tenke over hva jeg føler og tenker.. Kjenner bare jeg vil gå videre og komme meg OPP og i jobb... Hadde det bare vært "lett" å få seg jobb her jeg bor så.... En av ulempene av å bo på en liten plass... Ikke vil jeg pend
Nå har jeg prøvd i ca. 3,5 time å få tak i den syke pusen, men ingen hell enda. Har snakket med dyrleger, og har valgt ut en somvar svært behjelpelig. De vet at jeg kommer en eller annen gang, og de skulle behandle det som et akutt tilfelle. Heldigvis! Godt å endelig bli tatt på alvor når en beskriver alle symptomer og mistanker rundt hva som er galt
Ellers så er det barnehagestart for jenta i morgen, og det er mye som skal gjøres. Merking av klær, finne frem dyne og et regntrekk som passer
Fem bilete, eit par mailar og ei hyggjeleg telefonsamtale var alt eg hadde fått då eg takka ja til å flytte inn hjå Silje. Trass i alle åtvaringar fekk den kjekke stemma frå Sykkylven meg til å ta sjansen på ei usett leilegheit. Og det er eg glad for!
For det første er Silje her. Ho er snill og fornuftig og praten flyt lett over vafler og kaffi og smoothie, vegetarlasagne og raudvin, lapskaus og bykart. Vi har allereie rukke å treffe vener over ein halvliter og eg fekk pakke vekk Thomas-sakn
